DE KOM
I barndommen var nesten alltid Eivind Thomas Wang å finne på Hotel Continental. Med en far som var restaurantsjef var veien kort til en genuin matinteresse.
«Dette var på den tiden Continental var flagg- skipet for hoteller i Oslo. Pappa elsket jobben sin og jobbet veldig mye. Så hvis jeg skulle se faren min, måtte jeg ned på hotellet å besøke ham. » Eivind Thomas Wang, importsjef for kjøtt i Unil Oppvekst på byens beste hotell
Nesten alle oslofolk – for ikke å si alle nordmenn – har et forhold til legendariske Hotell Continen- tal. Bygget i 1900 med beliggenhet midt i Oslo sentrum, huser hotellet både Theatercaféen og restaurant Eik Annen Etage. Fornemme gjester og flotte selskaper har det vært flust av opp gjennom årene. For Eivind var stedet som et annet hjem å regne i barne- og ungdomsårene. «Jeg vet ikke hvor mange frokoster og middager jeg har spist på hotellet. Søndagsmiddagene ble inntatt på Continental i vår familie. Det var ofte mildt sagt ganske travelt der nede, så rekorden vi hadde på en treretters var vel tolv minutter. Da var jeg sju–åtte år gammel», ler Eivind. Etter hvert begynte Eivind å hjelpe til på hotellet i helger og fikk dermed tidlig et innblikk i hotell- og matverden. Alt var for øvrig ikke bare jobb heller, han fikk også tidlig komme inn på kjøk- kenet å smake på smakfulle saker. «Continental hadde eget konditori på den tiden. Det å som barn få lov til å åpne den døra der, og ta noen petit fours, det var himmelen det.»
Gleden ved mat og folk Menneskemøter og gleden ved et godt måltid har fulgt Eivind gjennom yrkeslivet, og på Continen- tal fikk han møte alle fra den tidens Oslo-fiff, fra Wenche Foss, Toralv Maurstad og Arne Hestenes, til kong Olav og internasjonale storheter som Yasir Arafat. Til jul var han julenisse på familie- julebord, og han kjørte 300–400 kransekaker rundt til kjendiser og andre stamgjester. Han var med på å arrangere en rekke cateringselskaper, og da faren etter hvert startet restauranten Oslo Stuene på Holbergs plass, jobbet Eivind der som servitør. Ferier ble tilbragt på diverse høyfjells- hoteller over det ganske land. Hotellbransjen er nesten å regne som en livsstil. Det var med andre ord ikke så unaturlig at han
«Jeg får se og oppleve andre kulturer og andre måter å gjøre ting på. Det er ikke sånn at vi er best på alt i Norge. Det er mange som har meninger om kjøtt, og det er veldig viktig å ha respekt både for dyr og de samfunnene vi jobber med.»
Eivind Thomas Wang, importsjef for kjøtt i Unil
Bilde fra Theaterkafeen 1973 Foto: Ørnelund, Leif Krohn. Byhistorisk samling. Oslo Museum
Foto: Atelier Rudesikker. Digitalmuseum.no
Side 22
Side 23
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Made with FlippingBook interactive PDF creator