JOBBER FOR BARNAS RETTIGHETER
bruke mye tid og krefter på å skaffe den selv. Det er foreldrene selv som må ta et stort ansvar for å få støtte og koordinere tjenestene. – Når det gjelder administrasjon av hjelpetilbud er barna avhengige av ressurssterke foreldre. Mange foreldre må være både pedagoger og jurister på heltid, noe som fører til at mange foreldre må gå ned i stilling. Jeg har hørt flere unge som sier at «jeg hadde ikke vært her i dag, om det ikke hadde vært for foreldrene mine». Og sånn kan det ikke være, fastslår Hasle. Håndtert for dårlig Det er myndighetenes ansvar å oppfylle rettighetene og sørge for at de er samordnet. Riksrevisjonens rapport slår fast at staten ikke har fulgt opp koordinatorordningen godt nok, og at den ikke fungerer i samsvar med intensjonene. – Vi i Barneombudet mener det er bra at Riksrevisjonen har lagt denne rapporten, og at myndighetene har erkjent at
forskjeller. Vi må ha systemer som sikrer at alle kommuner kan gi barna den hjelpen de trenger. Kritisk rapport Det er usikkert hvor mange barn og unge i Norge som har funksjonsnedsettelser. Anslagene varierer mellom tre og ti prosent av befolkningen under 18 år, og hjelpebehovet varierer mye. Stortinget har ved flere anledninger gitt uttrykk for at familier med barn som har funksjonsnedsettelser, må få bedre hjelp fra det offentlige. Særlig gjelder det familier med barn som har store og sammensatte behov. Tjenestene skal være basert på vurderinger av den enkeltes behov, og at alle skal ha lik tilgang til tjenester, uavhengig av forhold som for eksempel diagnose, alder og bosted. Riksrevisjonens rapport fra 2021 slår fast at helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser er kritikkverdige og alvorlige. Blant annet peker rapporten på at familier som har stort behov for hjelp, må
10
Made with FlippingBook - Online catalogs