Vår 2023 Nr. 06
Et inspirasjonsmagasin fra Unil merkevarehus
FULLVERDIG MERKEVAREHUS Fra importør til
”Vi drives av å levere konkurransekraft til NorgesGruppen”
Odd Ture Wang Adm. direktør Side 16
DETFRA? HVOR KOMMER
Et tradisjonsrikt eventyr i nord – Finnmark Rein
Side 20
Side 11
Side 3
Innhold
Politisk fokus på EMV vil styrke oss på sikt!
Hensikten med Innblikk er å skape større kunnskap og forståelse for NorgesGruppens merkevarer blant ansatte i NorgesGruppen. Dette gjør vi gjennom å presentere hvordan vi jobber med produktene internt og i verdikjeden, historien om produktene, og ikke minst fortelle om folkene våre og våre samarbeidspartnere. Det har den siste tiden vært et stort politisk fokus og debatt om dagligvareaktørenes egne merkevarer (EMV). Som navnet tilsier, eies egne merkevarer av kjedene og det diskuteres hvordan egne merkevarer påvirker konkurransesituasjonen i markedet. Med dette som bakgrunn har regjeringen igangsatt en utredning, og basert på disse resultatene vil
myndighetene vurdere om det er behov for markedstiltak. Jeg er optimist og tror denne utredningen vil føre til mer kunnskap og forståelse for den rollen egne merkevarer har i å gi forbrukerne et større produktutvalg og flere prisalterna - tiver. Ikke minst tror jeg utredningen vil bidra til å avkrefte myter og unyanserte påstander knyttet til EMV og disse produktenes rolle i dagens konkurransesituasjon. Hvis undersøkelsene, mot formodning viser at vi bør justere vår arbeidsform vil vi naturligvis gjøre dette umiddelbart. Jeg synes denne utgaven av Innblikk er et godt eksempel på hva egne merkevarer bidrar med i dagens marked, så god lesning!
Odd Ture Wang Adm. direktør
3 8 10 11 16 20 22 24 26 28 30
UNIL+ Satser på Norsk Sider Ugress på grillen Trender i tiden Et tradisjonsrikt eventyr i nord Fra importør til fullverdig merkevarehus Hvor kommer det fra? Enda større og enda bedre Nye iskremer fra Jacobs Utvalgte De kom kjøkkenveien Sommer på boks Siste nytt fra merkevarehuset
UGRESS PÅ GRILLEN
Side 24
Side 8
Kunnskap på huset
Cato Johannessen Korsgården er Marked- og innkjøpssjef Stor- husholdning og har jobbet med Unils ulike viner. Han har nå vært en av de sentrale personene i lanseringen av sider. Cato forteller at de ved nylanseringer ønsker å utfordre bestående markeder. Man så at sider er et produkt på vei opp i Norge. Flere spisesteder satser på sider, det har kommet ut flere bøker og det arrangeres opptil flere siderfestivaler rundt om i landet. For i overkant av ett år siden kom samarbeidet med Åkre gard i Hardanger om produksjon av eplesider i gang.
Både vin- og sider-satsningen har så langt gått over all forventning, men Cato påpeker at dette må ses på som et sideprosjekt i Unil+ sin store produktportefølje, og at mange av dem som jobber med vin i Unil+ primært har andre arbeidsoppgaver. Han forteller videre at det har vært viktig å benytte kunnskapen om vin og andre drikkevarer som finnes internt i NorgesGruppen. Særlig har hjelpen fra Lena Skytte Stokvik hos kategori innkjøp vært viktig. Hun har selv jobbet i vinbransjen, og har hjulpet til med å finne riktig leverandører, mens Cato har hatt kategoriansvar .
ET TRADISJONSRIKT EVENTYR I NORD
DE KOM KJØKKENVEIEN
Side 11
Side 26
Foto: Unil, iStock, Adobe Stock, Vår kommunikasjon, Leikny Havik Skjærseth, Knut Åserud og Mats Dreyer.
Redaksjon: Hanne K. Aa. Fjeldstad, Nina Brendsrud- Andersen, Julie Haugli Aarnæs, Tomas E. Karlsen, Stefan Krogh, Vår kommunikasjon og Creative Heads. Ansvarlig redaktør: Hanne K. Aa. Fjeldstad
Trykk: Printing Utgiver: Unil Utgitt: 2023
Side 2
Side 3
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Viktig å finne en god produsent
sesser. I og med at volumet her var såpass lite, ringte jeg rett og slett Arita og Gjermund hos Åkre gard og spurte om de ville samarbeide”, fortsetter Cato.
I tillegg til ekteparet Åkre, som driver produksjonen og eier eple- hagen, er det ansatt en kjeller- mester på gården. Han er tysk, og har erfaring fra Riesling-produk- sjon. Da passer det godt at sideren til Unil+ produseres etter samme prinsipper. Cato forteller: ”I Norge, har nok assosiasjonene til sider vært de søte greiene du drikker når du er litt mett på andre ting. Sideren vi i Unil+ har lansert minner mye mer om en nokså tørr hvitvin med utsøkt smak av eple.”
For å komme i kontakt med produ - senten, kom igjen kunnskapen internt til nytte. ”Jeg spurte rett og slett Norges- Gruppens produktsjef for lokalmat og spesialiteter, Eivind Haalien (som også har vært medforfatter av en de seneste bøkene om sider), om han kunne hjelpe oss med å finne en velegnet produsent som kunne levere et passe volum av god kvalitet”, forteller markeds- og innkjøpssjefen. Det ble fort klart at den riktige produsenten for Unil var Åkre gard i Hardanger. ”I mange prosjekter hos Unil går vi bredere ut når vi velger leverandør, og avholder gjerne anbudspro-
”Vi så at mange norske ambassader serverer champagne ved mottakelser og liknende. Hvorfor kunne de ikke servere norsk sider i stedet? ”
Vakre omgivelser i Hardanger
Cato forteller at han har besøkt Åkre gard to ganger. Begge ganger har han blitt slått av de vakre omgivelsene og det særegne lokale preget på produksjonen. Den gamle møkkakjelleren og grisefjøset fungerer som produksjonslokale. ”Omgivelsene er som tatt ut av en turistbrosjyre. Gården ligger utrolig idyllisk til nede ved vannet, med panorama over hele Hardanger- fjorden med fjellene i bakgrunnen”, forteller Cato.
Cato Johannessen Korsgården Marked- og innkjøpssjef, Storhusholdning
I stedet for å dra på vinsmaking i Toscana eller Burgund, kanskje neste reise kan legges til sider- cruise på Vestlandet?
Men eplene kommer fra Telemark! Lokalmat er i vinden som aldri før. NorgesGruppen satser markant på dette nå, og har sett en klar økning i salget av lokalproduserte varer. Med den lokale forankringen ønsker gjerne kunden å få vite historien bak produktet, og det har vært viktig i profileringen av sideren fra Åkre gard. Man ser i tillegg at positive omtaler av sider fra vinanmeldere i aviser og magasiner, og at Vinmono- polet har tatt inn en lang rekke norske sidervarianter, gjør at den gjengse forbruker har blitt mer oppmerksom på at sider kan være like mangfoldig på smak som vin. ”Det går mye norsk sider i markedet nå. Vi kunne ikke ha epler fra Hardanger, da alle de lokale eplene brukes til egen produksjon. Eplene er fra Telemark, og produk - sjonen foregår hos Åkre gard. Vår sider er derfor ikke en Hardan- ger-sider, som er en beskyttet tittel”, forteller Cato.
billigere, og volumet man kan produsere blir større. Kvaliteten er fortsatt like god som merkevare- beskyttet Hardanger-sider, og det er Gjermund på Åkre gard som har stått for avtalen med fruktleveran- døren i Telemark. Klar til Umami Arena Det var viktig at sideren ble klar til Umami Arena på Lillestrøm i februar, som er det største samlingspunktet for bransjen i landet. Det rakk man med et nødskrik, og sideren ble godt markedsført. Cato forteller at det var mange som fikk en veldig positiv smaksopplevelse, og at det gikk store volumer ut i etterkant av messa. Nå ser man at alt fra enklere pizzasteder til finere restauranter kjøper sider fra Unil+.
smake på sider. Blant annet finnes det et eget fjordcruise
hvor man seiler innom ulike sidergårder i Hardanger. Et av stoppene på turen er Åkre gard. På spørsmål om det er aktuelt for Unil+ å øke siderproduksjonen svarer Cato at det avhenger av en rekke forhold. ”Vi må først lykkes med det vi har satt i gang. I tillegg har vi den utfordringen at det bare er én innhøsting av epler i året, så det er ikke bare å ringe å få mer sider på dagen. Hadde vi besluttet nå at vi ville ha en ny variant, for eksempel med bobler eller en med bringebær, ville den ikke vært klar før i mars. Hadde vi besluttet det samme i januar, måtte vi ventet i over et år. Det er en utfordring, men også et kvalitetsstempel.”
Åkre gard Unils sider er produsert på Åkre gard. Den er lett sprudlende og består av eplesortene Discovery og Rubinstep, som gir sideren god syre, noe sødme, samt en rik og kompleks aroma. Sideren er spesielt godt egnet som følge til sjømat, hvitt kjøtt og faste oster. Den modne sideren tappes når kjellermesteren på Åkre gard sier at den er klar, og ikke et øyeblikk før. Åkre gard ligger langs Sørfjorden, på en liten plass som heter Nå i Vikebygd. Arita og Gjermund er 10. generasjons fruktdyr - kere og har lang erfaring med foredling av epler og plommer. Porteføljen spenner fra eplemosten Blaane, fruktdestillatet Løynd, til den prisvinnende sideren Edel.
!
Visste du at sider passer ypperlig til ost? Prøv Unils sider til faste oster, slik som en god spansk manchego.
Når det er tomt, så er det tomt
Selv om folk lagde sider før, var det stort sett bare til eget bruk. En viktig grunn til at salget har tatt av er at det har blitt lov å selge egne produkter direkte fra gårdene. Turister kan reise fra gård til gård å
Som følge av at eplene ikke er høstet i Hardanger blir prisen
Cato Johannessen Korsgården Marked- og innkjøpssjef Storhusholdning
Side 5
Unil merkevarehus
TETT SAMARBEID MED PRODUSENTEN ER
Kjærligheten til den norske naturen og gårdsdriften er viktig for produsenten og det skal gjenspeiles i designet: Klassiske ornamenter, som gir assosiasjoner til norsk folketradisjon – møter dagens fargepalett.
En dyktig gjeng på tre: Sigbjørn Sørensen, Monica Ståhl og leder Jarle Paulsen, utgjør Unils forholdsvis nyopprettede designavdeling. Monica har vært hovedansvarlig for designet av Unil+ sider.
For Unil+ er det viktig at kvaliteten på produktene gjenspeiles i designet. I forbindelse med utvikling av designet på sideren hadde Monica en lengre prat med Arita på Åkre gard. ”Vi snakket om hva de brenner for og hva som er viktig i produksjonen. De er for eksempel opptatt av gjenbruk. De kaster ikke masken som er igjen etter produksjonen, men bruker den til destillat. Holdningen deres er at de låner jorda. Den skal de passe godt på og forvalte videre til sine etterkom- mere”, sier Monica engasjert. Norsk tradisjon med en tvist Designeren var opptatt av at designet på sideren skulle gi klare assosia- sjoner til Norge, men samtidig ha et tidsriktig uttrykk. Selv om sider- produksjon har lange tradisjoner, er det et forholdsvis nytt produkt for mange nordmenn. Monica forteller at designet hos andre siderprodusenter spenner helt fra det nasjonalroman- tiske til det minimalistiske. Unil+ valgte å gå for noe midt imellom. ”For oss var det tryggest å hekte oss på det klassiske, med noen sprekere elementer. Det var også viktig at designet skulle passe inn i det eksis- terende sortimentet av drikkevarer. Derfor endte vi opp med et litt mørkt uttrykk, med et ordbilde og orna- menter som gir assosiasjoner til norsk folketradisjon”, forklarer Monica.
Det var Arita hos Åkre gard som var mest involvert i designprosessen. Hun hadde ikke mange føringer, og etter en skisserunde internt hos Unil, fikk hun tilsendt et forslag med ønsker om innspill. Ett krav var allikevel viktig for produsenten; dette må ikke markeds- føres som Hardanger-sider, men sider produsert i Hardanger. Eierskap til produktene Designet på to av Unil+ sine viner er utviklet av Unils designavdeling, mens de seks første har blitt gjort av et eksternt byrå og produsenten selv. Det skyldes rett og slett at Unil ikke hadde egne designere da de startet opp med vin. Eget design har gjort at eierskapet til produktene har blitt mye større. Unils egne designere har vært meget grundige i arbeidet med å få frem det riktige uttrykket, enten det har vært for vin eller sider. Én sak er avklaringene med produsenten, men også samarbeid med trykkeriet om for eksempel hvilke papirtyper, farger og glans som skal benyttes til etikettene. Det er strenge regler for markeds- føring og merking av alkohol. Et lite element skal allikevel gjøre at kunden kan kjenne igjen avsender på tvers av sortimentet. Både på sideren og vinen har man benyttet et designelement bestående av en U i et ornament. For Unils ansatte er det opplagt at U’en står for Unil.
Nyhet!
Silkemyk sorbet med sødmefull jordbærsmak.
Monica Ståhl Designer
Må smakes
Side 6
Unil merkevarehus
I Namibia blir savanner og kulturlandskap dekket av gjenstridige kratt. Busker og små trær hindrer tilveksten av annen flora og bidrar til å utarme jordsmonnet. Det er vanskelig å hindre spredning, men man kan kutte ned buskene og lage prima trekull. Det er nettopp det vår leverandør av grillkull i Namibia gjør.
Høsten 2022 besøkte representanter fra Unil fabrikken i Otjiwarongo, 25 mil nord for hovedstaden Windhoek. Der fikk de bli med på gårdsbesøk, hogst og tilvirkning av trekull på en av gårdene som lager kull for Makarra Bushpro- ducts , som er Unils samarbeidspartner. Akkurat som melkebilen samler inn melk i Norge, kjører de rundt og samler inn trekull. Vel framme på Makarras anlegg blir kullet sortert og pakket. Hos Makarra jobber det ca. 45 medarbeidere, hvorav 70% er kvinner. ”Produksjonsanlegget ligger i nærheten av en liten by der fattigdom og arbeidsløshet er stor. Bedriften bidrar nå med arbeidsplasser som igjen brødfør mange familier”, sier Anette. ”I tilknytning til fabrikken er det også opprettet en skole. Denne ene bedriften gjør mye positivt for omgivelsene. Vi ser på hvordan Unil eventuelt kan bidra til å bedre forholdene ytterligere. Samtidig skal vi huske at det aller viktigste bidraget vi kan gi er å faktisk kjøpe varene de produserer.” Lanseres nå I første omgang blir grillkull fra Makarra Bush- products tilgjengelig i StorCash. Kullet er laget av tresorter som gir jevn, langvarig varme og skaper lite røyk, gnister og aske. Anette tror at grillkullets overlegne egenskaper vil gjøre det til en suksess. ”Du finner ikke noe bedre på markedet i dag”, konkluderer hun.
Dramatisk situasjon I løpet av de siste 40 årene har produktivi- teten i jordbruket i Namibia blitt redusert med to tredeler. Krattene som sprer seg, tar over dyrkbar mark og beite. Krattenes omfattende rotsystemer tærer på grunnvannsreservene. Det er en kombinasjon av flere forhold som ligger bak den enorme tilveksten av kratt. Historisk overbeite og endrede nedbørsmengder som følge av klimaendringer, er fordelaktig for disse vekstene. De naturlige brannene på savannene har blitt begrenset og det gir krattene mulig- heten til å vokse seg tette. Tiltak Greiner og biomasse fra krattene brukes blant annet til gjerdestolper, ved, energi, dyrefôr – og trekull. Namibia er et land med ekstreme forskjeller og høy arbeidsledighet. Trekullindus - trien bidrar til økt sysselsetting. Det var gjennom samarbeidet med namibiske storfe-bønder at importsjef i Unil Eivind Wang ble oppmerksom på trekullprosjektet. Han tipset kategorisjef Anette Riise-Hanssen om situa - sjonen, hvorpå hun umiddelbart begynte å se på hvordan Unil kunne lansere namibisk grillkull for det norske markedet. ”Dette er et naturlig produkt som har fantastiske ringvirkninger for lokalsamfunnet hvor det tilvirkes”, forteller hun. ”Beitemarkene blir ryddet og det gir lønnet arbeid for en rekke mennesker.”
Anette Riise-Hanssen Kategorisjef i Unil
Namibia er et land med ekstreme forskjeller og arbeidsledigheten er høy. Trekullindustrien bidrar til økt sysselsetting.
Hos Makarra jobber det ca. 45 medarbeidere, hvorav 70% er kvinner.
Kilder: http://makarrabush.com/index.html https://www.hamburg.de/energiewende/ english/14674230/bush-encroachment-in-namibia/
Enkel produksjon
Side 8
Side 9
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
ALKOHOLFRIE FRISTELSER
Et tradisjonsrikt eventyr i nord
Alkoholfrie alternativer er offisielt trendy: På Coachella 2023 hadde de en egen mocktail-bar. Slå deg løs med tonics, sodaer, juice, siruper, frukt og bær. Denne sommeren kan bli full av spennende smaksopplevelser og fri for blåmandager.
– Finnmark Rein
Siden den spede begynnelsen i 2006 har Finnmark Rein utviklet seg til å bli Nordens største leverandør av reinkjøtt og et nav for ansvarlig reindrift i Norge, i samarbeid med Unil. I bunnen for det hele ligger lokal forankring og stolte samiske tradisjoner. På telefon fra kontoret på slakteriet i Tana, vegg i vegg med finnbiffmaskinen, møter vi Johan M. N. Buljo. Han er assisterende direktør og startet i 2006 forløperen til Finnmark Rein sammen med administrerende direktør, Are Smuk Figved. Det hele begynte som en ren familiebedrift. Hele familien på over 20 personer ble engasjert, og sammen begynte de med et knøttlite slakteri beregnet på håndtering av ca. 1000 rein i året fra deres eget distrikt. ”I 2013 kjøpte vi flere andre større slakterier, så vi konsoliderte så å si hele bransjen og startet opp det som i dag er Finnmark Rein”, forteller Johan.
MÅLTIDSPLANLEGGING! Gryter, supper og paier – alt som er lett å lage mye av og som er godt når du varmer det opp senere blir stadig vanligere på kjøkken i Storbritannia. Å tilrettelegge måltidene for uken som kommer på denne måten er økonomisk. Samtidig er det enklere å unngå fristelser på travle dager når du vet at du har god mat laget fra bunnen av, som venter hjemme.
RETRO-SNACK Med dadler som utgangspunkt lager TikTok-ere alt fra den flotteste konfekt til sunnere etterligninger av klassiske snackbarer. Mennesker har spist dadler i minst 6000 år – er det lenge siden du plukket opp en pose selv?
Johan M. N. Buljo Assisterende direktør, Finnmark Rein
Side 10
Side 11
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Foto: Knut Åserud
Samarbeidet med NorgesGruppen handler om mye mer enn å få kjøttet ut i butikk Samarbeidet mellom Finnmark Rein og Norges - Gruppen kom i gang i 2014, og produktene ble lansert i butikk i 2015. Johan forteller at mye av årsaken til at de startet opp var at de mente at lønnsomheten for reineierne måtte opp. Selv om prisen på kjøtt i butikk var høy, satt en gjen- nomsnittlig reineier bare igjen med rundt 30 kroner per kilo. Sammen med NorgesGruppen begynte derfor Finnmark Rein å se på hvordan marginene kunne nedjusteres og lønnsomheten for reineierne øke. For å få prisoppgang måtte det settes søkelys på selve produktet og markedsføringen av det. Et stort problem har tidligere vært at reinkjøtt i butikk har vært synonymt med finnbiff og noen frosne kjøttklumper nederst i frysedisken. I tillegg viste flere markedsundersøkelser at det var mange oppslag om reinkjøtt og reindrift i pressen, men at veldig få av disse var positive. Assosiasjonene var i stor grad dårlig dyrevel - ferd og smak. ”Det gjorde at vi begynte å se på emballasje, markedsføring og kompetanseoverføring til dem som jobber i butikkene. De som skal presentere produktene til forbrukerne må ha kunnskaper om egenskaper og smak. Og produktene må ha innbydende innpakning. I tillegg måtte stoltheten tilbake i reindriften.” Johan fortsetter. ”I dag sitter reineieren igjen med over 90 kroner per kilo kjøtt, og den reisen vi har tatt sammen med NorgesGruppen har gjort at hele reindriftssamfunnet har fått det bedre.”
Mange foretrekker indrefileten når de skal velge kjøttstykke, men hos Johan er mørbraden favoritten. Mørbraden er det saftige kjøttstykket som ligger mellom filet - kammen og lårstykket på dyret og har mer fett - struktur enn vanlig filet. Stek den som en vanlig biff, og du får en fantas - tisk saftig og smakfull matopplevelse.
Gammel og dyrevennlig slaktefilosofi
Lokalkunnskap i alle ledd Han forteller videre at lokalkunnskapen hos de ansatte er helt essensiell. Alle som jobber i Finnmark Rein kjenner de ulike reindistrik - tene godt, og de fleste har vært med ut på reinbeite fra de var helt små. På slakteriene er det mellom 45 og 50 ansatte på lønningslistene, og alle er rein- driftssamer. De fordeler skiftene mellom seg slik at det passer med reindriften. Når noen er på fjellet, kan andre jobbe i slakteriet. Lokalkunnskapen kommer også til sin rett når man skal sette opp prognoser for neste sesong og få til logistikken i et område av landet med svært store avstander. For eksempel vet de som arbeider i Finnmark Rein at man ikke kan sitte midt på vinteren å beregne hvor mange rein som kan slaktes neste år. Det må man følge med utover våren
Finnmark Rein bygger sin filosofi på gammel samisk slaktefilosofi, hvor alt på dyret kommer til nytte. At dyrene skal ha det bra har også høyeste prioritet. Selv om markeds- føring og emballasje har vært viktig, ser Johan på dette som hovedårsakene til at de har lyktes med å skape et ypperlig produkt og en lønnsom og god drift. Johan forklarer: ”Mange snakker om dyrevelferd som en markedsførings-gimmick, men vi opplever at dette fokuset gjør at produksjon blir enklere. Du kan både se og lukte det på en rein som har hatt det dårlig, og da er i praksis kjøttet ødelagt før dyret er slaktet. Alt blir lettere om dyret faktisk har hatt det bra gjennom hele livsløpet. Godt for både hjertet og driften.”
! Et svært godt samarbeid med Unil+ gjør at kompetansen og kunnskapen om reindrift og reinkjøtt har økt i restaurantnæringen, og man oftere ser reinkjøtt på menyen.
Alt blir lettere om dyret faktisk har hatt det bra gjennom hele livsløpet. Godt for både hjertet og driften. Foto: Knut Åserud
Foto: Knut Åserud
Side 12
Side 13
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Hjertesalat
Mynte
Kål
Gulrot
På nettsiden til Finnmark Rein finner du flere fristende oppskrifter med reinkjøtt. Hva med for eks empel å prøve reinsdyrmaki eller reinwok-tortilla?
Reinskav
og se etter tegn på om det blir et godt eller dårlig år.
Emballasjen har dessuten en liten historie bakpå som forteller hvor kjøttet kommer fra og hva dyret har beitet på”, sier Johan engasjert.
”Finnmark er et enormt fylke, og været kan endre seg dramatisk fra time til time. Om vi har planlagt slakt i et distrikt på en mandag, kan lokale forhold gjøre at vi må avlyse spontant. Da må vi vite at vi kan hente rein andre steder for å ha mulighet til å levere bestillingene som kommer”, sier Johan. Sunne produkter i særklasse Reinkjøtt er like magert som kylling, og en indrefilet fra rein er faktisk enda magrere. Behandler man kjøttet riktig får man dess- uten en smaksrik og saftig smaksopplevelse, enten man velger indrefilet, steik, mørbrad eller tradisjonelt reinskav. Reinen har naturlig beite og spiser ikke kraftfôr, og som annet vilt har den egenskapen at det den beiter på setter smak på kjøttet. ”Det er forskjell på smaken på slakt som er gjort tidlig og sent på sesongen. For eksempel beiter reinen mye på gress og urter på sommeren, mens kostholdet i stor grad er lav på vinteren. Dette er ting vi lærer bort når vi holder kurs for NorgesGruppen både her i Finnmark og ellers i landet.
«Verddevuohta» over hele Norge På samisk finnes det egne ord for både kameratskap innenfor forretningsvirksomhet (verddevuohta) og den som er din forret- ningskamerat (verdde). Det er tradisjon for at folk som er bosatt ved kysten er behjelp elige med å rapportere observasjoner, eksempelvis hvor reinen beiter på sommeren og observasjon av skadde dyr. Som takk for hjelpen får de reinkjøtt. Denne ordningen har eksistert i Finnmark i alle år, men er nå større enn noen gang. ”Finnmark Rein har i dag et verddevuohta som strekker seg over hele Norge. Kamerater har vi i hver butikk som selger produktene våre og hos alle i Norges- Gruppen og Unil-systemet som har kunn- skap og hjelper oss å bli bedre hver dag”, avslutter en ydmyk og stolt Johan M. N. Buljo.
Side 14
Unil merkevarehus
TAR GJERNE DEBATTEN Den senere tid har debatten om egne merke- varer eskalert i både sosiale medier og pressen. Oppslagene har florert om blant annet kryptiske ingredienslister og utsagn om at dagligvareaktø- renes egne merker er en trussel mot den norske bonden. Odd Ture ønsker debatten velkommen. ”For å ta det første først; vi har lagt oss på en linje hvor vi ønsker å være åpne. Vi skal være i markedet i lang, lang tid, og da er det viktig at vi ikke har noe å skjule. Hvis noe av det vi gjør ikke tåler offentlighetens lys, må vi endre på det. Jeg synes det er bra at både forbrukere og media stiller krav til oss. Det gjør oss bedre.” Odd Ture mener at man som forbruker har mulighet til å få innsyn i det meste i bransjen, men at det tidvis er et komplekst tema og at det kreves en del for å holde seg oppdatert. Han mener at NorgesGruppen, Coop og Rema alle er hederlige og gode aktører, som ønsker en fakta- basert debatt velkommen. ”Når det gjelder dette at vi er en trussel mot den norske bonden, skjønner jeg at den debatten kommer. Det som ikke alltid kommer frem, er at en bonde i Norge gjerne er to ting; bonden lever av gården sin, men er også medeier i et samvirke, slik som Nortura eller Tine, og tjener på at disse går med overskudd. Det er naturlig at bønder som er medeiere i samvirkene forsvarer indus- triens produkter og ser på egne merkevarer som en trussel. Da er det viktig å få frem at Unil har et bredt samarbeid med norsk land-
Fra importør til FULLVERDIG MERKEVAREHUS
”Vi tror vi bidrar til en mer innovativ og kundeorientert dagligvarebransje, og vi tar gjerne debatten med dem som mener noe annet”, sier administrerende direktør i UNIL, Odd Ture Wang.
Egne merkevarers rolle i dagligvarehandelen Direktøren forteller at det at Unil ikke tar ut de samme marginene som industrien gjør at de kan holde prisene nede. Når Unils produkter samtidig har utviklet seg på kvalitet blir verdien for det man betaler god. Nå er det i stadig større grad dagligvareaktørene selv som driver innovasjonen i bransjen. Ser man tilbake på de siste fem årene, vil man se at mer enn halvparten av nye produkter kommer fra dagligvareaktørene. ”Vi har ingen egen produksjon. Vi har produsenter over hele verden, og vi er helt uavhengig av maskin- investeringer. Hvis vi ønsker å lage et nytt produkt, definerer vi hvordan det skal være, og så finner vi noen som kan produ - sere det. Når det er sagt er vi, i likhet med industrien, avhengig av å ha kontroll på at produktene produseres på en riktig måte - i henhold til egne retningslinjer,
Trønderen Odd Ture har jobbet i Unil siden 2016, og i Norges - Gruppen helt siden 2004. Gjennom disse årene har det vært en kontinuerlig profesjonalisering av selskapet. Odd Ture forteller at man i Unil har tvunget seg selv til å bli like systematiske som merke- vareindustrien, men at det hele veien har vært nødvendig å gjøre det på Unils måte, drevet fremover av de ansatte. ”Før så vi på oss selv som en importør for NorgesGruppen. Nå er vi et fullverdig merkevare- hus, som bringer selvstendige produkter med høy kvalitet til kjedene. Det har gjort noe med selvtilliten til hele organisasjonen. Vi kan med stolthet si at vi er en viktig bidragsyter til Norges- Gruppens plan for å gjøre kjedene mer konkurransedyktige”, forteller Odd Ture.
lover og regler. Som følge av at vi ikke produserer selv, er nok det en litt mer krevende jobb for oss enn for industrien.” Det at Unil slipper å investere i produksjonslinjen gjør at de også kan satse på litt mer spesielle produkter. Før jul i 2022 ble det viet mye oppmerksomhet til lanse- ringen av vegansk sylte. Debatten gjorde at salget gikk til himmels. ”Vi har lansert mange produkter som har forsvunnet fra hyllene i løpet av kort tid, men iblant slår også nisjeproduktene til. Et eksempel er kjøttdeig med 50% grønnsaker. Vegetarianere kan ikke spise det, men jeg tror at mange tenker at det er litt bedre for både miljøet og helsa enn å velge et rent kjøttprodukt”, forklarer Odd Ture.
bruk, både gjennom landbruks- virkene og frittstående aktører, som for eksempel Norfersk og Prima Jæren.” Forteller Odd Ture.
Odd Ture Wang Administrerende direktør i Unil
Unils rolle er å skape konkurranse- kraft for butikkene – ikke jage høye overskudd.
Side 16
Side 17
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Handelens egne varemerker (EMV) er varemerker som eies av handelsaktører med detaljistsalg. Handelsaktøren eier merket og der igjennom kontrollerer resept, design og distribusjon av varer som kan bruke varemerket. EMV selges hovedsakelig i handelsaktørens egne utsalgssteder, definert som at minst 80% av omsetningen av varemerket skjer her.
Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse, AS, 2023, s. 11
Egne Merkevarer (EMV) finner du i alle kategorier i alle kjeder. Her sjekker Odd Ture Wang sortimentet i grønnsaksdisken, hvor First Price er godt representert.
EMV ble til av praktisk årsaker
til Rema og forsvant. Dette var startskuddet for First Price.” Supermarkedene under press Noen år etter at kampen mot Lidl var vunnet, oppstod et nytt skifte i bransjen. Supermar-
ikke står noe tilbake for industriens produkter. Og for mange forbru- kere betyr det lite om produktet kommer fra Eldorado eller Stab- buret.” First Price har blitt smart Det er ikke til å stikke under stol at First Price har hatt et noe frynsete rykte. Odd Ture forteller at Kiwi har stilt krav om at de skal ha de billigste produktene, men at de ikke skal stå noe tilbake kvali- tetsmessig for sammenliknbare produkter på merkevaresiden. ”I starten lagde vi design for at ting skulle se billige ut. Det har nok vært med å forsterke folks inntrykk av at produktene var annenrangs. Når det hadde gått noen år, og First Price var etablert som billigmerke, så vi på hvordan vi kunne løfte designet. Fra å bare se billig ut har vi nå fått produk- tene til å se så bra ut som mulig,
og samtidig signalisere at det er snakk om rimelige produkter.”
Lidl skapte stor ståhei Det er noen særlig skifter i dagligvarebransjen som har skapt endringer de siste 20 årene. Det første av disse var Lidls inntog i Norge. Den tyske billigkjeden hadde gjort suksess i Finland, hvor de kunne tilby produkter som var over 15% billigere enn hos de etablerte aktørene. Da kjeden skulle etablere seg i Sverige var bransjen forberedt, men Lidl kunne fortsatt skilte med å være billigst. ”Da Lidl kom til Norge var bransjen klar”, sier Odd Ture. ”NorgesGruppen slo på stor- tromma og lanserte 167 First Price-produkter som mottrekk. De andre aktørene justerte ned prisene, så da Lidl kom til Norge kunne de bare tilby en butikk med litt annerledes produkter enn det forbrukeren var vant til. Etter vel fire år solgte de butikkene i Norge
”Unil har ikke en profittmaksimerende rolle, men er til for å skape konkurranse kraft for butikkene.”
Når direktøren skal oppsummere egne merkevarers historie i Norge, tar han oss med tilbake til slutten av 1950-tallet. Fordi butikkene brukte leverandørens merkevarer, så man at hver gang man byttet leverandør, måtte man bytte merke. Det gjorde at man måtte ut til kundene og informere om at varen var den samme, bare med endret forpakning. Ved å lage egne merkevarer slapp man den runden. Coop var først ut med å lansere egne merkevarer som strate- gisk verktøy, med sine Blå-hvite varer mot slutten av 1970-tallet. I NorgesGruppen kom den første ordentlige satsingen i gang på midten av 1990-tallet, da Eldora - do-produktene ble løftet fram for å være et solid alternativ til indus- triens merker i butikken.
Mange har fått svekket kjøpe- kraft de senere årene, som følge av blant annet svakere krone og høyere priser på varer og strøm. Odd Ture forteller at man ser en tydelig dreining mot at flere velger å handle billigere produkter. ”Vi kaller det å «trade ned», altså at man velger produkter som er ett hakk billigere enn før. Det kan kanskje virke udramatisk, men om alle beveger seg ett hakk ned på kjøpstrappa har det ganske store konsekvenser volummessig”, avslutter Odd Ture.
”Vi kan med stolthet si at vi er en helt essensiell bidragsyter til det NorgesGruppen skal få til totalt sett.”
kedene slet med utvik- lingen, som følge av økt konkurranse fra lavpriskje- dene, som hadde fått flere varer av høy kvalitet. ”Vi så til England da vi bestemte oss for å skape et premium
Odd Ture Wang Administrerende direktør i Unil
merke. Dette endte opp med å bli Jacobs Utvalgte, som i dag er viktig for at Meny skal kunne stikke seg ut fra lavpriskonkurrentene. Unil-direktøren fortsetter: ”NorgesGruppen, Rema og Coop har gjort en stadig grundigere jobb med produktene sine. Forbrukeren har fått tillit til kjedenes egne produkter, og opplever at disse
Side 18
Side 19
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Hvor kommer det fra?
Hvor kommer det fra?
HVOR KOMMER DETFRA?
Alle scampi fra Unil er merket med ASC Aquaculture Stewardship Council er et miljømerke for oppdretts - fisk og oppdrettssjømat. Merket garanterer at produktet kommer fra bærekraftig oppdrett. Reglene for å oppnå sertifiseringen inkluderer blant annet krav til fôrtyper, arbeidsforhold, miljøpåvirk- ning og fravær av antibiotika.
ASC stiller spesifikke krav per art. For vannamaireker er et av disse kravene at oppdretten ikke skal gå utover mangroveskog.
Varmtvannsrekene som Unil importerer til Norge kommer fra Vietnam. I Vietnam har oppdrett av reker pågått lenge og det er en av landets viktigste eksportvarer. Varmtvanns- rekene som Unil kjøper fra Vietnam kommer fra oppdrett, som foregår på rekefarmer langs hele kysten. Strenge krav Rekeoppdrett i Sørøst-Asia har hatt et dårlig rykte, mye fordi oppdretten går utover mangroveskogen. Oppdrettsgårdene som leverer til Unil er ASC sertifiserte, som betyr at de etterlever strenge krav til miljø og arbeidsforhold. Rekene vokser opp i egne dammer fylt med saltvann. Dette vannet filtreres både på vei inn og på vei ut av dammene. De siste årene har det blitt stadig mer vanlig å dekke til bunn og vegger i dammene, for å sikre at driften har minst mulig påvirkning på omgivelsene. Sesongvare Hovedsesongen for reker er mellom mai og august, avhengig av hvor i landet de kommer fra. De voksne rekene blir hentet på farmene og fraktes nediset i tanker til fabrikkene. Det er her rekene renses, pakkes og fryses, før de shippes i containere til Europa.
Tett kontakt med leverandørene Unil har to leverandører av reker fra Vietnam, som igjen handler med flere fabrikker og oppdrettere. I tillegg til kontrollene som gjennomføres for å oppnå ASC-sertifisering, har leverandørene egne kvalitetspersonell til stede under produksjon hos oppdrettere og fabrikker. I februar dro en delegasjon fra Unil til Vietnam for å besøke flere av fabrikkan leggene. Procurement and Category manager Stian Torsdal deltok på turen. Han kan fortelle at fabrikkanleggene har ekstremt fokus på hygiene og oppleves som svært sterile. Reker til hele Europa Unil sine partier med reker fraktes sammen med rekene som skal til resten av Europa. De kommer på enorme containerskip fra Vietnam til en av de europeiske hovedhavnene, hvor vi henter våre containere. Her deles partiene opp og fraktes videre. Fra rekene er ferdig utvokste i dammen i Vietnam går det to måneder, før de endelig passerer grensen til Norge og bytter navn til scampi.
Fabrikkanlegg i Vietnam
Visste du at ordet scampi er italiensk og betyr sjøkreps? Det som kalles scampi i norske frysedisker er varmtvannsreker. Den gangen Unil forsøkte å rette opp i misforståelsen og innførte begrepet «vannamai-reker», ble salget halvert. Navnet scampi ble gjeninnført og salget gikk tilbake til normalen.
Side 21
Unil merkevarehus
På dette arealet er det planlagt bakkemontert solcellepark
”Vi sender ut mer enn én mill. paller årlig, det er klart at det betyr noe når vi tar ansvarlige miljøvalg når vi utvider kapasiteten vår.”
ENDA STØRRE OG ENDA BEDRE
Noen av våre miljøvalg:
Polymer Fiberarmert betong På pakkeriet er det benyttet polymer fiberar - mert betong i gulvstøpen. Dette gir en reduk- sjon i CO 2 utslipp på 56%, sammenliknet med tradisjonell stålfiberarmert betong.
LED-lys LED-lys er svært energieffektive og bruker betydelig mindre strøm enn tradisjonelle lyskilder. De kan redusere energiforbruket med opptil 80-90% sammenlignet med glødelamper og 50-70% sammenlignet med lysrør.
28. juni markeres åpningen av den nye utvidelsen av lageret i Våler. Det utvidede lageret blir til sammen 33.000 m 2 . På Våler jobber vi kontinuerlig med å gjøre driften mest mulig energieffektiv, og gjenbruke og redusere utslippene mest mulig.
Under oppføring av utvidelsen er det blant annet brukt lavkarbonbetong, armeringsjern av resirkulert stål og polymer fiberarmering i gulvet. Arbeidet har blitt gjennomført med en sorteringsgrad for avfall på over 90%. Smart og ansvarlig i drift Lageret er tilrettelagt for mest mulig energi- effektiv drift. Det blir vannbåren varme i gulvene på fryselageret (varme i gulvet avverger permafrost), og overskuddsvarmen fra fryselageret blir brukt til oppvarming av resten av anlegget. Solcelleparken på Våler vil vokse med utvidelsen og når den 30 mål store bakkemonterte parken står klar, får lageret en selvforsyningsgrad på 70-80%. Testing og oppstart Supply Chain manager Jarle Erlandsen Hagen forteller at utfordringen med utvidelsen ligger i det helautomatiserte lageret. Det er avhengig av et sømløst samarbeid på tvers av tekno- logi og mekanikk. Det er satt av et halvt år til testing av systemene.
”Vi er en kritisk leverandør for Norges- Gruppen”. Kommenterer Jarle. ”Er vi ikke 100% sikre på at det er optimalt å starte driften av lageret 28. juni, utsetter vi til over sommeren”. Grunn til å feire Det nye lageret blir både praktisk og økono- misk gunstig. Unil kutter utgiftene til ekstern lagring med 40 millioner kroner. Den ekstra plassen gir også rom for å gjøre strategiske innkjøp, slik at man kan kjøpe inn råvarer når de er tilgjengelige. Jarle trekker frem samarbeidet mellom prosjektledelsen og de ansatte, som har vært involverte gjennom hele prosessen, og spår at utvidelsen vil bidra til enda mer arbeids- glede for de som jobber i Våler. ”Vi er stolte av innsatsen vi gjør i dag, og utvidelsen vil bidra til å styrke opplevelsen ytterligere.” Avslutter han.
Resirkulert armeringsjern Gjenvinningen sparer miljøet for betydelige mengder CO 2 -utslipp, sammenlignet med malmbasert produksjon av stål. Smelteprosessen medfører også lavere ener- giforbruk per tonn stål enn ved tradisjonell malmbasert produksjon.
Jarle Erlandsen Hagen Supply Chain manager
Solceller Solceller genererer elektrisitet ved hjelp av solenergi, som er en ren og fornybar energi- kilde. Ved å erstatte fossilbrensel basert kraft- produksjon bidrar solceller til å redusere utslipp av klimagasser, spesielt karbondioksid (CO 2 ) og metan (CH4), som er kjente drivhusgasser som bidrar til global oppvarming og klimaendringer.
PLASS TIL MYE: Swisslog-kranene er 34 meter høye og håndterer 19 palleplasser i høyden og 90 i dybden.
Side 22
Side 23
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
”Det er mer fokus på premium-is enn tidligere og derfor er vi glade for at Jacobs Utvalgte nå får mer plass i isdisken.”
Marie Lund Kategorisjef i Unil
FRA JACOBS UTVALGTE
”Som en del av lanseringen deler vi tips og inspirasjon til hva man kan gjøre med produktene. Hva passer portvinisen til? Hva kan barna få? Det vil finnes på våre egne kanaler og via Meny sine kanaler.”
Ble nordmenn trøtte på tress-is og pistasj? I iskremmarkedet skjer det mye for tiden. Forbrukere er interessert i nye og annerledes smaker og lokalmat er mer interessant enn før. Jacobs Utvalgte har samarbeidet med Iskremgården på Jæren for å lage iskremnyheter med melk fra Jæren. Nå kommer serien med flere smaker, i helt nye forpakninger. Men ikke alt er nytt: Den populære klassikeren, vanilje, blir med videre, men i ny drakt.
Stine Rasmussen Brand manager
Langvarig samarbeid
”Vi ser at innovasjon i isdisken er en stor trend. Vi så en mulighet til å gi Jacobs Utvalgte iskrem et nytt løft med ny emballasje av papp og nye fristende smaker”, sier Marie Lund, kategorisjef i Unil. Velprøvd oppskrift Når Jacobs Utvalgte og Iskrem- gården samarbeider om å lage og lansere nye iskremer er det med like deler kreativitet, analyse og forbrukerinnsikt. Smak, tekstur og utseende vurderes og tilpasses forventningene til kresne kunder. ”Det er mer fokus på premium-is enn tidligere og derfor er vi glade for at Jacobs Utvalgte nå får mer plass i isdisken. ” Nye smaker Med nylanseringen kommer det flere smaker. Tilhengere av Jacobs Utvalgte is kan glede seg over at det går fra tre til fem smaker i isdisken. Målet er å blande bestselgere med noe mer innovativt.
Teamet bak nylanseringen er kanskje mest spent på det som forventes å bli litt av en snakkis, nemlig portvin- og sviskesmaken. ”Men vi har også en ny sjokoladeis med sertifisert kakao, hasselnøttis, jordbærsorbet og selvfølgelig best- selgeren vanilje i sortimentet”, sier kategorisjefen.
Iskremgården har produsert fløteis for Jacobs Utvalgte like lenge som kvalitetsserien har eksistert – i snart femten år. Iskremgården ligger på Jæren og bruker melk fra nabogården som råvare. Den pasteuriseres på gården, blandes med fløte og smaksettes med nøye utvalgte råvarer. Iskremgården lager is som er nydelig kremet og smelter sakte på tungen. Grete og Ole Morten, ekteparet som produserer isen putter mindre luft i isen enn hva som er vanlig. Det gir iskremen en premium konsistens og mer smak.
Mindre matsvinn og mer prøving
Utgangspunktet for prosjektet var et ønske om å gjøre emballasjen mer bærekraftig. Is fra Jacobs Utvalgte kommer nå i sertifisert papp og mindre forpakning. ”Før kjøpte man tolitersbeger med is som kanskje ikke ble spist opp. Når vi nå lanserer mindre beger i papp er det positivt fra et miljøperspektiv, og det gir forbruker mulighet til å prøve flere smaker”, sier Marie.
”Vi bygger videre på den suksessen vi har hatt med Iskremgården i mange år”, forteller Marie.
Side 24
Side 25
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
DE KOM
”Nå handler det om å forstå hele porteføljen til Unil og kundenes behov. Det er fint å nå bredt ut og kunne levere noe til alle.”
Bjørn Christian Østrem Kategorisjef Storhusholdning
Første kategorisjef Storhusholdningsmarkedet har vokst betraktelig siden Bjørn Christian startet i 2016. Han ble ansatt som første kategorisjef på avdelingen. ”Før var storhusholdning gjerne bare en stor versjon av det man fikk på daglig - vare. ” Forteller Bjørn Christian. Nå som han sitter på den andre siden av bordet har tidli- gere erfaringer overføringsverdi. ”Det er andre behov og tanker, for eksempel rundt forpakning og tilberedning, på et storkjøkken enn et hjemmekjøkken. Å jobbe med storhusholdningskunder er som å jobbe med meg selv for noen år tilbake. Det gjelder å komme frem til gode løsninger for kantiner, restauranter og hoteller som driver med stordrift. Kunnskap om råvarer og smakspro- filer er en fordel når man skal utvikle nye produkter.” Norske ganer og vaner ”Ta eksempelet pizzasaus. Det forventes noe ulik smak på sausen man bruker hjemme og sausen man får servert på en restaurant. Pizzasausen man bruker hjemme er ofte søtere, med noe mer smak av anis og andre undertoner. Den private forbrukeren velger ofte ut ifra vaner, mens en pizzasaus som velges til storhus- holdning har mer likheter med en italiensk pizzasaus. På restaurant forventer vi noe annet enn det vi lager hjemme.” Vind i seilet Bjørn Christian har fått smake mye og har blant annet jobbet i Italia og Frankrike. Han kan også tenke tilbake på en spennende periode på Burj Al Arab, “seilhotellet”, i Dubai. Selv med en buffet av erfaringer krevde over- gangen til å jobbe som kategorisjef noe tilpassing.
levere noe til alle. Det føler jeg vi får til gjennom Unil sine merkevarer; fra First Price til Jacobs Utvalgte. Det grunnleggende for en kokk er å kunne glede andre med mat. Her treffer man hele spekteret.” Nytt fiskeslag Av og til dukker det opp et behov som gjør at man må tenke nytt. Krigen mellom Ukraina og Russland har lagt press på fiskemarkedet. Dette har leverandørene fått merke ettersom det ikke lenger kjøpes russisk fiskeråstoff. Bjørn Christian har jobbet intenst for å lansere et nytt fiskeslag som kan fylle hullet i markedet. Fiskeslaget heter hake på engelsk, og en del av arbeidet innebar å finne et norsk navn. Valget landet på kapp lysing, og Bjørn Christian har ingen bekymringer for at fisken ikke skal bli tatt godt imot. – Det blir to typer, en naturlig og en panert variant. Fisken har god smak, kan brukes på samme måte som torsk og har en god pris - det bør bli bra! Utviklet is sammen med kunde Å utvikle nye produkter er en spennende del av jobben. I tillegg til å lansere nye fiskearter på markedet har Bjørn Christian vært involvert i utviklingen av premium-is i samarbeid med Iskremgården. Det norske rederiet Havila Kystruten hadde et ønske om å inkludere mindre produsenter når de skulle lage menyer til sine ruter. Sammen med kunde og leverandør skapte Bjørn Christian syv iskremtyper med spennende smaker. Flere av disse smakene er nå tilgjengelig i dagligvare, under merket Jacobs Utvalgte.
Bjørn Christian Østrem kom inn i nyopprettet stilling som kategorisjef på storhusholdning med en anerkjent CV og mye kunnskap. Han har kokkeerfaring fra flere land, drevet restauranter og kantiner, og fylt norske flyplasser med serveringssteder og menyer. Som kategorisjef har han muligheten til å jobbe med innovasjon og drive storhusholdningsmarkedet fremover.
”Nå handler det om å forstå hele porteføljen til Unil og kundenes behov. Det er fint å nå bredt ut og kunne
Bjørn Christian Østrem kategorisjef Storhusholdning
Side 27
Unil merkevarehus
First Price utvider i år brus-sortimentet med et friskt, sommerlig innslag. Etter flere år med klassikerne i hyllene inntar nå Summer Breeze boksbrus-avdelingen, og når den nye brusen skal lanseres, står konkurranser og premier i sentrum.
Elin Lien Tofte Brand manager, First Price
Summer Breeze er årets sommer- nyhet fra First Price, og med farge - rikt design og en frisk blanding av mango, jordbær og litchi i smaken er den klar for å overta strender, grillfester og parktepper.
bannere og plakater som vil prege bybildet i Norges største byer. Målet er å skape blest rundt drikken som kun finnes i et begrenset opplag. Alt dette gjøres selvfølgelig med en vri. I plakater og bannere vil vi få beskjed om å scanne de nye boksene. Når du gjør det sendes du rett inn til et filter på Snapchat med den karakteristiske flamingoen i sentrum – gøy og enkelt og dele videre med venner. Men det er ikke alt. Kampanjen er en konkurranse med premier i ekte First Price-ånd og en videre føring av kampanjen “Det er First Price”. Når boksen scannes og filteret kommer opp vil vinnerne av konkurransen sendes ett steg videre, til en kampanjeside der de oppgir navn og hvor premien skal hentes ut.
Tar ut potensialet i mediene
Det er premie. Det er First Price Noen av premiene som skal deles ut i forbindelse med kampanjen er: 1: En kebabmiddag for to - uten ekstra mais. 2: Et årsforbruk av julegavepapir – levert i januar. 3: En kveld på bowling – for én person. 4: Et minicruise med Ruter til Nesodden – én vei.
Når limited edition-brusen skal lanseres til folket gjøres det på ekte First Price-vis. ”Målgruppen for den nye kampanjen er den yngre garde, og for å fortjene deres oppmerksomhet og tid, er vi pent nødt til å være tilstede der de er. Samtidig må vi engasjere, slik at de husker å velge Summer Breeze neste gang de skal handle brus”, forteller Brand manager i First Price Elin Lien Tofte. Derfor er hovedelementet i kampanjen lagt til Snapchat, et medie de unge bruker svært mye. Dette støttes med annonser i sosiale medier, digitale video-
Lykke til i konkurransen!
Side 28
Side 29
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Page 1 Page 2-3 Page 4-5 Page 6-7 Page 8-9 Page 10-11 Page 12-13 Page 14-15 Page 16-17 Page 18-19 Page 20-21 Page 22-23 Page 24-25 Page 26-27 Page 28-29 Page 30-31 Page 32Made with FlippingBook - Online Brochure Maker