Sovnet på skolen - ble sendt til psykiatrisk avdeling D a den aktive 14-åringen begynte å sovne på skolen, tolket helsevesenet det som depresjon og sendte henne inn i en mange- årig psykiatrisk behandling. Nå har Madelaine Odland endelig fått en «second opinion» og har et håp om å endelig kan føle seg våken igjen.
Opp mot tre måneder satt jeg i isolat. Jeg fikk ikke lov til å spise sammen med de andre. Mikrosøvn og livlige drømmer ble «taklet» med selvskading. Da var legene helt sikker på at jeg var psykisk syk og satte meg på en rekke psykofar- mica, sier Odland. Fra asken til ilden Hun prøvde å rømme fra Barne – og Ungdomspsykiatrien flere ganger, men politiet fant henne alltid. For hver påkjenning hun ble utsatt for, ble hun verre. De gangene legene tok henne av antidepressivaen Fontex, ble hun verre. Fontex brukes også i kombinasjonsbe- handling med narkolepsi, så det var ikke rart at medisinen virket bra på henne. – Man tror jo på hva legene sier når man er så ung. Legene mente at jeg var psy- kisk syk, så jeg trodde på det. Jeg ble slik de fortalte meg at jeg var. Jeg trodde ikke søvnen var noe problem, saken var jo at jeg kunne være «våken» i dagevis i strekk, og likevel fungere sånn høvelig, sier hun. Moren skrev henne ut Etter ett år på ungdomspsykiatrisk kli- nikk valgte moren å skrive henne ut. Hun så hvordan Madelaine ble stadig dårligere og tok en avgjørelse som viste seg å få store konsekvenser. For mor ble meldt til barnevernet fordi hun valgte å
skrive ut en så syk tenåring, og Madelaine havnet på barnehjem. I begynnelsen gikk det bra. Hun trivdes. Men etter noen måneder mente barne- hjemmet at hun var for syk til å bo der. Hun ble sendt til en kommunal institu- sjon. Madelaine omtaler dette som et «helvete». Der blir hun i tre og et halvt år. Hun slipper ikke ut før hun er 20. – Jeg husker ikke så mye fra disse årene, men det var et mareritt med stadig utskiftning av folk og få ansatte med fagkompetanse. Assistentene kom og gikk, og jeg har som mange andre med narkolepsi en innebygget mistro mot folk, sier Madelaine. Nytt nederlag Før hun slapp ut av den offentlige insti- tusjonen, fikk hun svineinfluensavaksi- nen Pandemrix i 2009. – Den gjorde meg dårligere, sier hun. Som 20-åring flyttet hun inn i egen lei- lighet, og ble gravid samtidig som hun prøvde å ta utdanning som helsearbeider. Det gikk ikke bra. Da datteren var ett år, ble Madelaine innlagt på grunn av psykoser. I 2015, da datteren var fem år, flyttet datteren til Madelaines mor. – Jeg ble så dårlig at jeg måtte gi omsor- gen for datteren min til mamma. Det er jeg bitter for. Dersom jeg hadde fått
Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning
Vi treffer den aktive 32-åringen utenfor togstasjonen i Bergen. Hun skal møte andre med erfaringer fra psykiatrien for en treningsøkt. Hun på rulleski, de med joggesko. Hun har alltid vært glad i idrett, og var på U16-landslaget i fotball da hun plutselig fikk problemer med å holde seg våken på ungdomsskolen. Den livsglade jenta som sjonglerte med fot- ball og McDonaldsjobb i 40 % stilling, i tillegg til å ha et karaktersnitt på 5,7, ble i løpet av få måneder institusjonalisert og fratatt kontrollen over eget liv. En evig døs Madelaine Odland har fremdeles ikke fått hjelp for søvnproblemene sine, og man kan merke at hun sliter med å for- telle historien sin. Mye fordi hun faktisk ikke husker store deler av ungdomstiden sin. At hun sovnet på skolen, ble tolket som depresjon. Da hun fikk pusteproble- mer ble det tolket som angst. Hun havnet ett år på Ungdomspsykiatrisk klinikk. Hele tiende klasse bodde hun med strenge restriksjoner. – Når jeg våkner, er jeg ikke helt tilreg- nelig, da vet jeg ikke hva jeg gjør eller sier. Jeg kan si upassende ting. Det gjor- de at de isolerte meg i lange perioder.
diagnose og medisinering tidligere hadde jeg kanskje klart å ha henne hos meg. Legene mente jeg var psykisk syk, så jeg trodde på det. Madelaine Odland
4 ‘’
SOMNUS NR 2 – 2022
Made with FlippingBook Learn more on our blog