PROFO-nytt 1/2023

I den siste tiden har det i pressen også vært skrevet en del om andre markører enn PSA, slik som Stockholm3-testen (STHLM3). Testen er utviklet og organisert i privat regi, og er svært mye mer kostbar enn PSA. Denne testen består foruten av PSA også av fire andre plasmamarkører (fri PSA, hK2, MSMB og MIC1) i tillegg til 101 genetiske varianter/ tester. STHLM3 har vært brukt som markør i et pilotprosjekt i Sør-Rogaland. Beskrivelsen av STHLM3 av prosjektleder i 2017 viste til at denne var mer sensitiv enn PSA spesielt på grunn av redusert antall transrektale biopsier og komplikasjoner forbundet med unød- vendig utreding. Mye har heldigvis forandret seg de siste seks åra, og jeg tenker da spesielt på moderne utredningen/diagnostisering med blant annet PSA/MR. Også biopsikomplikasjonene har forandret seg. Sepsis og betennelser i forbindelse med de rektale biopsiene er nå eliminert. I 2017 risikerte man at noen få døde i forbindelse med utredingen med denne biopsimetoden. Metodevurdering av ny metode (transperineale) hos FHI ble avsluttet i juni 2022. Den gamle transrektale skal fases ut i løpet av dette året. Både små og store sykehus har tatt i bruk den nye metoden med målretta transperineale vevs­ prøver. På bakgrunn av dette faller mye av fordelen ved STHLM3-testen bort. En annen svakhet ved STHLM3 er at den har vist 15 % underdiagnostikk på grunn av de brukte algoritmene. Testen er nemlig stort sett

beregnet på den aggressive prostatakrefttypen (Gleason 4+3 og opp). Vi avventer imidlertid FHIs sluttrapport og konklusjon om STHLM3 får status som nasjonal metode. En annen markør som den siste tiden er omtalt i pressen (VG fredag 24. mars) er PSE (Prostata Screening Epi Switch). Dette er en blodprøve/ markør som lover 94 % treffsikkerhet. Mens enkelte fagfolk i avisa lovpriser den er andre fag- folk mer skeptiske. Dette fordi prøven går ut på å oppdage kreftspesifikke kromosomprodukter, kreftceller i blodbanene. Kreftceller på vandring i blodbanene forståes ofte med kreftceller som sprer seg og skaper metastaser, da er det som kjent for sent å få kurativ behandling. Andre svakheter ved testen er få testpersoner, som kun var 210. Studiet/ prosjektet forteller lite eller ingen ting om hvilke stadium disse 210 befant seg i. PROFO vil ved hjelp av vårt dyktige fagråd alltid arbeide for best mulig og sikrest diagnostiseringsverktøy. Vi følger også nøye med på nye behandlingsmetoder, som kan gi mindre behandlingsskader og senskader. Dog uten å glemme hva som er trygg og liv­ reddende behandling. Ønsker dere til slutt en fin vår uten for mye snø i lavlandet, og jeg håper jeg ser mange av dere ved jubileumskongressen i Sandefjord i slutten av april.

6 

PROFO-NYTT 1/2023

Made with FlippingBook flipbook maker