siste stigning, 30 kilometer med 4%. Stigningen starter og jeg er også til- bake på hovedveien, asfalt, men hva skal jeg kalle bilkjøringen her, lite vi- sjonært? Vannflaskene tømmes en etter en op- pover mot turens høyeste punkt, Tizi N’Tichka. Jeg finner et lite herberge, det eneste så valget er enkelt. Det er mandag, det lille lokale kjøkkenet serverer nok ikke couscous tenker jeg, det er fredagen, den hellige dagen som er den tradisjonelle ”cous- cous-dagen.” Vertinnen sier hun kan servere en god Tagine, en klassisk gryterett i ildfast form med et spisst lokk som brukes i nordafrikansk matlaging.
Quarzazate ligger og stejker i varmen. det er over 40 grader og bye er nærmest folketom da jeg kommer trillende inn i byen.
I kasbahen må du finne skyggen for å finne folk.
høyeste passet på turen gjennom gjennom Atlas- fjellene. Det blir spennende å komme til Ouarzazate som er inngangsporten til den enorme Sahara ørkenen. Jeg viser kartet til vertinnen for å få noen tips om en vei jeg har funnet som ikke er hovedveien, den er 20 kilometer lenger, men dagens tur er ikke mer enn 101 kilometer totalt.
Filmbyen Ait Benhaddou, som også er på Unesco’s verdensarvliste dukker opp litt før jeg er framme i Quarzazate.
Det spisse, koneformede lokket sies å ha fått sin form fra fjelltoppene i Atlas- fjellene. Jeg kunne tenkt meg en øl etter en dag i sola, men jeg er i muslimske Marokko hvor alkohol ikke er særlig utbredt. Den aldrende vertinnen, kunne meddele at hun ikke var så nøye med regler og hadde noe lokalt øl, Spéciale Flag. Godt etter en dag med solvarmet vann. En dag i nedoverbakke Fra fjellpasset viser kartet at det i dag stort sett vil gå nedover det meste av veien til Ouarzazate, jeg er over det
# 46 GRUPPETTO SYKKELSPORT 39
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease