– Ikke-organisert screening kan hjelpe et individ, men det reduserer ikke prostatakreftdødeligheten i befolkningen, den er kostbar og den unngår ikke overdiagnostisering og overbehandling. Det er viktig å fokusere på aldersgrupper som kan tjene på tidlig oppdagelse og hvor fordelene opp- veier skadene og å utføre MR kun på de som er i faresonen for betydelig kreft. Målet er å invitere friske menn i alderen 50 til 70 år til PSA-basert screening og å gi klar og god informasjon om fordeler og ulemper, påpeker Van Poppel. – Hvis PSA-verdien er lav, må det ikke gjøres noe. Hvis det er litt forhøyet, kommer mannen tilbake for å bli sjekket igjen om to eller fire år. Hvis PSA er forhøyet utføres risikostratifisering for å se om det finnes en risiko for å ha betydelig kreft. Finner man at det er en risiko, går man videre med MR, før eventuell biopsi. Den belgiske professoren mener vi bør se til Organisert PSA Testing (OPT), som allerede pågår i flere regioner i Sverige. – Det er Ola Bratt, professor ved Sahlgrenska universitetssykehuset som koordinerer dette arbeidet; i 2024–25 vil de fleste regioner ha et slikt screeningprogram, og EU-rådet anbefaler andre land å sette i gang lignende prosjekter. STÅR FAST I GAMLE STUDIER Det som er sikkert, er at det fortsatt er noen grupper eller enkeltpersoner i Europa som er imot et screeningprogram. – Danmark er egentlig ikke for, og i Tyskland og Storbritannia er offisielle organer som er involvert i evalueringen av screeningsprogrammer imot. Jeg brukte mye tid på å snakke med beslutningstakere i forskjellige europeiske land for å gi oppdatert
informasjon. Problemet er at mange ser på de gamle dataene fra 20 år siden, hvor mange menn ble overdiagnostisert, der skadene oppveide for delene. Selvfølgelig ønsker vi å unngå å skade ellers friske menn, men å oppdage betydelige kreft for å unngå prostatakreftdød er avgjørende. Ofte er de som er imot screening ikke klar over de nye screeningsteknikkene som involverer risikostratifi- sering, MR og etter hvert nye biomarkører som er tilgjengelige, men som fortsatt er ganske dyre. Den europeiske kommisjonens råd er nå å starte pilotprosjekter i de forskjellige medlemslandene. Prostatakreft rangerer høyt på statistikken i Europa. Det er den vanligste mannlige kreften og er til og med den kreftformen som tar flest liv blant menn i Skandinavia og de baltiske stater. I de fleste land er kreftformen nummer to, og i andre land er den nummer tre på listen over krefttyper som dreper menn. – I Norge og resten av Skandinavia ligger prostatakreft på toppen av krefttyper som rammer menn, både i forekomst og dødelighet. Det kan være genetiske faktorer som er ansvarlige for disse høye tallene i Skandinavia, men også miljøfaktorer må tas i betraktning, som for eksempel tilgang på D-vitamin fra sol, og inntak av animalsk fett. Jo rødere kjøttet er, jo mer fett inneholder det. Fisk og kylling er bedre. I Sør-Europa spiser folk mye fisk og drikker rødvin. I Kina spiser de soya og drikker grønn te. Alle disse faktorene er anerkjent som bidragsytende for den lavere forekomsten av krefttilfeller i disse områdene. Men spørsmålet er om vi klarer å justere eller tilpasse kostholdet vårt her til lands?
16
PROFO-NYTT 1/2023
Made with FlippingBook flipbook maker