V i møter Tobias i skogen, har det gøy og trives i hverandres selskap. Etter at vi har tatt noen bilder av dem i aksjon, opplyst av bilens frontlykter, kjører vi i hver vår bil til leiligheten hans. Tobias kjører sin egen bil. I leiligheten byr han på pulverkaffe og en rekke interessante historier og refleksjoner. – Du skal få noe du også, Kompis, men du må vente litt. Legg deg ned, sier han til den lydige og lekne svarte labrador retrieveren. – Jeg gleder meg til å lage middag etterpå. Jeg er sulten. – Hva skal du lage, spør vi. hvor han trener hunden sin. Det er tydelig at de begge – Jeg vet ikke. Jeg fikk matkasse i går, fra Godt levert. Og så glemte jeg å forandre på bestillingen, så nå kommer det mat jeg aldri har hørt om før. – Å. Spennende, da. Da får du alle ingrediensene og en oppskrift? – Ja. Det koster skikkelig mye penger. Men det er godt.
Da vi planla intervjuet, var han i fire ukers arbeidspraksis. Men ut fra tilbakemeldingene fra arbeidsgiver regnet vi definitivt med at han skulle få fast jobb. Og det fikk han for noen dager siden. – Var du nervøs? Lurte du på om du kom til å få fast jobb når praksisen var ferdig, eller var du helt sikker? – Jeg sa til dem at jeg hadde vært overrasket om jeg ikke hadde fått fast jobb. – Du sa det som sant var. Den jobben fortjente du. Det ville vært sprøtt hvis de ikke ansatte deg. – Ja, jeg sa til dem før jeg fikk jobben at de ikke kom til å bli kvitt meg så lett, sier han med et lurt smil. Tobias og arbeidsgiveren følges opp av jobbspesialist Hanne Kluge. Hun bekrefter at det ikke var noen signaler underveis som sådde tvil om at han kom til å få fast jobb. Tvert imot. Vi spør ham hva arbeidsoppgavene hans er. – Jeg står på kjøkkenet, jeg. Og snakker.
30
Made with FlippingBook - Online catalogs