ET GIR FORAN CAMPAGNOLO
Nytteformål Sykkelen ble raskt noe mer enn til konkurranse- og fornøyelses for- mål. Helsepersonell, postbud, oppdagere og militære. En av de mest kjente syklistene Ottavio Bottecchia, den første italiener som vant Tour de France i 1924 (og 1925), var under første verdenskrig i “Bersaglieri troppene,” tropper hvor soldatene anvendte sykler med påmontert maskingevær.
hjulene mindre igjen, ettersom det var størrelsen på drevene som bestemte hvor mye kraft man kunne overførte til bakhjulet. Med den nye løsningen var det ikke bare stødigere og tryggere å sykle, du fikk også større fart. Komforten fikk også et betydelig løft da John Dunlop i 1888 lagde de første luftfylte gummidekkene. I 1897 kom frinavet på plass, og dermed kunne hjulet trille uten at pedalene gikk rundt. Noe som betyr at de første lange rittene som Bordeaux-Paris med 572 km og Paris-Brest-Paris med sine 1.200 km ble syklet med fast nav. Vinneren av PBP, franske Charles Terront brukte 71 timer, noe han gjorde uten stopp på sin 22 kg tunge Humber sykkel. Dette vakte oppmerksomhet og Terront ble en nasjonalhelt i Frankrike. En trend var startet og det var ikke bare tøffe ritt som ble populære, men det ble også en trend blant kjente artister å bruke sykkelen rundt i stor- byene hvor de som regel holdt til. Navn som Alexander Dumas, Jules Verne, Gustave Dorè, Claude Debussy og Victor Hugo var stadig å se på syklene i de store byene. Den verdens- kjente kunstneren Toulouse- Lautrec fikk i oppdrag å tegne re- klameplakater. Selv om bilene som ikke mange år etter at sykkelen var blitt populær skulle bli den største kon- kurrenten, startet flere av dem sykkelproduksjon. Blant andre Opel, Fiat og Rover kom raskt med sykkelmodeller da de forsto at det ga god reklame, først og fremst for bilene.
den som først klarte å mas- seprodusere pedaldrevne tohjul- inger, i 1867, for 156 år siden. Syklene fikk raskt tilnavnet «boneshaker,» siden de stive rammene og jernbelagte hjulene gjorde sykkelturen til en hard opplevelse. Høye sykler - stort forhjul På 1870-tallet overtok de skyhøye veltepetterne. Hensikten var å få større fart. Med faste nav og pedaler tilsvarte en runde med pedalene en runde med hjulet. Da tenkte man at større hjul var eneste måte å kunne få større fart. Eiketeknologien var kommet og i teorien var det mulig å lage så store hjul man ville. Eneste be- grensingen og ikke helt uvesentlig var lengden på beina til syklisten, og det kunne ikke all verdens smarte oppfinnere gjøre noe med. Rask utvikling Sykkelen slik vi kjenner den i dag så man første gang i 1876, da briten H.J. Lawson monterte pedalene i kranken under setet og koblet krankdrevet til
Giret dukker opp Til nå, det vil si fram til 1927
måtte syklistene klare seg uten gir. Det hadde vært noen spede og mindre vellykkede forsøk før brødrene Nieddu fra Sardinia kom opp med en løsning de kalte Vittoria, men ryttern måtte stoppe og trå bakover for at det skulle være mulig å skifte gir. En annen ulempe var at kjede- strammeren som var montert mellom kranken og kassetten stakk langt ned mot bakken og på datidens dårlige grusveier fikk mange ødelagt kjedestrammeren da den slo nedi bakken og da fungerte naturligvis ikke giret. Ikke helt genialt, selv om de selv omtalte oppfinnelsen som det, rytteren måtte bremse, lene seg ned og vri på et lite håndtak ved kassetten. Ofte endte det med velt. Året etter, 1928 kom franske Simplex med sin løsning som kun hadde to gir, men man trengte ikke tråkke bakover. Få år etter kom Huret som også var et fransk merke med en “single puller.”
Soldat med sykkel og maskin- gevær er det ikke så ofte vi ser lenger.
bakhjulet med et kjede. Dermed kunne man gjøre
# 46 GRUPPETTO SYKKELSPORT 23
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease