MAROKKO PÅ TO HJUL OG FIRE BEIN
På vei mot Tizi n'tichka Etter frokosten triller jeg av gårde, det yrende folkelivet stilner og jeg har funnet den mindre grusveien som i løpet av noen timer skal ta meg de 120 kilometerne til turens høyeste punkt Tizi N’Tichka med 2.260 m.o.h. Klokka er bare 09.00, men det er allerede 34 grader og stekende sol. Jeg sykler gjen- nom den første byen, Sidi Abdallah Ghiat, svetten renner og jeg har kun unnagjort 16 kilometer. Jeg bestemmer meg for å utsette første stopp, jeg fortsetter på veien som ble anlagt langs en gammel caravan rute. Veien ble bygget av det franske militæret i 1936, og det virker ikke som det er skjedd så mye siden den gang. Det går sakte i varmen, og hittil har det stort sett gått oppover. Ved Tigheduine, etter 69 kilometer må jeg stoppe for å fylle flasker, ta en liten lunsj og ikke minst finne en plass i skyggen. Nå kunne jeg gjerne ønsket å treffe på en av tidligere tiders “vannmenn,” men byen her er for liten, de holdt som regel til rundt større torg eller markedsplasser med friskt vann. De står fortsatt der og ringer med bjellene sine, men som navnet tilsier
Deilige lite trafikkerte grusveier. Uansett planer kraftige dekk er smart. Må jo gi det en sjanse, det kan jo gå bra…
solgte de før plastflaskenes tidsalder vann. Plastflaskene gjorde dem overflødige, så nå livnærer de seg av turister.
Pausen er over, sykkelflaskene fylt, og et par ekstra flasker er i sykkelvesken, greit å ha nå som det blir noen bratte bakker og varme timer, dagens første skikkelige klatring til Ait Ouiksane venter. 580 høydemeter med rundt 6,5% er vanligvis ikke avskrekkende, men når det nærmer seg 40 grader og med sola stekende i ryggen er det noe annet. går greit, riktignok rolig, men i bunnen av nedkjøringen, i Zerkten kommer dagens
# 45 GRUPPETTO SYKKELSPORT 37
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease