Unil-Innblikk_November-2022

– Kommunikasjon om bærekraft må være håndgripelig og forståelig for forbrukeren i beslutningsøyeblikket.

Julian Selven KAM - restaurant

Oppskriften er utviklet av Tomas Karlsen Kokk og Kjedesalgssjef/ KAM

KAKE MED PEPPERKAKEBUNN OG JORDBÆRSAUS

Hva er en vanlig arbeidsdag for deg? – Jeg vet ikke om jeg har så mange vanlige dager egentlig. Jeg jobber jo litt på kryss og tvers. Primært er jeg Key Acount Manager (KAM), og jobber mot restaurantkjeder. Jeg er også mye ute sammen med selgerne våre. Nå sitter jeg for eksempel på Geilo med distriktssjefen for Innlandet. Vi er på en liten turné til alle ski- og fjelldestinasjoner. Hva liker du med jobben din? – Du har stor grad av frihet under ansvar, og da mener jeg at du har friheten til å skape ting. Den turneen vi er på nå, for eksempel. Du har en ledelse som tror på deg? – Ja, du har ledelsen i ryggen, som gir deg frihet. Det er lov å feile og det gir rom for suksess. Du holder på med en Executive Master of Management hvor fordypningen er blant annet grønn vekst og konkurransekraft. Hvordan har du fått bruk for det i jobben din? – Jeg bruker kunnskapen jeg tilegner meg hver dag. Den styrker meg i jobben, og forhåpentligvis gjør det meg til en bedre selger! Nå er jeg i gang med mitt siste emne i graden Analytics for Strategic Management. Her lærer vi blant annet å strukturere, programmere og visualisere data ved hjelp av maskinlæring. Ambisjonen er at jeg i større grad kan bruke analyse som en del av beslutningsgrunnlaget i jobben min. Kan du si noe om hvordan fokuset på bærekraft hos bedrifter har endret seg? – Mitt inntrykk er at før handlet det mye mer om

at bedriftene tok ansvar ved å bygge en skole et sted, gi penger eller kjøpe klimakvoter fordi vi hugger ned regnskogen. I dag har man kommet mye lengre og jobber aktivt med bærekraft og all kompleksitet som medfølger. Bare ta en så konkret ting som CO 2 -avtrykk. – Det finnes ingen bransjestandard for mat­ bransjen i Norge om hva som er korrekt måling av CO 2 -avtrykk. Det hender at aktører regner på halvparten eller noe av porteføljen sin og kommuniserer det ut til kunde. Men fordi det ikke finnes noen bransjestandard, kan man gjøre det på den måten man vil og dermed oppnå det resultatet man selv ønsker. Hvor starter arbeidet med å skape bærekraftig forretningsutvikling? – Det starter jo egentlig med folkene, det må være en vilje til å endre. Det starter dessuten veldig ofte på toppen. Du kan jo også ha litt geriljataktikk med noen ildsjeler lenger ned i systemet, men til syvende og sist må ledelsen være involvert om man ønsker å oppnå full integrasjon, det vil si en total og tydelig for­ pliktelse til implementering av bærekraft i alle ledd i organisasjonen. Når alt kommer til alt, handler det vel om kroner og øre? – Økonomi er en sentral faktor i bærekraft, men nei. Det handler om hvilken verdi vi tilbyr kunden i beslutningsøyeblikket. Jeg vil heller si at økonomisk bærekraft må ligge til grunn for at selskapet skal være konkurransedyktig nå og i fremtiden.

Det er jo heller ikke bare bedrifter som er opptatt av bærekraft, det gjelder vel forbru- kerne også? – I en undersøkelse gjennomført av en av våre leverandører mener jeg tallene viste at rundt 70 % av unge forbrukere ønsker å handle mer bærekraftige produkter. Dette er interessant med tanke på fremtiden. Samtidig mener jeg det forteller at kommunikasjonen om bærekraft må være håndgripelig og forståelig for forbrukeren i beslutningsøyeblikket. Det er viktig at det er tydelig hvilket valg forbrukeren står overfor når han eller hun skal velge et produkt. For eksempel er det ikke alltid slik at alternativet som gir best vilkår for dem som produserer det er det beste når det gjelder miljøhensyn. Avslutningsvis, hvis du skulle trukket ut én ting som er viktig å kommunisere ut til forbruker? – Verdien vi tilbyr kundene våre. Det er viktig at de som jobber med bærekraft og økonomi samarbeider, og ikke jobber i hver sin silo. Det forente budskapet må så balanseres og kommuniseres ut mot forbruker på produktnivå.

Ris a la mande er en klassisk dessert. Egentlig en litt «finere» riskrem. Her er den gjort om til en kake som ikke skal i ovnen. Saus til ris a la mande lages ofte av kirsebær, men denne serveres med deilig jordbærsaus.

Ingredienser

Slik gjør du

Pepperkakebunn 250 g 75 g

Pepperkakebunn Knus pepperkakene skikkelig, for

Fyll Pisk fløten til krem og sett den kaldt. Legg gelatinplatene i kaldt vann til de er myke. I mellomtiden rører du sammen risgrøt, sukker og vanilje i en bolle.

Pepperkaker Smør

eksempel i en food prossessor. Smelt smøret og tilsett. Bland det inn til det er jevnt fordelt. Kle bunnen i en spring ­ form med bakepapir. Hell pepperkakeblandingen i formen og fordel den utover. Press deigen godt sammen og sett kaldt. Jordbærsaus Ha bær, sukker og vann i en kjele. Ha på lokk og sett på svak varme til bærene er tint. Kok opp. Rør ut maismel i kaldt vann og tilsett i de kokende bærene under omrøring. Når blandingen har kokt opp under omrøring og sausen er klar og rød tar du den av varmen og avkjøler.

Jordbærsaus 400 g

First Price fryste jordbær Sukker Vann

130 g 130 g Jevning 20 g 4 ss Fyll 900 g 3 dl 75 g

Mandlene ristes på brett i varm ovn eller stekepanne, og hakkes.

Klem ut vannet fra gelatinplatene og smelt disse forsiktig i en liten kjele på middels varme. Rør inn gelatin i risgrøtblandingen og tilsett den piskede kremen og de hakkede mandlene. Blandingen helles i formen med pepper ­ kakebunn. Dekk til og sett kaldt i minst 4 timer. Ta kaken ut av formen og pynt med hakkede mandler og bær. Server med deilig jordbærsaus!

Maizena Kaldt vann

First Price risgrøt Fløte Sukker Mandler (skåldede) Gelatin Vaniljeekstrakt, 1 vaniljestang eller 2 ts vaniljesukker

– Det finnes ingen bransje­ standard for matbransjen i Norge om hva som er korrekt måling av CO2-avtrykk.

2 dl 6 pl 1 ½ ts

Side 12

Side 13

Unil merkevarehus

Unil merkevarehus

Made with FlippingBook flipbook maker