TILRETTELEGGING
uten at skolen vet at noen har vært bekymret, eller hva barnehagen har gjort. I dag er det stort sett bare barn med store og synlige utfordringer som får en nøye planlagt overgang fra barnehage til skole. Damsgaard foreslår at barn som har fått en form for tilrettelegging i barnehagen, får med seg kompetansen fra barnehagen over i skolen. Det kan være barn som er spesielt engstelige, som strever med lek, spising, motorikk eller språk, eller som er avhengig av bestemte voksne. Hvis denne informasjonen skal deles videre med skolen, er det noe foreldrene må godkjenne i forkant. Det handler ikke om å sette merkelapper på barna, understreker hun, men om å gjøre det enklere for læreren å tilrettelegge og raskt finne ut hva de ulike barna trenger. - Det tar tid å etablere relasjoner, og jeg tror det kan være lurt for læreren å være ekstra oppmerksom på noen barn, sier Damsgaard.
Leken er også tonet ned, men Damsgaard vet om ulike kommuner og enkeltskoler som gjør endringer for å gi den større plass på de tidlige trinnene. Hun mener dette er en riktig vei å gå for å skape bedre trivsel, trygghet og flere mestringsopplevelser, noe som igjen vil kunne forebygge fravær. Nasjonale kartleggingsprøver er et annet eksempel hun trekker fram. Dette er egentlig frivillig for første trinn, men mange kommuner har gjort det obligatorisk. - Skolen har blitt veldig teoritung, og alt skal måles, sier Damsgaard, og spør hva som skjer med mestringsfølelsen til barn som er gode til helt andre ting enn for eksempel norsk og matte? Fra barnehage til skole En av kjepphestene hennes er det hun kaller «oppdagerkompetanse». Det handler om å identifisere sårbare barn tidlig, slik at disse raskt kan få nødvendig støtte og hjelp. Dette er barn som foreløpig ikke har noen diagnoser, men som barnehagen har klart å tilrettelegge for, og som derfor har trivdes og fungert relativt greit. Disse barna starter ofte på skolen
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online