Recovery - veileder for psykose

4.7.2. Potensialet for et positivt utfall

Han oppdaget at dersom bildene fra dypet av psyken har en mulighet til å tre frem, da kan helbredelsesprosessen finne sted på eget initiativ og bevege seg gjennom prosessen med å reorga- nisere Selvet. Han understreket også viktigheten av et fungerende nært og støttende forhold til en annen person for å oppfordre fullføringen av prosessen.» [24] Sjamanistiske kulturer har også sett behovet for en slik ikke-invaderende støtte. Walsch (2007), omtalt av Goretzki, kom fram til flere faktorer som han mente var essensielle for et positivt utfall. Tre av disse er gjengitt av Goretzki: «(1) behovet for et tillitsbasert, støttende forhold hvor vedkommende føler seg trygg og ivaretatt; (2) en positiv nytolkning av opplevelsen må finne sted og det må være en forventning om at proses- sen vil vise seg å være verdifull, (3) opplevelsen må deles [med andre] i en omsorgsfull og støtten- de atmosfære.» [25] Jackson (2001), også referert av Goretzki [26] , har også poengtert at hvordan opplevelsen blir ansett av personer som er viktige for psykose- erfareren, vil påvirke hvordan vedkommende reagerer på episoden. Hvite Ørn mener at The Differentiation of Psychosis and Spiritual Emergency støtter vår oppfatning om at hvordan man blir møtt under en psykose eller spirituell krise kan være avgjø- rende for det videre forløpet – om utfallet av prosessen til slutt blir positivt eller negativt for erfareren. Videre mener vi at denne doktorgrads- avhandlingen underbygger vårt ståsted om at medisiner ofte ikke er det beste alternativet for psykosepasienter eller mennesker som gjen- nomgår en spirituell krise.

Goretzki refererer til Lukoff (1985) som har ”fore- slått at to av følgende kriterier må være tilstede for å kunne anta et positivt utfall ved en psyko- tisk episode [23] : • God livsfungering i forkant av episoden, som bevist ved fravær av historikk med psyko- tiske episoder, opprettholdelse av et sosialt nettverk med venner, intime forhold med medlemmer av det annet kjønn (eller samme kjønn for homoseksuelle) og noe suksess i arbeidslivet eller skole. • Akutt utbrudd av symptomer under en perio- de på tre måneder eller mindre. • Stressende forløpere til den psykotiske episo- den, slik som store livsendringer (for eksempel død i familien, skilsmisse, å miste jobben, økonomiske problemer, å begynne på et nytt akademisk program eller jobb) eller store livsoverganger som resulterer i identitetskrise (dvs. overgang til voksenlivet). • Positiv, utforskende holdning til opplevelsen som meningsfull, øyeåpnende og utviklende.” Videre skriver Goretzki: «Et sterkt argument mot medisinering ligger i oppfatningen om at den psykotiske episoden ikke i seg selv er sykdommen som trenger å helbredes, men derimot er selve helbredelsesprosessen. Bruken av medikamenter blir høyst upassende hvis man forstår prosessen i dette lyset, ettersom denne bruken ikke bare holder muligheten for alvorlig kortsiktig eller permanent skade, men også vil hindre den selv-helbredende prosessen. Grof og Grof (1991) tror ’at den påfølgende lang- siktige avhengigheten til [medisinering] (med sine velkjente bivirkninger), tap av vitalitet, og forrin- gede livskvalitet presenterer en trist kontrast til de sjeldne situasjonene hvor en persons transfor- mative krise mottar støtte, anerkjennelse, og får lov til å fullføres’. Gjennom sitt arbeid med psykotiske enkeltperso- ner, kjente også Perry (1990) igjen at medisinering forstyrret den iboende helbredelsesprosessen.

[23] Goretzki (2007) s. 207 [24] Goretzki (2007) s. 210 [25] Goretzki (2007) s. 210-211 [26] Goretzki (2007) s. 211

39

Made with FlippingBook Publishing Software