for pasienters tilgang til nye behandlinger. I tillegg skal det gjennomføres en utredning for å justere den såkalte alternativkostnaden – beløpsgrensen som avgjør hvor mye samfunnet kan være villig til å betale for blant annet kostbare legemidler. Disse endringene åpner for flere individuelle pasientvurderinger og gjør det mulig å vurdere alternativer for pasienter med behov for tilpasset behandling. Videre skal Beslutningsforum styrkes med økt brukermedvirkning, blant annet gjennom innføringen av to faste brukerrepresentanter fra pasientforeningene. Dette gir pasientene en tydeligere stemme i beslutningene om hvilke medisiner og behandlinger som tas i bruk i det norske helsevesenet. Store forventninger Et område som har skapt diskusjon i forbindelse med den nye prioriteringsmeldingen er vektleggingen av økonomiske hensyn i prioriteringsmeldingen. I en uttalelse advarer Legeforeningen mot at økonomiske hensyn skal få for stor betydning på bekostning av faglige vurderinger og pasientenes behov. Meldingen presenterer blant annet flere forslag til hvordan å regulere innkjøp og bruk av legemidler, samt hvordan helsevesenet kan redusere kostnader på dette området. Administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), Leif Rune Skymoen, reagerer med skuffelse på prioriteringsmeldingen og mener regjeringen ikke svarer til forventningene. - Vi hadde store forventninger til prioriteringsmeldingen – den medisinske utviklingen går raskt, og det har vært en forventning at Norge skal være et land som tar del i denne utviklingen. Da må vi ha systemer som gjør det mulig å ta i bruk nye legemidler raskt, sier Skymoen. Men det som kom, forteller Skymoen, var et omfattende sett med rammer for hvordan legemidler skal prioriteres – og hvordan kostnadsbesparelser skal gjennomføres på dette området. - Det vi reagerte på i den nye prioriteringsmeldingen, er at kravene til prioritering ikke gjelder hele helsetjenesten. 24 av de 39 forslagene i meldingen omhandler krav til legemidler – men samtidig vet vi at legemidler kun står for 6-7% av de totale kostnadene i helsetjenesten. Vi mener at det ikke er bærekraftig å
kun stille krav om kostnadseffektivitet til legemidler, stadfester Skymoen.
Vanskelige prioriteringer Skymoen mener dette fokuset kan gå på bekostning av å oppsøke andre besparelser i resten av helsevesenet. - Vi mener dette er en tapt mulighet. Legemidler er noe vi allerede har særdeles god kontroll på i Norge. Det er strenge krav til kostnadseffektivitet, og Norge har blant de laveste legemiddelprisene i Europa, forteller Skymoen. 24 av de 39 forslagene i meldingen omhandler krav til legemidler – men samtidig vet vi at legemidler kun står for 6-7% av de totale kostnadene i helsetjenesten. Vi mener at det ikke er bærekraftig å kun stille krav om kostnadseffektivitet til legemidler.
Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)
- Risikoen er at man ender opp med å gjøre feilprioriteringer på bakgrunn av dette, for eksempel ved å ikke innføre legemidler som burde vært tatt i bruk – legemidler som er viktige for pasientene og for helsetjenesten. Samtidig påpeker Terje Rootwelt hvor krevende det er å balansere ønsket om størst mulig helsegevinst med de økonomiske rammene som helsevesenet må forholde seg til. - Målet er å sikre størst mulig helsegevinst innenfor de rammene som vi har – og det gjør prioriteringer krevende. Vi bruker i dag 6% av våre samlede midler på legemidler, og det nivået har ikke gått ned. Noen mener vi burde bruke mer, men legemidler har fortsatt like høy prioritering som tidligere, forklarer Rootwelt.
Han understreker at systemet for prioriteringer i det store og hele er godt innarbeidet og forankret.
- Slike avveiinger er krevende, men det er bred enighet om at vi må foreta disse prioriteringene. Det innebærer beslutninger som ikke alltid er like populære, men de grunnleggende prinsippene står fast, sier Rootwelt.
16 Lymfekreftbladet 3/2025
Made with FlippingBook Digital Publishing Software