Norge på langs
En tur for mestring og trening, og profilering av Norsk forening for Slagrammede. Det er mitt hovedmål for 2022.
Det lærte meg at jeg aldri må gi opp, men kjempe for de tingene som gir glede og muligheter. Og muligheter finnes det nesten alltid, om bare ser godt etter.. Den livserfaringen har gitt meg grunnlaget for det jeg er, og det jeg gjør i dag. For noen år siden fikk jeg ME. Hadde mye smerter, og var konstant utmattet i lengre tid. Det hele startet etter en betennelse. I utredningene av ME-en ble det foretatt forskjellige CT, ultralydundersøkelser, osv. Under en av de undersøkelsen spør vedkommende lege meg, når jeg hadde hatt hjerneblødning/slag. Han viste meg et felt uten blodomløp, uten markering på kontrast- vesken. Og fant et enda et felt som han sa var det samme. Jeg husker ikke hva han sa, men at jeg hadde skadede felter i hjernen, og lurte på om hvilke symptomer jeg kjente.. Jeg vet ikke helt når disse tingene skjedde, men husker jeg hadde skikkelig hodeverk et par ganger, og synsfeltet synes vri seg, ble litt
vannaktig fokusering, og ble skikkelig uklart et par ganger. Det varte bare relativ kort tid, ble jeg bedre, og gjorde aldri noe med det. Det var kanskje 3-5 år før den undersøkelsen. Jeg har ikke fått synlige men` av det, men hukommelse og ytring har blitt endret noe. I hovedsak ved at jeg vet jeg hva jeg husker, hva jeg skal si, men ikke klarer å få sagt det,en del ganger. Tror nok kanskje at det ikke merkes i særlig stor grad på meg, i det daglige. Etter noen års trening, så har jeg en teknikk som hjelper meg. Jeg «spoler» tilbake, og forteller setningen om igjen, og de henger da ordene med noen ganger, de som jeg manglet. Det kan nok virke noe uryd- dig når jeg står og forteller om ting, men får fram det jeg ikke klarte å si første gangen, i en del tilfeller. Kort tid etter at jeg fikk ME, begynte jeg å få en del mer betennelser. Så jeg verket hull i tarmene, og måtte opereres noen ganger for det. Gikk med stomi i en del tid.
TEKST: RAGNAR ASPHOLM
Jeg er en Arendalitt på 60 år, som er uføretrygdet, og bruker dagene i
hovedsak med trening, vedhogst, og kjøkkenhage.
Vokste opp på et småbruk, sammen med en litt eldre bror. Har et langt og mang- foldig liv med hovedinteresse for natur, jakt og fiske. For ca 30 år siden hadde jeg en arbeidsulykke, ødela et kne, og etter flere operasjo- ner, så ble jeg diagnostisert med at kneet var permanent skadet, og fikk en ervervs- messig uførhetsgrad på 33 %. Så jeg begynte å trene mye for å unngå at kneet skulle bli stivt. Unngikk det, og holder fremdeles på med treningen. Så den uførhetsgraden på 33%, ble aldri brukt, og jeg fortsatte mitt ganske aktive liv, med fysisk arbeide, og også ganske aktive hobbyer, som jaktguide, jaktprø- vedommer, osv.
▶
7
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2022
Made with FlippingBook Ebook Creator