Innblikk 11 2025

Innhold

til nye løsninger

Leder

Vilje til å prøve og lære Det er inspirerende å være en del av et konsern som tør å utforske nye løsninger. Vilje refill- stasjon er et godt eksempel på hva vi får til når vi kombinerer engasjement, samarbeid og et ønske om å finne sirkulære løsninger. Men prosjektet handler om mer enn bare emballasje – det handler om viljen til å utvikle oss, teste nye ideer og lære underveis.

Vi vet at endring krever både mot, vilje og tålmodighet. Men det er nettopp gjennom å prøve at vi finner nye veier og styrker oss som organisasjon. I denne utgaven av Innblikk kan du lese om arbeidet bak refillprosjektet, møte en av våre mange inspirerende kokker, se på trender som former bransjen – og få et innblikk i hvordan ytre forhold påvirker oss i praksis.

En riktig god jul til alle våre lesere!

Odd Ture Wang Administrerende direktør, Unil

TURBULENTE TIDER, TOLLKRIG OG TRUMP

President Donald Trumps innføring av nye tollsatser for en rekke land har skapt utfordringer, også i Norge. Hvordan påvirker urolige tider i verden internasjonal handel og Unil?

Innhold

3 Vilje til nye løsninger

Side 10

8 Trender i tiden

LEVERANDØRMØTE

Norges største rakfisk- produsent er en familie- bedrift som har drevet med kommersiell produksjon på Leira i Valdres gjennom fire generasjoner.

RAKFISK + VALDRES = SANT

10 Turbulente tider, tollkrig og Trump

14 Leverandørmøte: Wangensten.

Rakfisk + Valdres = sant

20 Hvor kommer det fra? - Vaniljestang

22 De kom kjøkkenveien

28 Fiskemannen i ny innpakning

30 Siste nytt fra merkevarehuset

Side 14

Side 20

HVOR KOMMER DET FRA? VANILJE- STANG

Innblikk redaksjon: Julie Haugli Aarnæs (for tiden I permisjon) , Einar Aassved Storeide (I Julies fravær) , Nina Brendsrud-Andersen, Stefan Krogh, Anette Riise-Hanssen , Ingvild Wessel Lund, Hanne K.Aa. Fjeldstad, Jon Sæter og Stig Eilert Svendsen.

På MENY Ringnes Park kan du nå kjøpe Vilje tøyvask på en helt ny måte som forlenger levetiden til emballasjen, sparer plast og reduserer avfall. Vaskemiddel på dispenser – et viktig steg mot mer ombruk

DE KOM

Ansvarlig redaktør: Hanne K. Aa. Fjeldstad

Foto: Unil, Adobe Stock, Istock, Wangensten, Bror Kvammen Bjerke, Stig Eilert Svendsen

I barndommen var Eivind Thomas Wang nesten alltid å finne på Hotel Continental. Med en far som var restaurantsjef, var veien kort til en genuin matinteresse.

Hanna Burud Fagsjef bærekraftig emballasje i kvalitetsavdelingen i Unil

Caroline Hoem Myrdahl Kategori- og innkjøpssjef for non-food i Unil

Pernille Løvås Brand manager for Vilje

Trykk: Flisa Trykkeri Utgiver: Unil Utgitt: 2025

Side 22

Side 2

Side 3

Unil merkevarehus

NorgesGruppen går foran

I forrige nummer av Innblikk kunne man lese om EU-forordningen Packaging and Packaging Waste Regulation (PPWR), som vil ha stor innvirkning på hvordan hele bransjen jobber med emballasje. Da passer det svært godt at Unil nå har montert en refill-maskin for tøyvaskemiddel på MENY Ringnes Park på Øvre Grünerløkka i Oslo. «Vi følger mye med på hva som skjer i utlandet. Vi kom over denne maskinen da det ble annon- sert at de hadde vunnet to emballasjepriser i regi av Packaging Europe. Vi ble nysgjerrige og tok kontakt med dem. Timingen var god, for litt etter dette så ble det klart at PPWR var på vei. EU har satt ned foten og innført krav som skal bidra til mindre avfall, mer resirkulering og mer ombruk», forteller Hanna Burud, fagsjef for bærekraftig emballasje i kvalitetsavdelingen i Unil. Innen 2030 skal det etterstrebes at ti prosent av butikkarealet til butikker over en viss størrelse skal være viet refillstasjoner. Flere detaljer rundt denne delen av EU-forordningen har man ikke fått ennå. Mer ombruk er uansett på agendaen, og da må man rett og slett teste løsninger og se på ulike konsepter som kan fungere.

Det er ingen tvil om at valget av pilotbutikk også har vært viktig. «Butikken ligger i et område hvor folk er interessert i denne typen innovative løsninger og bærekraft. Det gjenspeiler seg også i butikken, hvor butikksjefen er superengasjert og resten av personalet også er veldig opptatt av å teste nye ting», forteller brand manager for Vilje, Pernille Løvås.

også kan snakke med kassen. Posen har to ulike GTIN-koder; en for første gang du kjøper posen, og en for første refill av samme pose. Prisen er lavere om du tar med posen tilbake for refill. Fra et dashboard kan vi følge med live når kunder fyller poser i butikken, og det var stor jubel da vi så første refill allerede etter 1,5 uke.» Innovativ startup i Nederland Pernille Løvås forklarer at det var en fordel at Vilje var lansert og implementert før maskinen ble lansert. På den måten hadde man en et kjent konsept og en merkevare å teste løsningen i. Det har vært gode krefter i MENY som har villet teste dette lenge. Caroline testet den i butikk i Nederland i 2024, mens Hanna fikk muligheten på tur til Amsterdam i januar 2025. Dialogen med maskinleverandøren i Nederland har vært god og grundig. Hanna forteller at det har vært viktig å bli godt kjent med leveran- døren. «Vi har hatt dialog med dem over lengre tid for å bli kjent og forstå løsningen. De siste årene har det vært få refillstasjoner i butikk, og det som

tidligere har blitt testet har vært komplisert og manuelt og derfor krevd mye av både butikk og kunde. Denne løsningen er den beste vi har sett til nå. Vi har jobbet mye med å tilpasse den til vår pilot så den skal være så enkel som mulig å forstå og bruke.», forteller Hanna. Maskinen som nå har blitt valgt har blitt testet hos dagligvarekjedene Albert Heijn i Nederland og hos Lidl i London. Løsningen er også på plass i Japan og hos apoteker i Canada for håndsåpe, sjampo og balsam. Slik funker det Velg en refillpose i butikken, velg ønsket produkt på skjermen – Vilje Tøyvask Farget, Sensitiv eller Ull & Silke – og følg instruk- sjonene. Når posen er tom, tar du den med tilbake og fyller på igjen.

Avfallspyramiden

Det er investert store ressurser i prosjektet, som har bidratt til positiv oppmerksomhet for Vilje, Meny og NorgesGruppen. «Vi ser det som en kjempefin mulighet til å vise frem Vilje og MENY, men også som et prosjekt som kan drive innovasjon for hele NorgesGruppen. Vi har også jobbet tett med leverandøren av tøyvaskemiddel. Det ligger mye manuelt arbeid bak å utvikle dette. Også måtte maskinen tilpasses norske forhold, med tekst på norsk og Vilje-design», sier Pernille. Kategori- og innkjøpssjef for non-food i Unil, Caroline Hoem Myrdahl, forteller at maskinen gjenkjenner korken på posen og får med seg hvor mange ganger posen har vært brukt. «Teknologien i korken er genial. Systemet gir oss allerede mange muligheter til å kommuni- sere med forbrukeren. Maskinen kjenner igjen korken gjennom en RFID kode, og scanner du trumfkortet ditt i samme handel, kan vi se hvor mange ganger hver kunde har fylt posen sin. Det ligger også et uforløst potensial i at korken

Avfallspyramiden er en prioriteringspyramide hvor det å redusere avfall er øverst, ombruk er nest øverst og resirkulering er nummer 3.

Hvem har hatt ansvaret for prosjektet?

Ombruk bedre enn resirkulering

Ombruk har tradisjonelt vært veldig komplisert og vanskelig og få til i praksis. Det krever mye av systemet rundt og ikke minst av kundene. Men maskinen som er oppe og går på MENY Ringnes Park er enkel i bruk, med en refillpose som er lett å forstå hvordan fungerer. «Kundene har etter hvert lært å ta med seg egne handleposer når de handler. Det blir spennende å se om de husker å ta med seg refillposen tilbake til butikk når de skal handle mer tøyvaske- middel», sier Hanna.

Hanna Burud , fagsjef for bærekraftig emballasje i kvalitetsavdelingen i Unil. Caroline Hoem Myrdahl, kategori- og innkjøpssjef for non-food i Unil. Pernille Løvås, brand manager for Vilje. Stian Gundersen , prosjektleder for pilotering i kategori innkjøp i NorgesGruppen.

Side 5

Faksimile fra Dagligvarehandelen

Side 4

Unil merkevarehus

Økonomisk insentiv for forbruker

Prosjektgruppa er klare på at forbrukeren ikke utelukkende motiveres av å spare plast og velge bærekraftige løsninger. Derfor er det også billig- ere å benytte seg av refillposene. Når du kjøper posen for første gang, sparer du fem kroner sammenliknet med å kjøpe en flaske med Vilje tøyvask. Prisen blir ytterligere fem kroner billig- ere hvis du tar med posen tilbake for å fylle den på nytt. Innholdet er det samme som på flaske. Et halvt års piloteringsperiode Refillmaskinen ble installert i butikk i uke 43, og pilotperioden varer i et halvt år frem til mars 2026. Unils involverte i prosjektet er klare på at hjelpen fra prosjektleder for pilotering i Norges- Gruppen, Stian Gundersen, har vært uvurderlig. «Vi har fått masse hjelp fra Stian rundt piloter- ingen. Hvordan vi skal gjennomføre den, hvilke parametere som er viktige og hvordan man skal sette opp test. Han har vært en kjemperessurs, rett og slett», sier Hanna. Positiv oppmerksomhet internt «Maskinen har definitivt lyktes med å bidra til å sette Vilje på kartet og vise hva vi kan få til med vår nyeste merkevare. Vi opplever også at det er mange flere som snakker om Vilje i gangene på Skøyen», forteller Pernille.

«Unil viser vei mot sirkulære forretnings- modeller og mer miljøvennlige vaske- midler. Det er bra for både mennesker og natur. 85 prosent av forbrukere er villige til å endre vaner for å ta bedre vare på naturen. Med denne refill-løsningen har det aldri vært enklere å etablere de gode vanene. Så la oss velge med Vilje.»

Bjørn Olav A. Strandli, markedsansvarlig i Stiftelsen miljømerking i Norge/Svanemerket

Caroline utdyper:

«Det har vært veldig positivt. Dette handler om så mye mer enn å fylle en pose med tøyvaske- middel. Det handler om å teste nye sirkulære forretningsmodeller, få ny innsikt i forbrukerens vaner og erfaringer og bidra til å finne gode løsninger for å møte EUs nye emballasjekrav.» Svanemerket De nye refillproduktene fra Vilje er svane- merket. Svanemerket har svært strenge kriterier for produkt og emballasje, og i utgangspunktet hadde ikke Svanemerket kriterier for ombruksemballasje. De nye ombruksposene inneholder nylon for å være solide nok til flergangsbruk. Nylon kan ikke gjenvinnes, så posene er i utgangspunktet i strid med retningslinjene for svanemerking. Da prosjektet ble presentert for Svanemerket, var responsen likevel svært positiv. Prosjektet ble løftet til nordisk nivå, og kriteriene ble endret på bare et par uker, slik at både posene og maskinen kunne Svanemerkes.

Side 7

Side 6

Unil merkevarehus

VI ØNSKER OSS LOKALMAT MED GOD KVALITET Godt.no meldte det allerede i januar: I år 2025 er søkelyset på lokalprodusert mat med god kvalitet. Råvarene skal skinne, og retter med drøssevis av krydder og kamuflerende oljer og fermenteringer er på vei ut. Forbrukerne er i større grad opptatt av hvor råvarene kommer fra, hvordan de har blitt produsert, og til og med hvem som har produsert dem. Matinfluenceren og kanskje Norges ivrigste restaurantgjest, Rune Rake, sa det godt på nevnte Godt.no: – Jeg håper 2025 vil bli et år med fokus på råvarekvalitet og retter servert slik at det er hovedråvaren som står frem og ikke ingredienser som kamuflerer «førstemusikeren.»

MER KRØNSJ, TAKK! «Æ ønske mæ meir krønsj». Alle som har sett programmet Bakemesterskapet på NRK har fått med seg konditor og fagdommer Marthe Kilens oppheng i at det skal knase litt i munnen når man tar en bit av et bakverk eller en kake. Trenden gjelder ikke bare for søtmonsene, men også i salater, gryter eller på et stykke fisk skal det nå gjerne være ristede nøtter eller pinjekjerner, crunchy kikerter eller andre ingredienser som gir en spennende munnfølelse.

Faksimile fra Dagens Næringsliv

Faksimile fra kringkastingsringen.no

SJARMEN MED TARMEN La oss spise oss sunne! Supermat er i vinden, og ifølge Innova Market Insights har antallet produkter som sies å ha positiv effekt på fordøyelsen, økt betydelig det siste året. Høyt fiberinnhold og ingredienser som pro- og prebiotika, adaptogener er å finne i en rekke produkter. Til og med i produkter som i utgangspunktet anses som usunne, slik som kjeks og mellombarer er nå å finne i helsebringende varianter.

Side 8

Side 9

Unil merkevarehus

TURBULENTE TIDER, TOLLKRIG OG TRUMP

Nina Stokke Transport & Forwarding Manager

President Donald Trumps innføring av nye tollsatser for en rekke land har skapt utfordringer, også i Norge. Hvordan påvirker urolige tider i verden internasjonal handel og Unil?

Verden føles mer urolig enn noen gang, og en viktig del av det skyldes USAs aggressive toll- politikk. Mye har blitt sagt fra den amerikanske presidenten. Noe har blitt gjennomført, andre utsagn har han gått tilbake på, mens noen tollsatser har blitt endret flere ganger i løpet av hans første år i hans andre presidentperiode. Trump har oppgitt skjev handels- balanse og at amerikanske arbeids- plasser har forsvunnet ut av landet til land med billigere arbeidskraft som årsaker til den økte tollen. Iblant har han også brukt toll- satsene som rent pressmiddel, Iblant har han

eksemplifisert ved at India har fått toll på 75 prosent, som følge av at landet kjøper gass av Russland. Import av kinesiske varer til USA har periodevis hatt toll på hele 125 prosent. For Norges del har USA innført toll på 15 prosent. Urolige tider siden covid- 19-pandemien De nye tollsatsene gir endringer i internasjonal handel, som igjen påvirker internasjonal frakt. Men det er ikke sånn at alt ble snudd på hodet da Trump kom til makten som president for andre gang i januar i år. Unils Transport

Side 10

Faksimile fra The Washington Post

Side 11

Unil merkevarehus

& Forwarding Manager, Nina Stokke, forteller at man siden covid har sett store endringer i den internasjonale frakten i form av lengre ledetider, mer usikkerhet og ustabile priser. Unil benytter erfaringer fra denne perioden, og har alternativer fraktløsninger når uregelmessigheter oppstår.

prosent. Med høyere tollsats ble flere markeder prioritert, men til tross for dette er USA fortsatt Kinas største handelspartner. Det sier litt om volumene. Fra 14. oktober innførte USA ekstra anløps- avgifter for skip med forbindelse til Kina. Det vil gjelde kinesiske rederier, men også skip bygget i Kina, eller som på annet vis har forbindelse til det mektige riket i øst. Det er foreløpig uklart hvilke tillegg rederiene vil innføre for å dekke disse ekstra kostnadene. Flere faktorer som skaper uro Nina forklarer at det er mange faktorer som kan skape turbulens i den internasjonale frakten. Hun nevner den nasjonale ferieuken Golden Week i Kina, som ble innført i 2000, som en stor utfordring. – Det er enorm aktivitet i forkant av Golden Week og tilgjengeligheten av containere preges veldig. Flere eksperter advarer nå om

at rederiene vil kansellere anløp i forkant av Golden Week og redusere kapasiteten for å holde ratenivået oppe. Dette kan føre til forsinkelser av last til Europa, forklarer Nina. I senere tid har skip som går på lavkarbondriv- stoff blitt favorisert for seiling gjennom Panama- kanalen. Men her stiller også Trump seg på bakbeina og truer med sanksjoner mot land som støtter International Maritime Organizations klimaavtale om nullutslipp innen 2050.

Kina og USA

Legger man til forsinkelser i de fleste europeiske havner som følge av blant annet opphopning av containere, mye import, streiker, trøblete vær, samt renovering og utbygging av flere havner, er det liten tvil om at det er turbulente tider for internasjonal handel.

Et litt pussig fenomen oppstod rett før USA innførte tollsatsene for Kina. Siden USA er Kinas største eksportmarked, ble USA prioritert i alle kinesiske havner. Det medførte at europeiske markeder ble nedprioritert, også Norge og Unil. Færre skip og containere ble tilgjengelige for Europa, noe som ga høyere fraktpriser. I august sank derimot Kinas eksport til USA med 33

Faksimile fra The Guardian, The Times og The WallStreet Journal.

Side 12

Unil merkevarehus

LEVERANDØRMØTE

Det er midt i den travleste tiden av sesongen at vi får en prat med daglig leder i Wangensten AS, Edgar Linn. Med en produksjon på omtrent 150 tonn i året, er Wangensten den største rakfiskprodusenten i landet. Produsenten er sterkt forankret i Valdres-regionen med produksjonslokaler på Leira, cirka fem minutters kjøring fra regionhovedstaden Fagernes. Edgar selv har jobbet for Wangensten i over tolv år og vært daglig leder i ni av dem. Siden de er en liten bedrift, forteller han om en arbeidshverdag som består av alt fra å produsere fisk, være vaktmester til å sitte i forhandlinger med Unil.

Fisking i Valdres

Der har det blitt laget rakfisk i hundrevis av år. Det var opprinnelig en del av gårdsarbeidet for å mette folket på gården. Den kommersielle produksjonen kom i gang etter krigen, og ble startet av oldefaren til dagens eier. Eldgamle tradisjoner Den første kjente skriftlige beskrivelsen av rakfisk stammer fra ei kirkebok i Åre i Jämtland datert til 1348. På den tiden var Jämtland norsk, så i så måte kan man si at det å ha oppdrett av regnbueørret i Storsjøen i samme län viderefører norske mattradisjoner i riktige omgivelser.

Rakfisk har i lange tider blitt laget i alle innlands- områder i Norge hvor det ikke er tilgang på kyst, fra Setesdal til Indre Troms. I disse områdene var det en forutsetning å kunne konservere fisken for å ha vintermat. «Den historien har vi med oss i Wangensten. Rakfisk var tradisjonelt ikke noe som bare ble spist til fest på høsten, det var rett og slett matauk og mat å ha gjennom vinteren.»

RAKFISK + VALDRES = SANT Norges største rakfiskprodusent er en familiebedrift som har drevet med kommersiell produksjon på Leira i Valdres gjennom fire generasjoner.

Wangensten er en fjerdegenerasjons familiebedrift. Det er åtte faste ansatte på helårsbasis, men antallet ansatte øker til 14 i høysesongen på høsten. Familiebedrift

Wangensten har sitt utspring fra storgården Færden, som ligger på i Vestre Slidre i Valdres.

«Vi er jo veldig bevisste på hvor vi kommer ifra, at vi er i Valdres og har

vår opprinnelse her.» Edgar Linn, daglig leder Wangensten

Side 14

Side 15

Unil merkevarehus

En travel høst

«Det er utvilsomt oktober og november som er den travleste tiden for oss. Det er egentlig fullt kjør frem til rundt 15. desember. Da har Asko fått det de skal ha, og salget stopper sakte, men sikkert opp.»

At det er høsten som gjelder for rakfisk, er det liten tvil om. Sesongen begynner så smått i august, og om rakfisken ikke er i butikk når reinsjakta starter 20. august, kan det skape tilløp til panikk hos en hel del jegere. Deretter er det en ny salgstopp inn mot høstferien, og da er rakfisken på plass i planogrammet hos Kiwi. Så går det slag i slag, med en kulminering inn mot Rakfiskfestivalen på Fagernes i månedsskiftet oktober/november. Edgar forteller at mellom 60 og 70 prosent av årsomsetningen gjøres i disse månedene.

Fra produksjonen hos Wangensten

Unil bringer rakfisk til hele landet

Svensk regnbueørret

Samarbeidet mellom Unil og Wangensten strekker seg langt tilbake.

– Hvordan endte dere opp med fisk fra Sverige?

Etter hvert som produksjonen i Wangensten økte i volum, ble det behov for større tilgang på ørret. I dag får Wangensten all fisken sin fra et oppdrettsanlegg ved Storsjön i Jämtland i Sverige.

«Opprinnelig hadde vi oppdrettsanlegg i Valdres, og i mange år fikk vi fisk fra litt forskjellige steder, blant annet Møre og Romsdal og Danmark. Rundt 2008 begynte vi å lete etter et sted å etablere et nytt eget oppdrettsanlegg. Vi så først etter et egnet sted i Valdres, men som følge av strenge krav til fosforutslipp nedover Drammensvassdraget til Oslofjorden, ble ikke det aktuelt.» Med lokalmiljøet ute av bildet, måtte man utvide nedslagsfeltet for hvor et oppdrettsan- legg kunne ligge. Det ble tegnet opp en sirkel på 70 kilometer rundt Valdres, som er omtrent den avstanden en lastebil kan nå på en dag. Da dukket Jämtland i Sverige opp som en mulighet. «Länstyrelsen der borte hadde et prosjekt hvor de så på å få fiskeoppdrett som en lokal næring og hadde plukket seg ut noen sjøer som var aktuelle. Så Jørn, som eier bedriften, reiste over på befaringer og fant Storsjön, som ligger sør for Östersund. Mye lå til rette der, og ikke minst var kommunen veldig klar for å få til næringsutvik- ling», forteller Edgar. En norsk versjon av taco? På spørsmålet fra artikkelforfatteren om rakfisklag har blitt trendy, nikker daglig leder i Wangensten bekreftende.

Bred distribusjon

«Samarbeidet med Fiskemannen startet allerede på 1990-tallet, og fortsatt med Unil og Norges- Gruppen da Fiskemannen ble kjøpt opp. Vi har et veldig godt samarbeid. Unil er vår største kunde og sørger for at det finnes rakfisk fra oss i hver eneste krik og krok av landet. Med unntak av noen Vestlandsbygder, kanskje. Der er de ikke så vant med å spise fisk som er gammel», smiler Edgar.

Etter en god juleferie, sesong-nedvask og vedli- kehold, begynner klargjøringen av en ny sesong i januar. Fisken skal slaktes, saltes og legges til modning til påfølgende høst. Slaktingen er stort sett ferdig tidlig i juni, hvor det gjennomføres en ny sesong-nedvask og litt ombygging av fabrikken, hvor annen type utstyr skal på plass for å kunne pakke modnet rakfisk.

Wangenstens produkter er å finne i Kiwi-, Meny-, Spar- og Joker-butikker over hele landet.

Oppdrettsanlegget i Storsjön i Jämtland

Rakfiskboom på 1970-tallet

På 1970-tallet regjerte det en slags «rakfisk- boom» over hele Innlands-Norge, hvor det var slik at hvis du hadde en bekk, så gravde du gjerne ut en dam og hadde noen fisk der om sommeren. I denne perioden var det syv ulike aktører som begynte med rakfisk for kommer- sielt salg i Valdres. Dette ble grobunnen for at veldig mange først og fremst forbinder rakfisk med akkurat Valdres-regionen. På starten av 1990 ble dessuten Rakfiskfestivalen etablert på Fagernes, noe som gjorde forbindelsen enda sterkere.

«For 15 år siden var det noe bekymring i bransjen

Bilder på denne siden er fra årets Rakfisk festival.

Side 16

Side 17

Unil merkevarehus

for at de som spiste rakfisk stort sett var over 60 år. Nå opplever vi i større grad at unge folk vil ha rakfisklag. Det er et veldig sosialt måltid, selv om de aller yngste kanskje ikke skal ha det flytende tilbehøret.»

«Jeg mener det har gjort festivalen bedre. Det har blitt mindre akevittfaktor på dagtid, og nå er det et arrangement du fint kan ta med deg ungene dine på i løpet av dagen og få med deg masse god lokalmat.»

andre når de respektive har høysesong. Sammen spiller de hverandre gode. Nå jobbes det dess- uten med å utvide driften med et pølsemakeri. Da begynner man å nærme seg å være en komplett matprodusent i Valdres.

Ost og rakfisk?

– Nesten som en norsk taco?

– Kan man spise ost som tilbehør til rakfisk?

«Ja, du kan kanskje si det. Vi har også sett at det er interesse når vi er rundt på demoer. Vi var for eksempel på Meny på CC Vest i Bærum, som man kanskje ikke forbinder så mye med rakfisk, men ungdommen som kom innom hadde full kontroll og visste godt hvilket tilbehør som passet til fisken.»

Når en ny generasjon Wangensten tar over familiebedriften, er det tradisjon for å tilføre noe nytt. Da dagens eier og styreleder, Jørn Wangen- sten, overtok i 2000, så han etter muligheter for utvidelse av driften. Han kom frem til at å satse på ost kunne være en god idé med den gode tilgangen på melk i regionen. Han ble kjent med en yster som hadde flyttet fra Nederland til Norge, ysteutstyr ble kjøpt inn og montert i kjelleren på rakfiskproduksjonen. Valdres Ost var et faktum. «Den første osten vi lagde heter Bufar. Den er laget på stølsmelk fra kyr på fjellbeite om sommeren. Eivind Haalien som jobber med lokalmat i NorgesGruppen, likte osten fra første stund og bidro til osteproduksjonen allerede etter et år hadde vokst ut av kjellerlokalene sine.» I dag utfyller de to firmaene hverandre, og personale fra den ene kan hjelpe til hos den

«Absolutt. Bufar-osten passer for eksempel veldig godt til rakfisk. Men for meg, som er "innlandspatriot på min hals" og litt smågal, er det pultost som gjelder når man skal ha ost til rakfisk. Det er en veldig god kombinasjon.»

– Spiser du mye rakfisk selv; du som jobber med det hele dagen?

Også på den berømmelige Rakfiskfestivalen merker Edgar en foryngelse av publikum.

«Jeg spiser nok over snittet med rakfisk. Det blir mye smaking i hverdagen, siden rakfisk er et naturlig produkt hvor det kan være stor forskjell på både smak og lukt fra dag til dag, men også fra butt til butt (spann med rakfisk red.anm.). Med en dagsproduksjon på kanskje 100 butter, sier det seg selv at det blir mye testing på jobb. Men jeg er veldig glad i rakfisk, så det blir ofte rakfisk både på lunsjbordet og til kveldskosen», avslutter daglig leder og rakfiskentusiast Edgar Linn.

Stølsmjølk frå sommarbeite danner grunnlaget for osteproduksjonen

Side 18

Side 19

Unil merkevarehus

VANILJE- STANG HVOR KOMMER DET FRA?

Med Jacobs Utvalgte Tahitensis-vaniljestenger får du en av verdens mest eksklusive vaniljesorter inn på ditt eget kjøkken.

Perfekt når du vil gi desserter og bakverk en smak av ekte luksus.

Vanilje er et krydder som har fasinert mennesker i århundrer. Den søte og varme smaken er elsket i alt fra sjokolade og bakverk til parfyme og desserter. Men ikke all vanilje er lik. Ved siden av den velkjente Bourbon-vaniljen finner vi en mer sjelden og eksotisk sort, nemlig Tahitensis-vaniljen. Den er kjent for sin florale og fruktige aroma, som mange beskriver som kremet og luksuriøs. Den eksotiske perlen: Tahitensis-vaniljestang Elegant, kremet og fruktig, Tahitensis- vaniljen er vaniljenes juvel. En råvare som både bærer regnskogens hemmeligheter og gourmetkjøkkenets drømmer.

Et krydder verdt å vente på

en lang modningsprosess. Små grønne belger vokser frem og bruker rundt ni måneder på å bli ferdig utviklet. Etter innhøstingen starter en omhyggelig behandling. Belgene blir fermentert, svettet og tørket over flere måneder. Først da utvikles den dype aromaen og den komplekse smaken. Resultatet er en mørk og blank stang på 14 til 16 centimeter, myk og seig, fylt med små aromatiske frø. Klima og smak Klimaet spiller en avgjørende rolle i smaken. Tropisk regn, høy luftfuktig- het og stabil varme gir perfekte forhold, mens vulkansk jord tilfører mineraler som setter sitt preg på vaniljen. Smaken skiller seg tydelig fra Bourbon-vaniljen. Tahitensis er mildere, mer floral og fruktig. Mange opplever noter av kirsebær, anis og tropiske frukter med en rund og kremet fylde.

Vanilje er verdens nest dyreste krydder, bare slått av safran. Årsaken er det tidkrevende arbeidet bak hver eneste stang. Hver eneste blomst må pollineres for hånd, og fra pollinering til ferdig og spiseklar vaniljestang tar det ofte over ett år. Denne tålmodige prosessen gjør Tahitensis til et sjelden luksuskrydder. En smak av luksus Tahitensis er en favoritt blant kokker og konditorer når de ønsker å løfte en rett. Den passer perfekt i panna cotta, crème brûlée og iskrem, men gir også dybde til sauser, fruktkompott og bakverk. Mange skraper ut frøene og blander dem i krem eller saus, mens selve stangen kan kokes med og brukes flere ganger. Å bruke Tahitensis-vanilje er å hente litt av regnskogens magi inn på kjøkkenet. Hver stang er et resultat av naturlige prosesser, håndverk og tålmodighet, og smaken minner oss om hvorfor ekte vanilje alltid vil være noe helt spesielt.

Fakta

• Opprinnelse: Opprinnelig fra Tahiti, i dag dyrket i Indonesia og andre tropiske områder. • Plante: En klatreorkidé som må pollineres for hånd. • Lengde: 14–16 cm. • Modning: 8–9 måneder for planten, deretter flere måneder med fermentering og tørking. • Smak: Søt, fruktig og kremet med florale toner og hint av kirsebær og anis. • Bruk: Perfekt i panna cotta, crème brûlée og iskrem, eller for å gi dybde til sauser og bakverk. • Sjeldenhet: Det produseres langt mindre Tahitensis enn Bourbon-vanilje, noe som gjør den til en eksklusiv råvare. • Kjennetegn: Stengene er ofte kortere, tykkere og mer oljete enn Bourbon, med en glinsende overflate og rikelig med frø.

En orkidé med historie

Hvordan vokser den

Tahitensis-vaniljen stammer fra en orkidé og er en naturlig krysning mellom to arter. Den ble først dyrket på Tahiti på 1800-tallet og har siden funnet sitt hjem i tropiske områder som Indonesia. Her har bønder vide- reført en tradisjon som krever både tålmodighet og presisjon.

Vaniljeplanten vokser som en slyng- plante i den tropiske regnskogen og trenger trær eller stolper å klatre på. Den trives i varme temperaturer, høy luftfuktighet og næringsrik jord. De vakre, lyse blomstene åpner seg bare én dag i året og må pollineres for hånd. Når dette lykkes, begynner

Side 20

Side 21

Unil merkevarehus

DE KOM

I barndommen var nesten alltid Eivind Thomas Wang å finne på Hotel Continental. Med en far som var restaurantsjef var veien kort til en genuin matinteresse.

«Dette var på den tiden Continental var flagg- skipet for hoteller i Oslo. Pappa elsket jobben sin og jobbet veldig mye. Så hvis jeg skulle se faren min, måtte jeg ned på hotellet å besøke ham. » Eivind Thomas Wang, importsjef for kjøtt i Unil Oppvekst på byens beste hotell

Nesten alle oslofolk – for ikke å si alle nordmenn – har et forhold til legendariske Hotell Continen- tal. Bygget i 1900 med beliggenhet midt i Oslo sentrum, huser hotellet både Theatercaféen og restaurant Eik Annen Etage. Fornemme gjester og flotte selskaper har det vært flust av opp gjennom årene. For Eivind var stedet som et annet hjem å regne i barne- og ungdomsårene. «Jeg vet ikke hvor mange frokoster og middager jeg har spist på hotellet. Søndagsmiddagene ble inntatt på Continental i vår familie. Det var ofte mildt sagt ganske travelt der nede, så rekorden vi hadde på en treretters var vel tolv minutter. Da var jeg sju–åtte år gammel», ler Eivind. Etter hvert begynte Eivind å hjelpe til på hotellet i helger og fikk dermed tidlig et innblikk i hotell- og matverden. Alt var for øvrig ikke bare jobb heller, han fikk også tidlig komme inn på kjøk- kenet å smake på smakfulle saker. «Continental hadde eget konditori på den tiden. Det å som barn få lov til å åpne den døra der, og ta noen petit fours, det var himmelen det.»

Gleden ved mat og folk Menneskemøter og gleden ved et godt måltid har fulgt Eivind gjennom yrkeslivet, og på Continen- tal fikk han møte alle fra den tidens Oslo-fiff, fra Wenche Foss, Toralv Maurstad og Arne Hestenes, til kong Olav og internasjonale storheter som Yasir Arafat. Til jul var han julenisse på familie- julebord, og han kjørte 300–400 kransekaker rundt til kjendiser og andre stamgjester. Han var med på å arrangere en rekke cateringselskaper, og da faren etter hvert startet restauranten Oslo Stuene på Holbergs plass, jobbet Eivind der som servitør. Ferier ble tilbragt på diverse høyfjells- hoteller over det ganske land. Hotellbransjen er nesten å regne som en livsstil. Det var med andre ord ikke så unaturlig at han

«Jeg får se og oppleve andre kulturer og andre måter å gjøre ting på. Det er ikke sånn at vi er best på alt i Norge. Det er mange som har meninger om kjøtt, og det er veldig viktig å ha respekt både for dyr og de samfunnene vi jobber med.»

Eivind Thomas Wang, importsjef for kjøtt i Unil

Bilde fra Theaterkafeen 1973 Foto: Ørnelund, Leif Krohn. Byhistorisk samling. Oslo Museum

Foto: Atelier Rudesikker. Digitalmuseum.no

Side 22

Side 23

Unil merkevarehus

Hotel Continental

Foto: Anders Beersikker. Digitalmuseum.no

vært gode nok, og språkprøven var bestått. Men så sa de at den kinesiske kvoten var full. Det var rett og slett umulig å overbevise dem om at jeg ikke var kineser med etternavnet Wang. Da ble jeg så grinete at jeg skrotet hele hotellut- dannelsen.» Et postsovjetisk eventyr i Baltikum I stedet for Mai Tai, strand og vind- surfing, endte Eivind opp med å ta en bachelor i økonomi og ledelse ved Norges handelshøgskole. Selv

selv ønsket å gå hotellveien da han var ferdig med videregående og befalsskole på Oscarsborg festning. Kombinert med en stor interesse for vindsurfing, ble ho- tellfagskole på Hawaii det naturlige stedet å søke utdanning. «Søknaden ble sendt, men jeg hør- te ingen ting. Det var grisedyrt å ringe på den tiden, så jeg gikk ned til fatter´n på hotellet og fikk låne telefon. Så ringte jeg til Hawaii, som bekreftet at de hadde mottatt søknaden, men at jeg ikke hadde kommet inn. Jeg ble litt slått i bakken, for karakterene mine skulle

om han har jobbet med mat nesten hele livet, drev han en periode med eksport av passivt forsvarsutstyr, som telt, ski og soveposer rundt omkring i verden. Blant disse landene var de tre baltiske statene, Estland, Latvia og Litauen. «Dette var tidlig på 90-tallet og de baltiske landene var nå selvsten- dige. De hadde ekstremt behov for militært utstyr, men vi så også behovet for andre varer, for eksempel matvarer.» Selv om det nesten høres for godt ut til å være sant, var det altså

mulig å eksportere norsk mat til Baltikum med norske priser på 90-tallet. Behovet for et større utvalg i dagligvarebutikken var skrikende etter sovjettiden. Etter hvert som de fikk bevist at det var liv laga for eksport, fikk Eivind og hans kollegaer franchiserettighetene til å starte Rema og Spar i Latvia, Litauen og Estland. Eivind etablerte seg med en leilighet i hver av de respektive lands hovedsteder. «Jeg tror ikke det er mange byer og landsbyer jeg ikke har vært i

i de tre landene. Det var skikkelig nybrottsarbeid, og det ble mange morsomme historier fra de årene. Vi var blant annet de første som startet med taco i Baltikum. Det startet med en gedigen fiasko, hvor vi blant annet kjøpte en semitrailer med tacochips, hvor mye måtte destrueres. Det var ikke rent få baltere som forvekslet jalapeños med tradisjonelle sylteagurker heller.» Selv om interessen for norske matvarer var stor, og Eivind opplevde mye fint i årene i

Baltikum, er det liten tvil om at stor fattigdom preget manges liv. Han forteller om en tid hvor de solgte halve brød og ett og ett stearinlys.

personen som hadde vaskemaskin på stedet var ordføreren.» Norge og Unil Etter åtte år i Baltikum, var det tid for familieliv og retur til moder- landet for Eivind. I 2002 var han tilbake i Norge. Her bygde han blant annet opp Horecamarked, den elektroniske markedsplassen som storhusholdning bruker den dag i dag. Men først og fremst ble han kontaktet av et firma som lurte på om han, med sin internasjonale erfaring, kunne tenke seg å drive

med kjøttimport. Han ble daglig leder i et kjøttimportfirma og startet opp den norske avdelingen av Nordens største kjøttimportør, Norvida. Der ble han frem til han begynte i NorgesGruppen og Unil som ansvarlig for import av kjøtt for over ti år siden. Unil importerer kjøtt fra land over hele verden. Eivind nevner land som Brasil og Uruguay i Sør- Amerika, Namibia, New Zealand og Japan. Jobben byr med andre ord på en hel del reising.

– Hvilke varer var det størst etter- spørsel etter?

«Det var nesten manko på alt, og fattigdommen var stor. Jeg husker da vi fikk manualen for alle varene som skulle være i butikk fra Rema. Vi fikk påpakk for at vi ikke hadde oppvaskmaskintabletter i en butikk i en kystlandsby i Estland. Problemet var bare at den eneste

Side 24

Side 25

Unil merkevarehus

næring til organisasjonen. Det gir hver og én av oss en boost å kunne ha mulighet til å komme med ideer.»

En rett som alltid har vært på menyen på Continental, og som igjen er på moten nå er Biff tartar. På veggen på hytta har Eivind en meny fra 1920-tallet fra Theatercafeen; der er den med. Biff tartar «Her er det fullt mulig å leke litt med ingrediensene, om man våger. Bruk gjerne indrefillet av storfe, men prøv gjerne reinsdyr, rundstek fra Røroskjøtt, mørbrad av hjort, eller limousin flatbiff av kalv. Det er mange gode alternativer å velge i fra Unils rikholdige sortiment. Men, kjøttet må håndkuttes eller -hakkes, alt annet er juks», forklarer Eivind. Oppskrift Bi tartar

– Det er ingen ting å si på motivasjonen videre?

«Å jobbe med kjøtt er like gøy som da jeg begynte med det, selv om det ikke har kommet noen nye dyreslag siden sist. Det er spesielt spennende med det mangfoldet av kulturer som finnes i landene vi jobber med. Det er ikke alltid bare én måte å gjøre ting på, og det er det fint å bli utfordret på», sier en importsjef som ser ut til å ha arvet en hel del av drivkraften fra sin far, restaurantsjefen.

– Er det litt filantropi i jobben også?

«Ja, å ha hjertet med seg i det man driver med tror jeg gjør det mer meningsfullt. Den tankegangen har fulgt meg siden årene på Continental. I Namibia driver vi for eksempel med noen bærekraftprosjekter, hvor vi kan hjelpe fattige bønder. Det gir litt ekstra mening til det vi driver med. Å jobbe med kjøtt vil bare bli mer utfordrende i årene som kommer, med tanke på bærekraft og karbonavtrykk.»

Ingredienser til tartaren • 80 eller 160 gram kvernet flatbiff • Eldorado flaksalt • Pepper • Olivenolje • Gressløk

Theaterkafeen presenterer biff tartar på denne måten i 2025.

Det er mange måter å tilberede og presentere biff tartar, her vises hvordan Theaterkafeen presenterer biff tartar nå.

Fremgangsmåte Tilbehør • 30 gram syltet agurk • 30 gram syltet rødbete • 20 gram kapers • 10 gram gressløk, kuttet brunoise • 1 eggeplomme • Grov og fin sennep

Flere veier til suksess

At Eivind har fått beholde gründeren i seg har vært viktig i de over ti årene han har tilbragt i Unil. Ved siden av sitt daglige virke, har han sittet i styret på Engø gård på Tjøme i mange år og vært med å bygge opp stedet med menyer og konsept. «Man må aldri slutte å være nysgjerrig, det tror jeg er ekstremt viktig. Det er ikke alltid det at drivkraften skal være å tjene masse penger, men man må være tilpasningsdyktig og se muligheter som tidligere ikke var der», sier Eivind. Eivind fremhever også det at ideer kan komme fra alle steder i organisasjonen som en styrke på arbeidsplassen. «Flat struktur for ideer tror jeg gir

• Skjær kjøttet rent for sener og synlig fett. Skjær eller hakk kjøttet til du får en grov deig. • Bland forsiktig inn olivenolje, finhakk syltet agurk og rødbete, og kapers. Smak til med salt og pepper. • Lag en liten fordypning i midten av «biffen» og legg i en eggeplomme, og dander på tallerken. Server med et strø gressløk og sennep.

Side 26

Side 27

Unil merkevarehus

Side 28

Side 29

Unil merkevarehus

Side 31

Side 30

Unil merkevarehus

16g protein uten tilsat sukker

En proteinbar som både smaker godt og har høyt innhold av protein. Velg mellom Peanut Caramel med mykt fudgelag og peanøtter eller Choco Brownie, en sjokoladefavoritt med fudge og sjokoladeglassur. 16 g protein per bar, uten tilsatt sukker. Perfekt som mellommåltid eller før/etter trening.

-protein som smaker skikkelig godt!

Page 1 Page 2-3 Page 4-5 Page 6-7 Page 8-9 Page 10-11 Page 12-13 Page 14-15 Page 16-17 Page 18-19 Page 20-21 Page 22-23 Page 24-25 Page 26-27 Page 28-29 Page 30-31 Page 32

Made with FlippingBook interactive PDF creator