Halverer AHI med trening Muskeltreningen kan halvere pustestoppene. Nå skal Malin Staaf ha digital gruppetrening for medlemmene i Søvnforeningen.
Immunologisk reaksjon Hvis staten skal ta ansvar for skader og sykdom etter vaksina- sjon, så må det være en sykdom som kan utløses ved en immuno- logisk reaksjon – en slik reak- sjon som vaksiner er ment å for- årsake. – Jeg har inntrykk av at forsk- ningsmiljøene er enige om at narkolepsi type 1 er immunolo- gisk utløst. For type 2 og idiopa- tisk hypersomni er det ingen godkjente saker som jeg er kjent med. Statens argumentasjon er at sykdomsmekanismen er ukjent og at det mangler en forklarings- modell som kan underbygge sammenheng mellom vaksinen og sykdommen, beskriver Boehlke. I Oslo tingrett har en pasient med idiopatisk hypersomni vun- net frem med at sykdommen har sammenheng med vaksinen, men den dommen har staten anket. – Hun nådde frem i tingretten med at det er sammenheng. Det viser at disse tre sykdommene henger tett sammen. Retten mener at det er en praktisk mulighet for at de tre diagnosene har samme sykdomsmekanisme og også at det er en praktisk mulighet for at Pandemrix kan utløse idiopatisk hypersomni på lik linje med narkolepsi type 1, sier Therese Lohne Boehlke, som representerte pasienten i rettssaken. Kan gjenopptas Et spørsmål er også hva som skjer hvis det kommer ny forsk- ning som knytter sammenhengen tydeligere mellom Pandemrix- vaksinen og hypersomnien. Skal en sak gjenopptas, trengs det nye og vesentlige opplysninger som ikke var kjent da vedtaket ble fattet eller dommen falt. – Staten har åpnet for ny vurdering av sakene dersom det publiseres studier om for eksempel tidsvin- duet, sier Boehlke.
Staaf er den eneste i Norge som er spesialist i orofacial myologi. Det vil si at hun trener ansikt, munn og tunge. – Det er en reprogrammering av musklene i ansiktet, tungen og svelget, sier hun. – Vi skal spise med munnen og puste med nesen. Ikke omvendt. Leppene skal være luk- ket til enhver tid unntatt når vi snakker og spiser. Det er kjempeviktig å puste bedre, slår Staaf fast. Hun snakker om hvordan munnpustingen gir kronisk overpusting, dårlig søvn, dårligere oksygenopptak, ingen nitrogenoksid og lavere CO . Lite nitrogenoksid henger sammen med mange av de samme følgesykdommene som søvnapné: Høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, demens og blæreproblemer, blant annet. Staaf kobler også munnpustingen til lav tungeposisjon, endret struktur i ansiktet, tet- tere nese og andre funksjoner i muskulaturen i ansiktet og svelget. – Det er en faktor
for søvnapné, sier hun. Tungen som støtte
Det hun gjør, er å trene ansikt, tunge og svelg og arbeide med pusteteknikker. Den beste tungeposisjonen sørger for å holde underkjeven stabil, åpne luftveiene, gi støtte til hode og nakke, stimulere nervesystemet og bedre nesepusten. – Nesepust og korrekt tunge- posisjon alene kan bedre resultatene med CPAP, sier hun. – Vi blir tettere i nesen av å puste med munnen. Når vi puster med munnen, endrer det hele funksjonen i ansiktet, sier hun og sammenligner med å ha en arm som ikke blir brukt. Da begynner kroppen å kompensere. Snorker mindre – Man kan redusere snorking med å jobbe med pust og tunge. Myofunksjonell terapi kan redusere snorking og søvnapné-alvorlighetsgrad. Vi ser 50 prosent redusering i AHI hos voksne og 62 prosent hos barn, sier Staaf. Hun mener at generasjonene som kom- mer, vil få det mye bedre nå som betydningen av kjevestrukturen er blitt et tema. På mestringshelgen kjørte hun to økter med trening blant deltagerne med søvnapné. Det tilbudet skal flere få: – Jeg skal ha gruppetrening for Søvnforeningen. Ti økter på ti måneder – én gang i måneden på Zoom, forteller Malin Staaf.
Det lille speilet er et viktig verktøy når Malin Staaf hjelper folk å bruke tungen riktig.
21
SOMNUS NR 2 – 2022
Made with FlippingBook Learn more on our blog