– Ja, det var en der som var litt streng og kjeftete. Da var det litt tung stemning under frokosten, og det var kjekt at han dro videre. Han er svært flink til å strikke, og begynte å selge produkter i en nettbutikk. Der fant vi bare ett par barnevotter til salgs nå. Tobias forteller at det ikke blir så mye salg der som han hadde tenkt, fordi folk ser jo det han strikker mens han holder på med det. Og så kjøper de det før han får lagt det ut for salg i butikken. – Vi har hørt at du solgte luer og annet du strikket til elever mens du gikk på skolen? – Ja, og nå har jeg begynt å få bestillinger på jobben også. Det er hyggelig, men det kan bli litt mye. På skolen måtte de hjelpe meg til å si nei. Jeg sa alltid ja når de spurte, så gikk noen bort til eleven og sa at «Tobias klarer ikke å strikke flere bestillinger nå». Så nå må de snart begynne å hjelpe meg på jobben òg. Det er ikke så lett å si nei. Han sitter og strikker i stuen. Det er sjelden at pasientene strikker
selv, men mange har strikket før. De synes det er hyggelig og beroligende å se at han strikker. Bruk av mobiltelefoner er derimot forbudt. Det er noe annet å se på at folk bruker mobiltelefonen enn at de sitter og strikker, sier Tobias. Strikking er beroligende. Men han klarer ikke å strikke og snakke samtidig hvis det er tema han er engasjert i. Hvis de spør ham om noe, legger han fra seg strikketøyet og prater med dem. Han understreker at det jo ikke er strikking som er jobben hans, det er bare noe han gjør mellom arbeidsoppgavene. Diagnoser Tobias vil ha frem at han ikke tror at han har utviklingshemming, men at han har utviklingsforstyrrelse. Nærmere bestemt autisme. Det har han hatt hele livet, men fikk diagnosen da han var 13 år. Først «uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse», men dette ble endret til «atypisk autisme». Mor er til stede under intervjuet, og vi henvender oss til henne for å få noen supplerende opplysninger.
33
Made with FlippingBook - Online catalogs