TILRETTELEGGING
med overganger, og i en skolehverdag er det mange.
- Barn med nevrodiagnoser som autisme, ADHD, Tourettes syndrom og språkvansker strever ofte sosialt og. De har ofte utfordringer med «dirigenten i hjernen», også kalt reguleringsfunksjonene. Disse funksjonene er avgjørende for å skaffe seg oversikt, planlegge, hente opp tidligere erfaringer, beregne tid og hemme impulser, blant annet. Det blir lett kaosfølelse og høyt stress for denne elevgruppen hvis ikke de får god nok tilrettelegging for disse vanskene. I tillegg er det mange som har lærevansker. Når det gjelder autisme, har de fleste også en annerledes opplevelse av sanseinntrykk, sier hun og peker på det ganske beskjedne lysstoffrøret i taket på kontoret: - Det lyset kan for noen gjøre ordentlig vondt. For en del autistiske barn vil lysstoffrør stå og blinke hele tiden. Utrygghet Noen barn kan også være sensitive for lyd, lukt eller temperaturer, og noen liker ikke å komme borti andre eller kan bli stresset av å være i et rom med mange mennesker. Flere strever også
Felles for mange av barna som uteblir fra skolen, er at de til slutt ikke føler seg trygge der. Mange av dem opplever at de ikke mestrer verken det sosiale eller det faglige. - En god relasjon til lærer og andre voksne er viktig for alle barn, men avgjørende for barn med nevrodiagnoser. De trenger å bli forstått og sett, slik at de får nødvendig tilrettelegging for vansker som ofte ikke synes, sier Damsgaard. Hun forteller at mange barn med autisme, særlig jenter, etter hvert kan bli flinke til å maskere. - Vi får inn elever som har greid seg bra fram til ungdomsskolen, og så «klapper de sammen», forteller hun. I slike tilfeller kan foreldre og lærere ha veldig ulike historier å fortelle om det samme barnet: Foreldrene beskriver et barn som er totalt utslitt og må sove på ettermiddagen. Skolen ser derimot et barn som klarer seg greit.
26
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online