4.4.4.1. En sårbar tid
Det var mange ting som skjedde i løpet av den før- ste uka som trigget dyp frykt i meg. Kroppen gikk inn i det jeg kaller en ”traumelås”. Alle knappene for alle mine verste frykter hadde blitt trykket på, og jeg hadde gått i lås. Jeg var fysisk utmattet. Jeg kunne kjenne hver celle i kroppen min skjelve. Hjernen min ville ikke skru av, og jeg hadde gru- somme bilder i hodet mitt.» Etter et kortvarig opphold på akutt psykiatrisk en uke etter fødsel, ble hun utskrevet. I to netter hadde hun fått en allergimedisin som hjalp henne til å sovne. Resten av prosessen gikk Nora gjennom hjemme, hvor hun fikk være sammen med barnet sitt. «Jeg ble heldigvis ikke utsatt for tvang, men de forsto heller ikke hvor alvorlig det var. Jeg for- søkte å forklare at et gammelt traume var blitt trigget opp, men en av de ansatte foreslo at jeg skulle prøve å glemme det. ‘Nå skal jo du hjem og være mamma’, sa hun. Jeg tror hun var psyko- log,» forteller Nora. «Jeg hadde blitt diagnostisert med fødselsdepre- sjon, men det var noen dager etter innleggelsen på psykiatrisk at det virkelig bikket over for alvor. Tankene begynte å rase, som om tankene gikk i hyperfart og kroppen i slow motion. Noe åpnet seg i toppen av hodet, og jeg begynte å se sce- ner fra tidligere i livet mitt og tolke dem på en ny måte.» Hun forteller at denne tilstanden varte i ca. to til tre måneder, i varierende intensitet. Hun ble sykemeldt slik at mannen kunne overta permi- sjonen og være hjemme med henne og babyen. Nora gikk tilbake til en terapeut hun hadde be- nyttet seg av før og jobbet gjennom traumet som hadde kommet til overflaten.
4.4.4.2. Norashistorie:Mulighet forhelbredelse Nora, som er medlem i Hvite Ørn, har hatt en langt mer positiv erfaring med å komme seg gjennom en psykoseopplevelse i forbindelse med barsel. Hun har fortalt sin historie i foredra- get «Min Magiske Helbredelsesreise» [6] . Hun ble mamma for første gang i oktober 2015. «Jeg følte en enorm kjærlighet for sønnen min – han var flottere enn jeg kunne ha forestilt meg, og jeg elsket ham høyt fra første stund. Men med den overveldende kjærligheten kom også frykten for å miste ham. Om natten fulgte jeg med på at han pustet og tenkte: Jeg er våken inni hodet mitt. Mor kan oppleve psykotiske symptomer når hen- nes opparbeidede forsvarsmekanismer og måter å håndtere livet på ikke lenger strekker til i hen- nes nye livssituasjon. Relasjoner endres. Kanskje en indre eller mellommenneskelig konflikt når kokepunktet når et nytt barn blir født og kom- mer inn i en ustabil familie? I en tid hvor man trenger ekstra mye støtte kan manglende støtte eller direkte motstand fra de nærmeste føre til alvorlige konsekvenser. Man er på sitt mest sår- bare og det skal lite til for å trigge gammel angst eller frykt. Traumer fra mors egen oppvekst kan vekkes til live når hun for eksempel ser på sin lille baby og husker ting hun selv ble utsatt for da hun var liten og forsvarsløs. Å oppleve psykose i forbindelse med fødsel er kanskje den farligste tiden i livet å gå gjennom en slik ekstrem prosess fordi konsekvensene, ikke bare for mor, men også barnet, kan bli enorme dersom mor og familien ellers ikke får rett veiledning og hjelp. Dersom man i denne situasjonen får feil type «hjelp», kan følgene bli katastrofale. Noen få uker eller et par måneder hvor den nybakte moren er på sitt aller mest sår- bare, kan enten styrke eller bryte opp familien. Hvordan mor blir møtt, kan avgjøre både hennes og barnets framtid.
[6] Fra Dialogkonferansen 2018: https://vimeo.com/303916339 (en av flere framføringer av foredraget)
25
Made with FlippingBook Publishing Software