og temaet har siden vært gjenstand for flere utredninger.
for prioritering, kan det dermed i enkelte tilfeller åpnes for bruk av mer kostbare behandlinger for «klinisk eksepsjonelle» pasienter, dersom behandlingen er av særskilt nytte og kan gi pasienten flere gode leveår. Det nye dokumentet tar for seg flere sider ved prioriteringer mellom ulike pasientgrupper, behandlinger og legemidler – men hovedprinsippet er likevel den samme: Målet er å sikre «størst mulig helsegevinst i befolkningen innenfor helsetjenestens økonomiske og juridiske rammer», gjennom gode retningslinjer for hvordan prioriteringer skal tas i hele helsetjenesten. Videreutvikling av arbeidet Den nye prioriteringsmeldingen har vært gjenstand for diskusjon i flere deler av helsesektoren siden den ble lagt frem. Blant områdene som trekkes frem i meldingen er endringer i prosessene for godkjenning av nye medisiner i Norge. I Hurdalsplattformen ble det løftet som et viktig utgangspunkt for prioriteringsmeldingen at det norske helsevesenet skal sikres god tilgang til legemidler og holde tritt med den medisinsk- teknologiske utviklingen. Terje Rootwelt, leder av Beslutningsforum for nye metoder – det statlige organet som vurderer og godkjenner nye behandlingsmetoder og legemidler i spesialisthelsetjenesten – mener den nye meldingen bygger godt på tidligere arbeid på prioriteringsområdet. Samtidig videreutvikler den arbeidet på flere viktige satsingsområder: - Jeg oppfatter at den nye prioriteringsmeldingen ikke er et brudd, men en videreutvikling av arbeidet som allerede er gjort på prioriteringer. Det er bred enighet om kriteriene som Norge har hatt i lang tid – nytte, ressursbruk og alvorlighet. Det er bra at disse videreføres, men samtidig må enkelte ting forbedres – og det har man gjort med et tydeligere fokus på rettferdig prioritering, sier Rootwelt. Det er bred enighet om kriteriene som Norge har hatt i lang tid – nytte, ressursbruk og alvorlighet. Det er bra at disse videreføres, men samtidig må enkelte ting forbedres – og det har man gjort med et tydeligere fokus på rettferdig prioritering. Terje Rootwelt, Leder for Beslutningsforum Rootwelt trekker frem at presiseringen av kriteriene for personellbehov ved behandlinger og vurderinger av klinisk eksepsjonelle pasienter kan få positiv betydning
Det var imidlertid mange uklarheter rundt hvordan retningslinjene skulle anvendes i praksis i de tidlige årene. Solberg-regjeringen startet derfor arbeidet med å konkretisere og innarbeide prinsippene for prioriteringer i helsetjenesten, noe som resulterte i stortingsmeldingen Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering (2016). Et av de viktigste resultatene av prioriteringsmeldingen var å fastslå tre grunnleggende kriterier for prioriteringsbeslutninger som fortsatt gjelder i dag: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Kort forklart vurderes tiltak i helsetjenesten ut fra en samlet vurdering av disse tre kriteriene: Jo større nytte eller helsegevinst et tiltak har, og jo mer alvorlig tilstanden til pasienten er, desto høyere ressursbruk kan aksepteres. Samtidig ønskes det at tiltak som krever mindre ressurser, prioriteres fremfor tiltak som legger større beslag på helsetjenestens ressurser. Disse prinsippene legges til grunn i alt fra hvilke pasienter som blir prioritert til behandling, til hvilke behandlinger og legemidler som godkjennes og tas i bruk i Norge. Målet med kriteriene er, til syvende og sist, å skape mer forutsigbarhet i prioriteringsbeslutninger og sikre at helsetjenestens ressurser brukes på en bærekraftig og effektiv måte. Rettferdighet for alle Ønsket om å utrede en ny prioriteringsmelding ble lagt frem med målet om å revidere retningslinjene for å sikre mer rettferdighet i helsevesenets prioriteringer. Blant annet innebærer dette at prioriteringene baseres på vurderinger som skal sikre likeverdig og rask tilgang til gode behandlinger, uavhengig av hvilken pasientgruppe man tilhører. Endringene reflekterer et større fokus på å balansere vurderingene av nytte og kostnadseffektivt på samfunnsnivå – «mest mulig helse for helsekrona» – opp mot behovet for å ivareta mindre pasientgrupper og enkeltpasienter med alvorlige sykdommer og behov for persontilpassede behandlinger. Dette betyr at beslutninger om hvilke behandlinger og medisiner som skal tas i bruk, også må ta hensyn til hvor alvorlig sykdommen er for den enkelte pasient. Selv om en pasientgruppe som helhet ikke oppfyller kriteriene
15 Lymfekreftbladet 3/2025
Made with FlippingBook Digital Publishing Software