Gerd rekker tid til en prat før hun skal videre på trening med noen venninner. Hun beskriver treningen like mye som et sosialt tiltak som den fysiske aktiviteten. Fokuset på det sosiale gir et godt bilde av hva hun verdsetter som person. Gerd er ikke syk selv, men har vært pårørende til mannen Kjell som fikk tonsillekreft. Kreften skulle endre livet deres på en ganske så dra- matisk måte. Kjell fikk påvist kreft i 2007 og måtte gjen- nom store operasjoner og en rekke behand- linger ved Haukeland universitetssjukehus. Behandlingen på sykehuset var god og de følte seg godt ivaretatt – men de fikk lite informa- sjon om tilbudene for pasienter og pårørende. - Den tiden følte vi oss veldig alene i verden, og det var mange vanskelige stunder, sier hun. Møtet med kollegaen Det var på jobben i Statoil at hun møtte en ny kollega som skulle få stor betydning for henne. Gerd merket at noe var annerledes, og fikk en følelse av at kollegaen hadde vært gjennom det samme som de også. - Jeg ble ganske sikker på at hun hadde vært gjennom det samme som Kjell – på måten hun drakk på, spiste på, at hun spiste senere enn oss andre. Jeg turte jo ikke spørre henne først, men hun var åpen og fortalte om det selv. Jeg fikk utrolig god hjelp av henne, forteller Gerd.
Kollegaen fortalte om tilbudene ved Statped Vest, om taletrening – og til slutt om Munn- og halskreftforeningen. Det gikk ikke lang tid før hun tok kontakt med lokalavdelingen i Vestland. - Vi fikk en fantastisk mottakelse. Det var så godt å komme sammen og prate med andre likesinnede! I lokalavdelingen møtte de andre strupeope- rerte og fikk både støtte og råd som de fikk god nytte av. Men fremfor alt var det det sosi- ale som betydde aller mest. - Det største var at det var en vei tilbake til det sosiale livet. Det stod veldig høyt med oss – at man fikk den gode kontakten, og at vi kunne hjelpe nye medlemmer og fikk oss gode ven- ner, forteller hun videre. Godt samvær I 2008 ble hun spurt om å gå inn i styret i lokalavdelingen. Gerd hadde ingen erfaring med styrearbeid fra før og var redd for å ikke gjøre en god nok jobb. Likevel tok det ike mange år før hun ble leder i lokalavdelingen. Det førte til at vedtektene måtte endres på årsmøtet, da pårørende tid- ligere ikke har hatt anledning til å være leder i foreningen. Gerd har ledet lokalavdelingen i Vestland siden. Der har hun lagt stor vekt på likepersonsarbei- det og å dyrke det sosiale.
10
MUNN OG MÆLE 3/2025
Made with FlippingBook interactive PDF creator