I dag er det mer akseptert å være spirituell. Kirkens praksis er radikalt endret og utøver ikke lengre religiøs tankekontroll. Det er blitt aksep- tert å praktisere sjamanisme igjen. Sjamanene kan igjen joike og bruke sine trommer. Det hol- des kurs og læres bort metoder for både komme i kontakt mer engler og teknikker for fjernhe- aling. Telepati og tankeoverføring er i mange miljøer en del av virkeligheten. Likevel driver myndighetene en ekstrem under- trykkelse av spiritualitet. Flere opplever at staten fremdeles undertrykker og stigmatiserer men- nesker som åpner opp for det spirituelle. Mange ser på dette som en sykdom eller vrangforestil- linger. Eller så er det kanskje slik at de ikke vet at noen spirituelle oppvåkningsreiser kan gå igjennom galskap. I dag skjer den verste undertrykkelsen av spi- ritualitet i psykiatrien. Der er det akademikere som er opplært i et åndelighetsfraværende og svært materialdeterministisktenkende miljø. Her latterliggjøres og idioterklæres tanker om at vi- tenskap og åndelighet er forenelig. Som forklart i kapittel «4.4.1 Den biokjemiske tankemodellen», er man indoktrinert til å jobbe ut ifra at psykiske lidelser har en biokjemisk årsak og skal først og fremst behandles med kjemikalier. Videre at schizofreni og psykose er en farlig tilstand som ødelegger hjernen om det ikke blir behandlet kjemisk. Psykoser er så farlig for de som rammes at tvangsmedisinering må iverksettes. Men i virkeligheten er denne lære kun understøttet av myter og fordommer. Vil de utsatte ikke godta hypotesen og sykdomsforklaringen, blir dette ytterligere en bekreftelse på sykdom og vrangfo- restillinger. Mennesker som kommer en kaotisk spirituell oppvåkning vet intuitivt at tilstanden ikke er syk- dom og har derfor naturlig nok svært vanskelig for å akseptere psykiaternes sykdomsmodell. Li- kevel sitter de fast i problemet fordi de mangler kunnskap om selvutvikling, språk og terminologi til å forsvare seg mot bedrevitende helseperso- nell. Heller ikke kan man få hjelp av jurister fordi de har heller ingen opplæring i spiritualitet. Det
«Med en spirituell tilnærming ville hjelpen i stedet blitt en oppløftende og utviklet menneskene til å stå i en utvidet bevissthetstilstand hvor kreativitet og skaperkraft kunne blomstret.»
ender derfor opp med at det såkalte offentlige hjelpeapparatet, i beste velmenende, påfører de man skal hjelpe med diagnosen schizofre- ni, sinnslemlestelse og ikke minst traumatiske overgrep som følge av tvangsbehandling. Med en spirituell tilnærming ville hjelpen i stedet blitt en oppløftende og utviklet menneskene til å stå i en utvidet bevissthetstilstand hvor kreativitet og skaperkraft kunne blomstret. Sett fra vårt perspektiv kan dagens behandling av mennesker i spirituelle kriser sammenlignes med hvordan det var i Sovjettiden, der to millio- ner sovjetiske dissidenter ble utsatt for psykiatri som redskap for politisk undertrykkelse. De som ikke innså kommunismens overlegenhet, Guds død eller partiets ufeilbarhet ble definert som psykotiske og tvangsbehandlet med antipsyko- tika. Det er ikke sikkert at alle som blir klassifisert som psykotiske har en spirituell krise. Det må uansett være slik at de som erfarer seg selv som spirituelle skal ha rett til spirituell veiledning og frihet å gå gjennom sine prosesser til en ny og utvidet bevissthetstilstand.
[4] Eliade (2009): 25-47
36
Made with FlippingBook Publishing Software