Munn og mæle 3/2025

3/2025

28. årgang

Medlemsblad for Munn- og halskreftforeningen

«Tenk at det går an å bli helt frisk» Les mer på side 12.

Munn og mæle 3/2025 - 28. årgang

Bidragsytere i denne utgaven:

Munn og mæle utgis av Munn- og halskreftforeningen. Bladet sendes til alle foreningens medlemmer, til helsepersonell og til behandlings- og rehabiliteringssteder. Kontakt:  Wergelandsveien 1-3, 0167 Oslo Org.nr.: 988 679 143  22 53 52 35  post@munnoghalskreft.no

Bjørn Fjærli Munn- og halskreftforeningen, styreleder

Emma Bodman Munn- og halskreftforeningen, sekretariatet

 Facebook  Instagram

Design og layout:  Orgservice / Sofia L Peersen Redaktør:  Janicke Frostrad-Mathisen Forsidefoto: Agnes Ravatn  Line Omland Eilevstjønn Vi tar gjerne imot stoff og tips fra medlemmene og andre lesere. Send en e-post til post@munnoghal- skreft.no. Innsendte bidrag kan bli redigert og forkortet.

Alfred Mestad Rønnestad Munn- og halskreftforeningen, sekretariatet

Janicke Frostad-Mathisen Munn- og halskreftforeningen, sekretariatet

Genver Quirino Munn- og halskreftforeningen, sekretariatet

Innhold

3/2025, 28. årgang

Fra styreleder

Nye Metoder-seminar

Livet etter kreften

Portrett - Gleden i det sosiale

Statsbudsjettet 2026

Taleventiler ut av blåreseptordningen

Intervju med Agnes Ravatn

HPV-vaksinen virker

Lokalnytt

Likepersoner oversikt

LEDER HAR ORDET

Behandling utvikles

 Bjørn Fjærli  Tomy Hoang

MUNN OG MÆLE 3/2025

Vi nærmer oss jul og det er tid for ro og refleksjon. I høst hadde vi møte med våre likepersoner på Teams. Det er viktig å infor- mere og snakke med hverandre selv om det er på skjerm. Vi er et langstrakt land og kan ikke treffes fysisk så ofte. Dette på grunn av lange reiser og kostnader for foreningen. Vi hadde også et digitalt møte for lokalavde- lingslederne. Nesten alle deltok, og det var imponerende at dere alle har ordnet dere slik at mulighetene for digital kontakt er mulig. Digitale møter vil det nok bli flere av fram- over. Økonomien i foreningen er stram. Inntektene går ned og særlig prisene på reise og opphold går opp. Det gjør at vi til neste år må ha et annet opplegg på Munn- og halskreftdagen hvor lokalavdelingene vil få mer ansvar. Vi vil heller ikke delta på Arendalsuka, men landskurs og landsmøte skal vi gjennomføre. Statsbudsjettet for 2026 er vedtatt. Vi har noen små lyspunkter for vår gruppe når det gjelder tannhelse. Tannhelseutvalget kom med en innstilling om at tannhelsetjenesten skulle likestilles med annen helsetjeneste og overføres fra fylkeskommunen til enten kom- mune eller helseregionene. Det ble bestemt at det ikke skulle lages en egen stortings- melding, men et høringsnotat. Da går det sannsynligvis fortere å få tannhelsen inn i det vanlige helsevesenet. Satsene til Helfo skal også økes med 10%, noe som vil komme vår gruppe til gode.

Foreningsarbeid er seigt, når en arbeider mot sentrale myndigheter. En får ikke resultat etter første møte. Arbeidet med HPV-vaksine har vi arbeidet med i mange år. Resultatet kommer kanskje om ett til to år. Da blir det kanskje ettervaksinering av unge voksne menn. Selve behandlingen av munn- og halskreft blir bedre og bedre. Men det som skal foregå etterpå står i stampe. Pakkeforløp Hjem fun- gerer ikke. Mange kommuner har ikke kapa- sitet eller fagfolk til å gjør sin del av jobben. Plasser til rehabilitering reduseres eller blir tatt bort. Vi som pasientforening, med like- personer tilgjengelig, blir på mange sykehus oversett. Så vi har mange ting å ta tak i som forening. Men jula står for tur. Da skal vi tenke positivt. Limet i vår forening er lokalavdelingene og møteplassene de skaper for våre medlemmer. Likepersonene gjør en imponerende jobb, når de slipper til i sykehusene. Takk til dere alle som står på for foreningen og alle som er rammet av munn- og halskreft og deres pårørende.

God jul og godt nyttår til dere alle!

Bjørn Fjærli, styreleder

MUNN OG MÆLE 3/2025

NYE METODER

Prioriteringsmeldingen og saksbehandlingstider i fokus på årets Nye Metoder-seminar Lange saksbehandlingstider og mangelfull brukermedvirkning var blant temaene som ble diskutert da Munn- og halskreftforeningen deltok på seminaret Brukerstemmen i Nye Metoder.

  Genver Quirino

Panelsamtale om regjeringens nye prioriteringsmelding. Fra venstre: Thomas Axelsen, Kreftforeningen, Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO; Ulrich Spreng, fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF og leder av Bestillerforum; og Knut Even Lindsjørn, avdelingsdirektør for samhandling og brukermedvirkning i Helse Sør-Øst RHF.

Fredag 7. november deltok styreleder Bjørn Fjærli og styremedlem Rolf Erik Smith fra landsstyret på seminaret Brukerstemmen i Nye Metoder – et årlig arrangement for pasient- og brukerorganisasjoner arran- gert av Nye Metoder i samarbeid med Kreftforeningen og FFO. Formålet med seminaret er å gi pasient- og brukerorganisasjonene bedre kjennskap til

arbeidet i Nye Metoder, og samtidig være en arena der man kan stille spørsmål og komme med innspill til ordningen. Nye Metoder er statens forvaltningsorgan som vurderer og beslutter hvilke medisiner og behandlinger som skal tas inn i spesialist- helsetjenesten. Fordi disse dekkes av folke- trygden, fungerer systemet som et priorite- ringsverktøy som skal sikre at staten tar gode

MUNN OG MÆLE 3/2025

og faglig forankrede beslutninger om hvilke behandlingsmetoder som kan brukes i Norge. Årets arrangement er fjerde gang dette brukerseminaret er blitt gjennomført. Årets hovedtemaer var Prioriteringsmeldingen og om brukermedvirkning i Nye Metoder. Møtet ble ledet av Knut Even Lindsjørn, avdelings- direktør for samhandling og brukermed- virkning i Helse Sør-Øst, sammen med Ulrich Spreng, fagdirektør i Helse Sør-Øst og leder av Bestillerforum. Seminaret samlet mange pasientorgani- sasjoner, til en nær fullsatt sal. Det ble ført god dialog og debatt mellom deltakerne og representantene fra Nye Metoder, som flere ganger ble utfordret av pasientorganisasjo- nene i salen. Det ble blant annet løftet kritikk mot den lange saksbehandlingstiden i Nye Metoder, og det ble stilt spørsmål om pris- grensene som ligger til grunn for godkjenning av nye behandlinger i dagens system. Det ble også reist spørsmål fra salen om hvordan brukermedvirkningen i systemet praktiseres, og om graden av åpenhet i prosessene.

Programmet inneholdt foredrag og panel- samtaler med blant andre Thomas Axelsen, leder for politikk og samfunnskontakt i Kreftforeningen, og Lily Ann Elvestad, generalsekretær i FFO. De snakket om Regjeringens nye prioriteringsmelding og pasientorganisasjonenes rolle som brukermedvirkere. I tillegg holdt Karianne Mollan Tvedt, spe- sialrådgiver i sekretariatet for Nye meto- der, og Einar Andreassen, områdedirektør i Direktoratet for medisinske produkter, inn- legg om brukerrepresentantenes rolle i Nye Metoder-systemet. Dagen ble avsluttet med en innspillsrunde, der pasientorganisasjonene ga tilbakemeldinger om kommunikasjonsar- beidet til Nye Metoder. Delegasjonen fra Munn- og halskreftfore- ningen opplevde seminaret som lærerikt og nyttig. – Det var nyttig å lære hvordan Nye Metoder fungerer, men det er viktig at brukermedvirk- ningen i systemet forbedres, sier Bjørn Fjærli.

Styremedlem Rolf Erik Smith og Elisabeth Næss fra MSD

MUNN OG MÆLE 3/2025

LIVET ETTER KREFTEN

Sikring av et godt kosthold

skiver og bruker god tid. Samtidig forteller han om frykten for måltidenene. «Du får klare signaler fra kroppen når du er på feil vei. Spiser du for lite, mister du energi og blir sliten.» I episoden forteller også Anita Helland forklarer hvorfor flytende og most mat ofte gir for lite kalorier og proteiner. Hun beskriver hvordan små justeringer gir bedre næringsinnhold, som å tilsette fløte, olje, smør, egg, fisk eller linser. Hun tar også opp risikoen for muskeltap under behandling og hvorfor stabilt kosthold er viktig for å tåle behandlingen bedre. Hun løfter også frem rettigheter mange ikke kjenner til, blant annet muligheten for nærings- drikker og berikningspulver på blå resept, og hvor pasienter kan få hjelp etter behandling. «Maten er en viktig del av behandlin- gen. Nok energi og nok proteiner gjør at kroppen henter seg raskere inn.» Anita Helland, klinisk ernæringsfysiolog Læringsserien Livet etter kreften består av ti episoder, og i hver kommende utgave av Munn og mæle presenterer vi en ny episode. Serien er produsert av Munn- og halskreftforeningen, med støtte fra Stiftelsen Dam.

  Alfred Mestad Rønnestad

I læringsserien Livet etter kreften møter du personer som lever med senskader etter hode og halskreft. I denne episoden møter vi Asbjørn Kongshavn, som har levd med senskader etter strupekreft i snart tjue år, og klinisk ernæringsfysiolog Anita Helland ved Haukeland universitetssjukehus. Sammen snakker de om utfordringer knyttet til ernæring etter behandling, og hva som gjør det vanskelig for mange å få i seg nok mat.

Ernæringsfysiolog Anita Helland og Asbjørn Kongshavn.

Se hele serien på vår YouTube-kanal her →

I episoden deler Asbjørn sine erfaringer med et trangt spiserør, svelgevansker og behovet for å tygge og spise sakte. Han beskriver hvordan han må tilpasse maten hver dag for å unngå at noe setter seg fast, og hvordan favorittretten fortsatt fungerer når han skjærer kjøttet i tynne

Som podkast på Spotify →

MUNN OG MÆLE 3/2025

PORTRETT

Gleden i det sosiale I lokalavdelingen i Vestland har Gerd (75) vært med på å bygge et felleskap der munn- og halskreftpasienter kan møtes og være sosiale.

 Genver Quirino  Gerd Turøy

MUNN OG MÆLE 3/2025

Gerd rekker tid til en prat før hun skal videre på trening med noen venninner. Hun beskriver treningen like mye som et sosialt tiltak som den fysiske aktiviteten. Fokuset på det sosiale gir et godt bilde av hva hun verdsetter som person. Gerd er ikke syk selv, men har vært pårørende til mannen Kjell som fikk tonsillekreft. Kreften skulle endre livet deres på en ganske så dra- matisk måte. Kjell fikk påvist kreft i 2007 og måtte gjen- nom store operasjoner og en rekke behand- linger ved Haukeland universitetssjukehus. Behandlingen på sykehuset var god og de følte seg godt ivaretatt – men de fikk lite informa- sjon om tilbudene for pasienter og pårørende. - Den tiden følte vi oss veldig alene i verden, og det var mange vanskelige stunder, sier hun. Møtet med kollegaen Det var på jobben i Statoil at hun møtte en ny kollega som skulle få stor betydning for henne. Gerd merket at noe var annerledes, og fikk en følelse av at kollegaen hadde vært gjennom det samme som de også. - Jeg ble ganske sikker på at hun hadde vært gjennom det samme som Kjell – på måten hun drakk på, spiste på, at hun spiste senere enn oss andre. Jeg turte jo ikke spørre henne først, men hun var åpen og fortalte om det selv. Jeg fikk utrolig god hjelp av henne, forteller Gerd.

Kollegaen fortalte om tilbudene ved Statped Vest, om taletrening – og til slutt om Munn- og halskreftforeningen. Det gikk ikke lang tid før hun tok kontakt med lokalavdelingen i Vestland. - Vi fikk en fantastisk mottakelse. Det var så godt å komme sammen og prate med andre likesinnede! I lokalavdelingen møtte de andre strupeope- rerte og fikk både støtte og råd som de fikk god nytte av. Men fremfor alt var det det sosi- ale som betydde aller mest. - Det største var at det var en vei tilbake til det sosiale livet. Det stod veldig høyt med oss – at man fikk den gode kontakten, og at vi kunne hjelpe nye medlemmer og fikk oss gode ven- ner, forteller hun videre. Godt samvær I 2008 ble hun spurt om å gå inn i styret i lokalavdelingen. Gerd hadde ingen erfaring med styrearbeid fra før og var redd for å ikke gjøre en god nok jobb. Likevel tok det ike mange år før hun ble leder i lokalavdelingen. Det førte til at vedtektene måtte endres på årsmøtet, da pårørende tid- ligere ikke har hatt anledning til å være leder i foreningen. Gerd har ledet lokalavdelingen i Vestland siden. Der har hun lagt stor vekt på likepersonsarbei- det og å dyrke det sosiale.

MUNN OG MÆLE 3/2025

Leve livet I 2010 mistet Gerd mannen sin etter tilbakefall av kreften. I årene før Kjell døde, fikk de reist mye og opplevde mye fint sammen. Hun for- teller om en mann som beholdt humøret og livsgleden, tross sykdommen han hadde. - Jeg har vært så heldig å ha en fantastisk mann. For han var det viktig å «leve livet her og nu» og gjøre det beste ut av situasjonen. Familien snakker fortsatt om farfar og morfar, og historier om hvor leken og morsom han var. Den sosiale og positive innstillingen bærer hun med seg videre. Kanskje er det nettopp derfor hun oppfordrer andre til å ta del i felleskapet i foreningen. - Jeg oppfordrer alle til å være med på møtene og komme sammen med andre. Det er det som står mitt hjerte nært: Å få folk ut, og at vi har det kjekt i lag med hverandre.

- Min hovedoppgave har vært å få folk tilbake i det sosiale livet. Mange får et veldig endret sosialt liv som følge av at man får så store ope- rasjoner – problemer med spising og prating som gjør at det ikke alltid er så kjekt å være sammen med andre, forklarer Gerd. - Men når vi alle er i felleskap, så er det ingen som bryr seg. Man får senket skuldrene og fin- ner roen sammen med andre. Gerd forteller om fine turer, forestillinger, jule- bord og sommerfester der medlemmene får slå seg løs og ha det moro. Hun forteller om kvelder der medlemmene ler så tårene triller, danser og synger allsang – så godt det lar seg gjøre. - Det betyr mye for meg. Vi har det grådig kjekt i lag – og det å være til stede og gjøre det hyggelig for folk, har vært viktig for meg.

Vil du støtte foreningen litt ekstra? Som fast giver hjelper du oss å styrke like- personsarbeidet og kjempe for viktige saker som HPV-vaksine og bedre munnhelse.

→ blimed.munnoghalskreft.no/gave

MUNN OG MÆLE 3/2025

STATSBUDSJETTET 2026

Statsbudsjettet 2026 er et løft for tannhelsa!

 Janicke Frostad-Mathisen  Unsplash

Natt til onsdag 3. desember kom regjeringen og deres fire samarbeidspartier på Stortinget, SV, Rødt, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, i mål med en avtale om statsbudsjettet for 2026. Både SV og Rødt har universell tann- helsetjeneste som en viktig kampsak. I bud- sjettavtalen som nå er inngått får tannhelse en tydeligere plass enn tidligere, og flere konkrete satsinger peker i retning av bedre finansiering og bedre ordninger. For mange som lever med eller har hatt munn og halskreft, er tann og munnhelse viktig for behandling, rehabilitering og livskvalitet. Derfor følger vi dette feltet nøye. Tallenes tale: Mer penger til refusjon og viktige tilbud Partiene er enige om å fremskynde arbeidet med en tannhelsereform. I stedet for å starte med en stortingsmelding, vil de gå direkte til

høringsnotat, med mål om å gjøre klart for oppstart av mer strukturelle endringer i hvor- dan tannhelsetjenester finansieres. Det skal legges fram et høringsnotat med forslag til en helhetlig tannhelsereform høsten 2026, slik at det er mulig med en oppstart i 2027. 35 millioner kroner er også satt av for å rever- sere kutt i tannhelsetjenester til personer med sterkt nedsatt egenomsorg. Det foreslås å øke bevilgningen til Helfo med 315 millioner kroner for å øke tannhelsesatsene med 10 % for å redusere egenandelen. Dette kan bidra til bedre forutsigbarhet for pasienter som bruker refusjonsordningen. Samtidig er det viktig å understreke at takstøkninger ikke automatisk gir lavere egenbetaling for alle, men det kan være et viktig steg for å styrke ordnin- gene og tilgjengeligheten.

MUNN OG MÆLE 3/2025

STATSBUDSJETTET 2026

Taleventiler ut av blåreseptordningen Fra 1. januar vil taleventiler og annet tilbehør for strupeopererte ikke lenger kunne bestilles fra apotek på blå resept. Slik bestiller du disse framover.

 Genver Quirino  Atos Medical

I sommer ble det lagt frem endringer i blåre- septordningen som flytter finansieringsansvaret for flere typer medisinsk forbruksmateriell fra folketrygden til spesialisthelsetjenesten. Endringene gjelder også utstyr til larynge- ktomerte (strupeopererte), som blant annet taleventiler, plaster og festemateriell, HME- produkter, og annet tilbehør. Fra årsskiftet vil slike produkter ikke lenger kunne bestilles fra apotek med blå resept. Bestillinger må i stedet gå gjennom Avdeling

for behandlingshjelpemidler ved din nærmeste behandlingsinstitusjon. På behandlingshjelpemidler.no finner du en oversikt over nærmeste avdeling. Bestillingen gjøres via digitalt skjema i helsenorge.no eller ved å kontakte avdelingen direkte. Produktene blir sendt hjem til deg i posten. Endringen innebærer ingen endringer på dine rettigheter som pasient, og du vil fortsatt få til- gang til de samme produktene som i dag. Ved spørsmål, ta kontakt med foreningen på post@ munnoghalskreft.no.

MUNN OG MÆLE 3/2025 13

INTERVJU

«Tenk at det går an å bli helt frisk»

Tidlig i 2017 oppdaget Agnes Ravatn en kul under haken. Hun tolket den som en hoven lymfeknute, noe ufarlig som kunne gå over av seg selv. Kulen ble værende i et halvt år. I samme periode hadde hun akkurat fått sitt andre barn, og dagene var hektiske.

 Janicke Frostad-Mathisen  Agnete Brun

Selv har Agnes litt høy terskel for å gå til lege, men mannen hennes var tydelig på at dette måtte sjekkes. På en rutinekontroll hos fastle- gen nevnte hun kulen, og ble henvist videre til øre-nese-hals ved sykehuset. De tok celleprøve

uten å finne noe sikkert. Likevel ble hun lagt inn i pakkeforløp fordi de ikke visste hva det var. – Jeg tenkte at det ikke var farlig, og jeg ble forsikret om at det ikke nødvendigvis var kreft

MUNN OG MÆLE 3/2025

selv om jeg ble lagt inn i pakkeforløpet, forteller Agnes, Det ble snakk om en godartet svulst og hun ble satt opp til operasjon et halvt år senere. I mellomtiden var Agnes på en undersøkelse hvor legen tappet svulsten for væske. Nå kunne man ikke lengre se kulen, og Agnes var rolig med tanke på operasjonen langt frem i tid. Men etter kort tid kom kulen tilbake, et varsel som var vanskeligere å vifte bort. Igjen var det man- nen som presset på, og Agnes tok kontakt med Haukeland. Hun kom til ultralyd og operasjons- datoen ble framskyndet. Høsten 2017, i okto- ber, ble hun operert. Fortsatt var beskjeden at dette sannsynligvis var godartet. Hun trodde hun var ferdig, men så ringte telefonen. Prøvene viste spyttkjertelkreft, og hun fikk beskjed om å ta CT og MR for å utelukke spredning. – Tanken om at dette var kreft hadde nesten ikke streifet meg. Samtidig kom beskjeden inn i en tid der livet allerede var tettpakket. Svigermoren hennes lå på sykehuset, og med to små barn var det mye å håndtere. I ettertid opplever hun at det ga en slags merkelig beskyttelse, det ble mindre rom for å falle sammen. – Kreften gjennomsyret alt, men det var så mye annet å håndtere. Jeg rakk ikke å grave meg ned forteller Agnes. Et rom fullt av eksperter Et av øyeblikkene som står tydeligst, er onko- logimøtet. Et rom med et tverrfaglig team

bestående av sju eksperter innenfor sine felt som skulle vurdere hennes tilfelle. – Jeg klarte ikke å tenke ut hvor alvorlig det kunne være helt til jeg kom inn i dette rom- met. Der satt det syv hvitkledde folk… det var massivt. I situasjonen kjentes det som et kriseteam, som om alt var i alarmberedskap. Og så var det de konkrete detaljene kroppen husker: hun ble plassert i en tannlegestol som minnet om en annen tid. – Jeg ble plassert i en tannlegestol… som så ut som en stol fra 1800-tallet. En stol man blir stroppet fast til fordi man skal få en dårlig beskjed. Legen forklarte funnene: spyttkjertelkreft, «middels hissig», grad 2 på en skala fra 1 til 3. De hadde sett noen lymfeknuter de ville følge med på. Det som sto igjen som en altoverskyg- gende venting, var spørsmålet om spredning. Da svarene kom, snudde det hele: Ingen tegn til spredning. Hun beskriver lettelsen som nesten ubeskri- velig – og samtidig vanskelig å tro på. Målet var å gjøre henne frisk, behandlingen var kurativ. – Tanken på at det gikk an å bli frisk var nesten for godt til å være sant. Operasjon og stråling Operasjonen ble gjort rett før jul, og hun ble skrevet ut lille julaften. Hun lå på seksmanns- rom og opplevde at sengeposten plutselig ble underlig tom da høytiden kom. Fire uker senere

MUNN OG MÆLE 3/2025 15

startet strålebehandlingen på Haukeland: 35 behandlinger rettet mot hals og kjeve. Agnes bor nesten tre timer fra Bergen, og bodde derfor på pasienthotellet i seks uker. Hun husker det som slitsomt, men også som et sted der livet fikk en egen rytme. Ved siden av stråling, tannlegetimer og behandling var det turer, hvile, lesing og skriving. Etter hvert satte strålingen seg i kroppen. Smertene tiltok, smakssansen forsvant, og det som før var enkelt, ble brutalt. – Jeg mistet smakssansen og det var smerte- fullt å spise. Til og med banan sved skikkelig. Hun forteller at behandlingen gradvis snevret inn hverdagen, til den til slutt handlet om én ting: å få i seg nok næring. Agnes forteller om sår på innsiden av munnen og i strålefeltet. – Jeg hadde etter hvert bare én oppgave, og det var å få i seg mat. Hun ble fulgt tett med ukentlige kontroller, møte med ernæringsfysiolog og veiing. Mat ble redusert til det hun klarte å få ned uten at det brant. Hjemme – men ikke ferdig Hun var ferdigbehandlet 5. mars. Men da hun kom hjem, opplevde hun at kroppen fortsatt var i behandling. Strålingen fortsatte å virke, og smertene ble verre i ukene etterpå. Hun beskriver en klassisk reaksjon mange kjenner seg igjen i: dårlig samvittig- het. Behovet for å kompensere for alt hun ikke hadde kunnet bidra med hjemme.

å ikke ha bidratt og satt i gang med pro- sjekter på småbruket vårt, men kollap- set etter en uke. Legene og sykepleierne sa det flere ganger før jeg ble skrevet ut, at jeg skulle ta det med ro… at jeg ikke var fer- dig, men det var det vanskelig å tro på. Våren ble derfor preget av hvile og en langsom vei tilbake til livet. Mot somme- ren kunne hun være mer normalt aktiv. – I ettertid oppleves det som var ekstremt dra- matisk nesten som en rar drøm, forteller hun. Det som blir igjen: munntørrhet, stemme og “lav kreftterskel” I begynnelsen var hun mest plaget er hun av munntørrhet. Hun var forberedt på at det kunne bli en langvarig senfølge, kanskje livsvarig. – Jeg har brukt ekstremt mye penger på tyg- gis og vann. Jeg fikk nesten panikk om jeg gikk ut uten å ha sugetabletter med meg.

– Jeg hadde veldig dårlig samvittighet for

MUNN OG MÆLE 3/2025

På et bokbad høsten etter behandlingen mistet hun stemmen midtveis, og dette skjedde flere ganger. Kreften endret forholdet hennes til sykdom: Hun sier terskelen for å mistenke kreft nå er lav. Men paradoksalt nok er hun ikke nødvendigvis mer redd enn før. – Terskelen for å tro jeg har kreft er ekstremt lav. Samtidig… nå som jeg har hatt kreft er jeg ikke så redd for det som jeg normalt ville vært. Agnes er inne i sitt åttende år med kontroll, men gruer seg ikke lengre til kontroller. Når hun får smerter i kjeven, kommer frykten raskt. To ganger har hun tatt kontakt, og begge gan- ger ble hun undersøkt raskt og beroliget. Den typen respons har gjort noe med tryggheten. – Jeg har følt meg vanvittig godt ivaretatt og apparatet på Haukeland var helt enestående. Småbarnsliv som holdepunkt Agnes mener det faktisk hjalp å ha små barn midt i det hele. Ikke fordi det gjorde sykdom- men mindre, men fordi det tvang henne til å forholde seg til noe som var større enn frykten. – «Det hjalp litt å ha små barn, det var alltid noen som trengte meg mer. Rent praktisk var det lindrende.» Samtidig var det en smerte i å være borte. Hun kom hjem i helgene, men var mye på pasient- hotellet, mye på sykehuset. Barna var små, og hun husker at de en periode kalte henne «pappa». Pasientrollen – og det som ble litteratur I 2019 utga hun boken «Dei sju dørene», en krimroman som er inspirert av hennes egne

erfaringer med kreftbehandling på Haukeland sykehus, hvor hun opplevde sterke følelser for sin behandler. Hun beskriver hvordan man kan knytte seg til den som behandler deg på en intens og til dels urimelig måte. – Beundringen ser ikke fordi personen er “spesiell” i seg selv, men fordi situasjonen er så asymmetrisk: du er liten, sårbar og prisgitt den andres kunnskap. Hun setter ord på et fenomen mange skammer seg litt over, men som er kjent fra psykologien: en type overføring, nærmest forelskelsesaktig idealisering av den som hjelper. Agnes forteller at psykiatrien Sigmund Freud kaller det for «overføringskjærlighet». Dette er ikke en ekte kjærlighet, men sterke følelser som oppstår å på bakgrunn av den asymmetriske relasjonen når én trenger hjelp og den andre har kompetanse og makt. Rådet hun gir videre Når Agnes skal oppsummere, vender hun til- bake til to ting: det konkrete og det menneske- lige. Det konkrete rådet er enkelt:

Gå til lege om det dukker opp noe.

Det menneskelige handler om hvordan vi spør hverandre. Hun sier hun har blitt mer for “Hvordan går det?” enn “Går det bra?” – fordi det går an å være både lettet og redd, både i bedring og i sorg, samtidig. Og så sitter hun igjen med den setningen hun nesten ikke trodde hun skulle få eie:

– Tenk at det går an å bli helt frisk.

MUNN OG MÆLE 3/2025 17

HPV-VAKSINE

HPV-vaksinen virker – et gjennombrudd! Nye analyser fra Livmorhalsprogrammet ved Folkehelseinstituttet (FHI) viser at to av de mest alvorlige HPV-variantene nærmest ikke finnes blant unge kvinner som ble vaksinert i 7. klasse og som nå møter til screening gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Ifølge Folkehelseinstituttet er forekomsten blant de første vaksinerte kullene på bare 0,0–0,1 prosent.

 Janicke Bertrand Frostad-Mathise  Sølve Stang

Hva har FHI funnet – og hvorfor er det så oppsiktsvekkende? FHI beskriver at HPV16 og HPV18 historisk har vært knyttet til en stor andel av livmorhalskreft- tilfellene. I de vaksinerte kullene som nå er blitt gamle nok til å bli invitert til screening (kvinner født 1997–1999), er disse variantene nå “nær- mest utryddet”, ifølge analysene. Når en vaksine i praksis “fjerner” de farligste virusvariantene fra en aldersgruppe, gir det både direkte beskyttelse til den vaksinerte og mindre sirkulasjon av virus i befolkningen

(flokkbeskyttelse). FHI beskriver også tegn til nedgang hos enkelte uvaksinerte i samme års- kull, nettopp fordi smittepresset faller når dek- ningen er høy. Det finnes ikke et screeningprogram for HPV- relatert munn- og halskreft slik vi har for liv- morhals. Derfor er FHI-funnene også relevante for vår forening.

MUNN OG MÆLE 3/2025

Hva mener politikerne om HPV-vaksinen?

Jan Christian Vestre (Ap): "Programmet fungerer godt, men vi må også hele tiden se på hvilke muligheter vi har for å utvikle programmet videre."

Erlend Svardal Bøe (H): "Dagens vaksine har gitt tilstrekkeleg vern mot livmorhalskreft. Men det har også komme ny kunnskap sidan forrige gong ein hadde det på anbod, der òg fleire fagfolk tek til orde for eit vaksinebyte." Bård Hoksrud (FrP): "I Sverige og Danmark, som har vaksinert mot HPV bredt til jenter på 12 år og eldre fra 2008, har de hatt en kraftig nedgang i livmorhal- skreft hos kvinner 20-29 år fra rundt 2014. (...) Norge må være like ambisiøse, og utrydde denne kreftformen mye tidligere enn 2039" Hadle Rasmus Bjurland (KrF): "KrF mener vi må ta mål om høyest muligbeskyttelse mot HPV- relatert kreft – ikke bare for å forebygge sykdom, men ogsåfor å sikre mest mulig likeverdig tilgang til moderne beskyttelse for kom- mende generasjoner."

Les rapporten fra FHI Scann QR-koden for å komme til https://www. fhi.no/nyheter/2025/unge-hpv-vaksiner- te-kvitt-de-mest-alvorlige-hpv-variantene/

MUNN OG MÆLE 3/2025 19

LOKALNYTT

Lokalavdelingen i Sør- Norge har fått støtte fra Stiftelsen Dam

 Alfred Mestad Rønnestad

Munn- og halskreftforeningen i Sør-Norge har fått 40 000 kroner fra Stiftelsen Dam til pro- sjektet «Faglig og sosial samling for kreftover- levere og pårørende 2025». Prosjektet skal gi medlemmer og pårørende en faglig og sosial møteplass, med omvisning på sykehus, tilret- telagt middag og kulturprogram. Målet er å styrke fellesskapet og øke aktiviteten i lokal�- laget ved å gjennomføre et julebord for alle medlemmene. Stiftelsen Dam åpner for flere prosjekter Foreningen er nå medlem av Stiftelsen Dam, og det gir alle lokallag mulighet til å søke mid- ler gjennom Dam Ekspress. Ordningen gir inntil 40 000 kroner til små og lokale tiltak og pas- ser godt for samlinger, temakvelder eller akti- viteter som skaper fellesskap.

Det er likevel viktig å vite at støtte ikke er garantert. Man må bli litt kjent med ordningen for å forstå hva som fungerer i en søknad og hvordan prosjektene bør beskrives. Sekretariatet hjelper dere Sekretariatet har erfaring med ordningen og bistår gjerne lokallag med å utvikle ideer, skrive søknader og kvalitetssikre innholdet. Målet er at flere lokallag skal søke og øke sjansen for å få støtte. Bra jobba til Sør-Norge Vi er veldig glade for at lokalavdelingen har fått støtte. Vi håper dette inspirerer andre lokal- avdelinger til å skape aktivitet og møteplasser for sine medlemmer.

20 MUNN OG MÆLE 3/2025

LIKEPERSONER

Munn- og halskreftforeningens likepersoner

Lokalavdeling Likeperson

Telefon

E-postadresse

Midt-Norge

Ann Karin Merket

+47 915 83 993

akmerket@online.no

Midt-Norge

Bjørn Harald Hauge +47 936 61 746

haugebjo@furuflisa.no

Midt-Norge

Eva Johanne Krogstad +47 950 75 427

ej-krog@hotmail.com

Midt-Norge

Jorid Wold

+47 476 65 230

joridwol@online.no

Midt-Norge

Kato Nykvist

+47 913 22 017

kato.nykvist@adresseavisen.no

Midt-Norge

Knut Damli

+47 907 26 648

knut.damli@icloud.com

Midt-Norge

Olaug Lien Schei

+47 930 36 644

olauglienschei@hotmail.no

Midt-Norge

Ove M. Korsnes

+47 481 37 432

ove.m.korsnes@gmail.com

Midt-Norge

Per Jørgen Aasen

+47 400 34 400 pjoaasen@online.no

Midt-Norge

Per Kåre Hinsverk

+47 922 22 459

pkhins@online.no

Midt-Norge

Tor Wold

+47 911 70 138

tor@torwold.no

Nord-Norge

Are Rydland

+47 472 69 540

are.rydland@gmail.com

Nord-Norge

Bodil Eva Falch

+47 907 55 166

bodil@falch.net

Nord-Norge

Hauk Olaussen

+47 481 03 836

haukolaussen54@gmail.com

Nord-Norge

Heidi Kvalvik-Olsen +47 957 07 744

vegarkv@online.no

Nord-Norge

Ingeborg Skjervum +47 952 81 225

ingskjerv@hotmail.com

Nord-Norge

Kari Enga Devold

+47 918 66 936

karo45@live.com

Nord-Norge

Kirsten Sara Hanssen +47 416 95 818

kirstenshanssen@gmail.com

Nord-Norge

Martha Tapio

+47 924 66 370

martha.tapio@gmail.com

Nord-Norge

Samuel Hætta

+47 416 00 256

samuel2010@live.no

Nord-Norge

Terje Vonstad

+47 907 93 703

terje.vonstad@gmail.com

Nord-Norge

Arild Johan Mentzoni

+47 915 74 246

dlirajo@hotmail.com

Rogaland

Anne Lise Kvernsmyr +47 994 29 851

ole.k.kvernsmyr@lyse.net

Rogaland

Johan Kåre Ås

+47 484 56 559

joha-kaa@online.no

Sør-Norge

Ove Ødegård Nilsen +47 911 25 371

os-kiro@online.no

MUNN OG MÆLE 3/2025 21

Se også oversikt over likepersoner i foreningen.

Lokalavdeling Likeperson

Telefon

E-postadresse

Sør-Norge

Per Ommundsen

+47 913 57 108

perommundsen@gmail.com

Vestlandet

Alf Lundgren

+47 932 32 456

alf.lundgren47@gmail.com

Vestlandet

Asbjørn Kongshavn +47 991 64 173

asbjornkongshavn@hotmail.com

Bente Elisabeth Birkeland

Vestlandet

+47 416 64 743

beebirk@online.no

Vestlandet

Bodil Riise

+47 416 52 092

riise383@gmail.com

Vestlandet

Gerd Turøy

+47 947 88 058

gturoy@gmail.com

Vestlandet

Ove Inge Ingebrigtsen +47 988 57 320

ingebrigtsenove@gmail.com

Vestlandet

Torgeir Riise

+47 480 08 305

riise383@gmail.com

Østfold

Gro Lillian Karlsen

+47 977 91 361

Østfold

Lillian Synnøve Solberg +47 922 83 540 lill.syn.sol@gmail.com

Østfold

Rune Eivind Karlsen +47 412 17 356

ruekarl@hotmail.com

Øst-Norge

Benedicte Vik

+47 900 53 589

benevi@outlook.com

Øst-Norge

Bente Arctander

+47 905 47 888

bentearct@gmail.com

Øst-Norge

Dagfinn Bakkland

+47 413 86 894

dagfinn.bakkland62@gmail.com

Øst-Norge

Egil Johansen

+47 413 29 961

egil.ivar.johansen@hotmail.no

Øst-Norge

Frida Skoglund Olsen +47 901 64 734

skoglund_vestheim@hotmail.com

Øst-Norge

Gunnar Nordheim +47 913 65 940

gnordheim50@gmail.com

Øst-Norge

Håkon Jarl Severinsen +47 472 94 760

haakon42@gmail.com

Øst-Norge

Knut Arne Gravingen +47 924 12 212

knut.arne.gravingen@gmail.com

Øst-Norge

Lill Cecillie Bølstad

+47 916 13 989

lillcb@outlook.com

Marianne Rise Bechmann

Øst-Norge

+47 452 91 719

m.bechma@gmail.com

Øst-Norge

Per Aure

+47 902 01 290

per-aur@online.no

Øst-Norge

Renee Ragle

+47 980 28 477

rragle@gmail.com

Øst-Norge

Rolf Erik Smith

+47 901 77 575

rolersmith@gmail.com

Øst-Norge

Trinelise Jannang

+47 924 00 407

trineliseja@gmail.com

MUNN OG MÆLE 3/2025

Støtt vårt viktige arbeid ved å gi en pengegave av valgfri størrelse til Støtt oss enkelt via Vipps og bidra til vårt arbeid

Støtt våre lokallag med spillekortet ditt uten kostnad Søk etter Munn- og hals- kreftforeningen via knappen

#18144

Søk her

Vil du støtte foreningen litt ekstra?

Som fast giver hjelper du oss å styrke likepersonsarbeidet og kjempe for viktige saker

Følg oss på Facebook for nyheter og oppdateringer

Gi en gave

Følg oss

MUNN OG MÆLE 3/2025 23

Vi har et nettverk av like personer som har stilt seg til disposisjon for deg som trenger å snakke med noen som har vært gjennom det samme. Noen å snakke med

Landstyret 2024 - 2025

Her finner du en oversikt over landsstyret i foreningen:

Landsstyret

Våre likepersoner

Lokalavdelinger

Her finner du en oversikt over foreningens lokalavdelinger med lenke til side med navn og adresse til leder/kontaktperson.

«Det er altfor lite kunnskap om effekten av HPV-vaksinen, og dette ønsker foreningen å gjøre noe med.»

Lokalavdelinger

vaksinerdegmothpv.no

24 MUNN OG MÆLE 3/2025

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24

Made with FlippingBook interactive PDF creator