Elevene i klassen var veldig positiv og støttende etter at han skiftet navn. Tobias tror at alt falt på plass for dem da, for de hadde jo lenge sett at han var veldig guttete. Det kom heller ingen negative reaksjoner fra noen i familien. Det har nok også bidratt til den tryggheten han i dag føler. Han har hatt litt ulike erfaringer på Rikshospitalet, hvor han ikke alltid har opplevd at de har hørt på ham og hjulpet ham slik han trengte. For en ukes tid siden møtte han legen han har hatt mest kontakt med, dagen etter at Tobias hadde fått fast jobb gjennom HELT MED. I tillegg kunne Tobias opplyse ham om at han hadde flyttet i egen leilighet og at han alene hadde ansvaret for hunden Kompis. – Da ble legen rørt. Han hadde jo sett meg mye sint og fortvilet gjennom mange år. Han hadde ikke sett for seg at jeg skulle få et så bra liv. Flere av legene på Rikshospitalet har vært veldig tilbakeholdne med å gi ham diagnosen og behandlingen han trengte. I tre år gikk han til
samtaler der, og opplevde at de ofte ikke tok ham på alvor. Tobias var rasende, og legen sa ved en anledning at han trodde at Tobias kom til å slå til ham. Det ville aldri ha skjedd, forteller mor, men han hadde all grunn til å være sint. De tok da kontakt med lege og sexolog Esben Esther Pirelli Benestad, som var villig til å overta behandlingen. Tobias ga også klar beskjed til Rikshospitalet: – Jeg sa: "Bank i bordet," og så slo jeg i bordet, med tårer i øynene. Så sa jeg: "Jeg vil snakke med sjefen." Og så sa hun at de ville bygge opp tillit til meg igjen. Jeg svarte "Jeg får ikke noen tillit av å snakke med dere når dere holder på sånn." Da fikk vi en telefon dagen etterpå, og så var det ordnet. Tre måneder etter fikk jeg diagnosen. Veien frem til diagnosen har vært veldig tøff, men etter det gikk det som smurt. – Så det ga resultater å være så klar og tydelig i tilbakemeldingen til dem? – Ja, Jeg er flink til å gi beskjed når jeg må gi beskjed. Jeg kan være ganske stille, men når jeg
37
Made with FlippingBook - Online catalogs