Tobias sier fortvilet at han jo har på seg jentedress. Fotografen var like uforstående, det stod fortsatt «Lene» i hans papirer, og det stemte ikke at det møtte opp en gutt. Da bar det rett ned på Kvadrat for å kjøpe rosa hettegenser. – Var det du som da ville ha rosa hettegenser? For å få det til å stemme, liksom? – Ja, for jeg hadde jo jentenavn. Da kunne jo ikke folk kalle meg gutt. Den rosa hettegenser ble like fullt raskt forkastet. For det stemte definitivt ikke med hvem han var. Folk som kjente ham så likevel den gutten han selv følte seg som, men det ble problematisk når han skulle vise legitimasjon som viste en helt annen person og kjønn enn det han fremsto som. Han ble ofte lei seg i slike situasjoner. Siden den gang har han fått hormonbehandling, og står på venteliste for to kjønnskorrigerende operasjoner. – Nå er det ikke noe problem. Når jeg forteller folk at jeg er født i feil kropp og skal ta operasjoner, spør de om jeg skal bli jente.
Tobias ler godt, og legger til: – Da er jeg på rett vei. Tobias og hans mor roser fastlegen
for god støtte og forståelse hele veien. Første møtet på
Rikshospitalet var også positivt. Legen spurte: «Hva skal til for at du skal ha et bra liv?». «Jeg vil hete Tobias», svarte han. «Det er enkelt i Norge. Nå kan endre navnet ditt på nettet, og skifte tilbake om du angrer». Alle andre hadde holdt igjen og kommet med motargumenter. Familien hadde ikke sett ham så lykkelig på mange år, som da han fikk den beskjeden. Det ble raskt et navneskifte. Han har stort sett møtt aksept for sine valg og opplevelse på hvem han er, men har dårlige erfaringer fra svømmehallen. Han husker en gang han måtte inn i damegarderoben, og en liten jente hvisket til moren sin: «Det er en gutt i garderoben». – Sprøtt. Så de ikke at jeg hadde pupper? Etter det har jeg ikke vært inne i garderober.
36
Made with FlippingBook - Online catalogs