TILRETTELEGGING
Mestringsfølelse Å kjøre kortere økter hvis noen av elevene trenger det, er et annet tiltak hun trekker frem. Å sitte lenge stille uten å få bevege seg vil være krevende for mange barn, ikke bare de med nevrotilstander. Hun påpeker at læreplanen gir lærerne ganske stort rom for å tilpasse undervisningen til den aktuelle elevgruppa, og at dette kan gjøres på måter som er positive for alle. - En del elever har også behov for noen hjelpemidler som jeg synes bør være tilgjengelig i alle klasserom, sier Damsgaard og nevner hev/senk- bord, ulike stoler for de som trenger å kunne røre litt på seg, muligheter for skjerming, og en kasse med «fikleting». - Noen lærere frykter at alle elevene vil drive og fikle med de tingene. Vår erfaring er at det kanskje er litt spennende i begynnelsen, men etter hvert er det de som faktisk trenger det, som vil bruke det, sier hun. Damsgaard har ikke noe klart svar på hvorfor skolefraværet har økt de siste åra, da problematikken er
sammensatt, men peker på endringer i samfunnet og i skolen.
- Vi er opptatt av inkludering og at alle skal med, men vi har jo fått et samfunn som setter mye høyere krav til å prestere, levere og fungere enn tidligere, ofte innenfor smale rammer, sier Damsgaard. Seksårsreformen Selv har hun bakgrunn som førskolelærer og styrer i barnehage, før hun tok en embetseksamen i spesialpedagogikk og begynte å jobbe i PPT og senere i Statped. Hun er bekymret for hvordan skolehverdagen har utviklet seg for de yngste, og håper evalueringen av seksårsreformen vil føre til endringer. - Da seksårsreformen ble innført, var hensikten å ta det beste fra barnehagen med inn i skolen og skape et lekbasert opplæringstilbud. Men det ble ikke helt slik. I læreplanen står for eksempel lesing av ord og setninger oppført som mål etter andre trinn, likevel er det mange som nå forsøker å nå det til jul i første trinn, sier hun.
28
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online