5.2. Hva er traume?
«Det viste seg at han hadde en lang vei å gå fremdeles, men han fikk troen på at det nytter å jobbe med seg selv.»
Det blir i ulike miljøer snakket om forskjellige traumer; det være seg traumer fra overgrep i barndommen og voksenliv, fødselstraumer (her fra når man selv blir født), generasjonstraumer, eksistensielle traumer, tidligere liv traumer, kol- lektive traumer, traumer fra ulykker eller sjokk. Det er en evig diskusjon om hva som er reelt eller ikke og hva som skal regnes som traume. Vi vil ikke gå inn i diskusjonen på hva som er hva. Det som teller her, er at metodene virker, og det er opp til hver enkelt å kategorisere hva traumer er for seg selv. Som vi har skrevet tidligere, dette er ikke en fasit. For oss så består et traume av frykt og angst. Man har lagt lokk på en opplevelse eller noe underliggende som ulmer i underbevisstheten. Noe som ikke kommer opp for dagen, men bare ligger der og forstyrrer psyken. Men ikke bare psyken, det påvirker også for de fleste den fysiske kroppen. Ikke minst når traumet demrer i dagsbevisstheten og er i grenseland for å få en forløsning. En stor prosentandel av de av oss som har opplevd psykose mener at psykoser utløses av traumer eller at traumer er en sterk medvirkende årsak til at man utvikler psykose. Nå er det også mange av oss som mener eller har erfart at psykosen faktisk er en tilstand hvor traumer kan forløses, og kanskje er det det psy- kosen var ment som fra naturens side? Proble- met med dette er at det finnes en gjengs opp- fatning om at psykose er en sykdom og kun et onde. I den betrakting blir folk som burde vært støttende i stedet redde og påfører de psyko- serammede enda mer frykt. Og da i situasjoner hvor de rammede trenger nettopp det motsatte, nemlig det å få forløse frykten. Det er særdeles viktig at det fokuseres på denne uheldige sam- menhengen slik at psykosen får mulighet til å bli en traumeforløsende tilstand.
Jørn startet å teste en av metodene som var foreslått i boken. Han visualiserte at han mestret situasjoner han hadde angst for, i starten situa- sjoner som var enkle å eksponere seg for, som å snakke med en pen dame i kassakøen i butikken osv. Når han ikke klarte å danne et bilde som var riktig, så han det for seg på et lerret som han krøllet sammen, knuste og visualisere på nytt. Han repeterte øvelsen til han mestret situasjo- nen i sin indre visuelle verden. Når det var gjort, var tiden inne for å eksponere seg i den angstfyl- te situasjonen. Den første gangen gikk det ikke helt som det skulle, men likevel bedre enn noen gang før. Tidligere hadde han rollen som den un- dertrykte i de traumatiske drømmene sine, men i en ny drøm endret han rolle og kunne forsvare seg. Til forskjell fra tidligere drømmer hvor han våknet av å sitte fast i en undertrykt situasjon, endte han denne gangen ovenpå. Drømmen var forløsende og etter det mestret Jørn situasjo- nene han hadde trent på. Drømmene kan være bekreftelsen på at du er gjennom utfordringen og har kommet videre på den andre siden. Dette var faktisk en slags traumeforløsning slik vi bru- ker begrepet. Jørn var ikke kjent med begrepet traume på det tidspunktet, men forløsningen kom likevel. Han var likevel ikke angstfri eller traumefri. Det viste seg at han hadde en lang vei å gå fremdeles, men han fikk troen på at det nytter å jobbe med seg selv. Det finnes metoder som virker, det hadde han nå selv erfart. Jørn jobbet videre med seg selv og det utviklet seg til en suksesshistorie og endelig stabilitet og det lykkes for ham i yrkeslivet.
41
Made with FlippingBook Publishing Software