EN BRIKKE SOM FALT PÅ PLASS
bestemt det hadde jeg kontroll, og skjønte ikke at det var situasjonen som styrte meg. – En sommer var jeg så utafor at jeg gikk til fastlegen min og sa at jeg er redd. «Jeg sliter og du syns sikkert bare at jeg tuller». «Jeg ser at du sitter og svetter.» svarte han, og fikk meg inn i en samtalegruppe i Tønsberg. Der lærte jeg å kommunisere. Det var nyttig og jeg tok det som en jobb. Jeg skrev rapport med lærepunkter hver gang jeg hadde vært der. Etter 4-5 år sa jeg til psykiateren at dette nok kunne betegnes som en suksesshistorie, og hun var enig. – Helsevesenet har tatt meg seriøst hele veien, når jeg først har turt å ta kontakt. Om det er noe jeg kan sette fingeren på så måtte det være at det er en del båstenkning i helsevesenet. Indre borgerkrig Et fellestrekk for de fleste med ASD er behovet for forutsigbare rammer. Å jobbe med mennesker er noe av det verste Rolf Egil kan tenkte
– Jeg har ofte liten lyst til å dra på en sosial samling, men jeg vet jeg har godt av det. Og etterpå føles det som regel riktig. – Jeg var for eksempel i konfirmasjon i nordnorge forrige helg, og vegret meg lenge for å bestille billetter. Jeg utsetter det og utsetter det helt til kona minner meg på at jeg faktisk må gjøre det snarest. Be om hjelp Hvis du kunne reist tilbake i tid og sagt noe til deg selv som 20 åring - hva ville det vært? – Tja... Søk hjelp så fort som mulig. Det finnes hjelp å få og helsevesenet er både villig til å hjelpe og har ressurser og kompetanse til å gjøre det. Men man må ta det første steget selv. – Jeg har hele livet villet gjøre ting selv. Et typisk eksempel er at etter at jeg mistet jobben i 1996 så valgte jeg å ikke oppsøke NAV, og ikke be noen om hjelp. Min tanke var at siden det var jeg som hadde
39
Made with FlippingBook - Online catalogs