46
PROLOG
MAROKKO PÅ TO HJUL OG FIRE BEIN
Så var det slutt på grusveien for denne dagen, det var ikke mye trafikk, og sjåførene blir ikke nødvendigvis imponert når de ser en syklist foran seg - på deres vei.
Hun nikker når jeg viser henne veien, og jeg tar sjansen på at det betyr at det er en farbar vei. På grusveier i 40 grader går det ikke raskt så jeg tenker det er smart å komme avgårde tidlig, før solen blir for het og fordi dagens bakker kommer på de første 40 kilometerne. Jeg fyller flasker og drar avgårde, først det kuperte terrenget og etter rundt 40 kilometer er resten stort sett nedover hele veien til Ouarzazate, sør for Atlasfjellene. Denne veien passer meg enda bedre enn jeg hadde tenkt, den går forbi den kjente byen, Aït Benhaddou, filmbyen hvor mange kjente filmer er innspilt, filmer som du sikkert har hørt om eller sett; The Man Who Would Be King basert på 1888 Rudyard Kipling novelle fra 1888 med en rekke kjente skuespiller som John Huston, Sean Connery, Michael Caine, Saeed Jaffrey og Christopher Plummer. Franco Zeffirelli's Jesus of Nazareth fra 1977. James Bond, The Liv- ing Daylights, Bernardo Bertolucci’s The Sheltering Sky fra 1990, og ikke minst Game of Thrones, for å nevne noen av mest kjente. Etter besøket i filmbyen sykler jeg videre mot Ouarzazate, og når jeg kommer inn i byen er det som å sykle inn i forlatt by, ingen er ute i varmen, i den brennende sola er det minner det meg om barndommen og scener fra gamle westernfilmer. Jeg finner fram til et passe slitent hotell, badet og dusjen er ikke akkurat et spa, så jeg rusler ned i resepsjonen og spør etter veien til en hammam, et offentlig bad, det er vanlig at de lokale går i en hammam en gang i uken, massasje og skrubbing etter en lang dag i sola tenkte jeg vill gjøre underverker. Som i Marrakech tar det ikke lang tid før teppeselgerne vil ha deg inn i sine utsalg. Byen har våknet nå i ettermiddag, nå som sola er passe snill. Nå som jeg har nok Dirham til å klare meg i flere dager er det langt mindre fristende å sitte en hel kveld å bli utsatt for en overivrig teppeselger, kun for å bli servert gratis mat og drikke i den tro at jeg er en ivrig teppekunde. Etter å ha inntatt en deilig couscous på en lokal restaurant er det nok for i dag og på tide å strekke ut på
Herlig landskap og fine små grusveier på vei mot Tinghir. Under den brennende sola bestemmer jeg meg for en ovrnatting i Ait Sedrate Sahl El Gharbia nesten halveis til Tinghir.
det i overkant godt oppvarmede hotellrommet som hele dagen har ligget og badet i solen og uten air condition.
Ut i sola igjen Ny dag, jeg skal egentlig helt til Tinghir hvor en stakkars kamel venter på en særs lite kamelkyndig passasjer som skal ut i Saharas sanddyner. Men 190 kilometer på skrukkete grusveier i 40 grader tenker jeg kan bli litt i overkant. At turen stort sett går op- pover gjør det enkelt å bestemme seg for en litt kortere variant. Som vanlig ser disse kilometerne langt snillere ut på kartet hjemme i stua enn de viser seg å være, spesielt er de 30 ekstra varmegradene og hvordan de vil føles vanskelig å forestille seg en regnværsdag hjemme i november. Turen går østover fra Ouarzazate og etter 82 kilometer tenker jeg en overnatting i Ait Sedrate Sahl El Gharbia vil passe. En forfris- kende frodig by i det tørre og karrig landskapet. Som jeg ble lovet var den stor nok til å finne overnatting og noe å spise. Det stemte. Tinghir neste Neste dag fortsetter det oppover, ikke bratt, men 38 kilometer i varmen trenger det ikke være så bratt, det blir uansett hett. Etter 30 kilometer, rett før jeg kommer til den lille landsbyen,
40 GRUPPETTO SYKKELSPORT # 46
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease