at helseforetak og kommuner ofte svikter barna våre på disse områdene. Selv om mange barn med autisme klarer seg fint på skolen, og på høyere utdanning, ser vi ofte at dette ikke fører til varig arbeid. Jeg skulle ønsket at NAV kunne opplyse oss om det antallet personer med autisme som har fullført videregående opplæring i ordinært løp og mottar uføretrygd. Det er mange verdier som sløses bort ved at det ikke er noe system på plass for å hjelpe de med høy utdannelse og autisme å bli en del av arbeidsmarkedet. Det er noen bedrifter som har spesialisert seg på å ansette personer med autisme, de fleste etter modell av det danske selskapet Specialisterne. I et foredrag sa Thorkil Sonne, som stiftet Specialisterne, at “mange tror vi er billigere fordi vi har ansatte med autisme. Vi er ikke billigere, vi er bedre.” De utnytter den evnen personer med autisme har til å få med seg detaljer, være nøye og følge rutiner i arbeidet. Det betyr
ikke at alle passer til å jobbe i en bedrift som Specialisterne, men samfunnet taper mye på hver person som kunne ha jobbet, men som ikke gjør det. Minst like viktig som samfunnsbidraget er at den enkelte arbeidstaker har god helse, trivsel og livskvalitet. Det er NAV og kommunene som har ansvar for at personer med autisme som kan jobbe får mulighet til det. De fleste bedriftene med varig tilrettelagt arbeid passer ikke for personer med normal kognitiv funksjon og autisme, dette må organiseres på en annen måte. Tilretteleggingen hjemme vil for mange være like viktig for å kunne stå i arbeid, og for noen enda viktigere, enn tilrettelegging av selve arbeidssituasjonen. Det er ikke for mye å forlange at de som har dette ansvaret ser menneskene de skal hjelpe fra et helhetlig perspektiv. Alle kan ikke jobbe, men det bør være flere enn i dag.
6
Made with FlippingBook - Online catalogs