startet strålebehandlingen på Haukeland: 35 behandlinger rettet mot hals og kjeve. Agnes bor nesten tre timer fra Bergen, og bodde derfor på pasienthotellet i seks uker. Hun husker det som slitsomt, men også som et sted der livet fikk en egen rytme. Ved siden av stråling, tannlegetimer og behandling var det turer, hvile, lesing og skriving. Etter hvert satte strålingen seg i kroppen. Smertene tiltok, smakssansen forsvant, og det som før var enkelt, ble brutalt. – Jeg mistet smakssansen og det var smerte- fullt å spise. Til og med banan sved skikkelig. Hun forteller at behandlingen gradvis snevret inn hverdagen, til den til slutt handlet om én ting: å få i seg nok næring. Agnes forteller om sår på innsiden av munnen og i strålefeltet. – Jeg hadde etter hvert bare én oppgave, og det var å få i seg mat. Hun ble fulgt tett med ukentlige kontroller, møte med ernæringsfysiolog og veiing. Mat ble redusert til det hun klarte å få ned uten at det brant. Hjemme – men ikke ferdig Hun var ferdigbehandlet 5. mars. Men da hun kom hjem, opplevde hun at kroppen fortsatt var i behandling. Strålingen fortsatte å virke, og smertene ble verre i ukene etterpå. Hun beskriver en klassisk reaksjon mange kjenner seg igjen i: dårlig samvittig- het. Behovet for å kompensere for alt hun ikke hadde kunnet bidra med hjemme.
å ikke ha bidratt og satt i gang med pro- sjekter på småbruket vårt, men kollap- set etter en uke. Legene og sykepleierne sa det flere ganger før jeg ble skrevet ut, at jeg skulle ta det med ro… at jeg ikke var fer- dig, men det var det vanskelig å tro på. Våren ble derfor preget av hvile og en langsom vei tilbake til livet. Mot somme- ren kunne hun være mer normalt aktiv. – I ettertid oppleves det som var ekstremt dra- matisk nesten som en rar drøm, forteller hun. Det som blir igjen: munntørrhet, stemme og “lav kreftterskel” I begynnelsen var hun mest plaget er hun av munntørrhet. Hun var forberedt på at det kunne bli en langvarig senfølge, kanskje livsvarig. – Jeg har brukt ekstremt mye penger på tyg- gis og vann. Jeg fikk nesten panikk om jeg gikk ut uten å ha sugetabletter med meg.
– Jeg hadde veldig dårlig samvittighet for
16
MUNN OG MÆLE 3/2025
Made with FlippingBook interactive PDF creator