Lymfekreftbladet 1/2023

– Jeg er påpasselig med å ikke være «flink pike» lenger. Jeg sier ikke lenger ja til alt, har ikke lenger fullt kjør fra morgen til kveld. Men ellers har jeg vært heldig og sluppet unna senskadene man kan få. Genistrek med hund – En genistrek jeg gjorde mens jeg var syk- meldt, var å skaffe meg en hund. Jeg fikk meg en valp, en golden retriever. Da hadde jeg ikke lenger tid til å sitte hjemme og synes synd på meg selv, sier hun.

seg selv som litt bedagelig anlagt, og i denne sammenhengen kom hunden godt med.

– Nå var det noen som fikk meg med ut for å gå tur hver dag. Mira fikk meg opp av sofaen og i god form igjen. Mira døde i 2019, og min nåværende hun heter Penny. All ære til hundene mine for at jeg er så frisk i dag.

Siri opplevde at alle syntes synd på henne da hun fikk lymfekreft.

– Kreft er jo på den måten en slags «status­ sykdom» som alle har hørt om og som alle er redd for. Så jeg opplevde mye omtanke. 53-åringen opplevde at det tok lang tid for henne å finne seg selv igjen etter at syk­ dommen rammet. Det tok all energi fra henne. – Det var det første jeg tenkte på om morgenen og det siste jeg tenkte på før jeg la meg om kvelden, forteller hun. Via Ungflyt kom hun i kontakt med en psykolog som hjalp henne med å rydde opp i tankespinnet. – Det tok nok rundt sju år før jeg sluttet å tenke på kreften hver eneste dag. Før dette satt det foran i hjernebarken hver eneste dag.

Siri bor alene, hun har hverken samboer eller barn som drar henne ut. I tillegg omtaler hun

Det var frykt for tilbakefall, og redsel for å ikke bli seg selv igjen.

– Det tok meg lang tid å finne tilbake til den jeg var. Jeg måtte akseptere den jeg hadde blitt, og det brukte jeg mye tid på. Men nå har jeg lagt det bak meg og tenker ikke lenger så mye på at jeg har vært syk.

8 

Lymfekreft bladet 1/2023

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online