mange andre også erfare livet. Psykosen kom- mer gjerne i endringsfaser; når man flytter hjem- mefra, når man starter et nytt studie, når man kommer inn i nye miljøer, er mister noen kjære i dødsfall eller i kjærlighetsbrudd og ikke minst ved fødselspsykoser etter å ha fått barn. Har man lært og forstått fryktens natur, vil man kunne jobbe seg ut av å det å være styrt av frykt. Jo mer frykt man luker ut av sin mentale åker, jo dypere kommer man. Et dypereliggende traume handler ofte om Gud og djevel. Lys og mørke. Godt og ondt. På hvilken side hører man selv hjemme? Et typisk dilemma som mange dveler ved, er redselen for Guds straff. At man har solgt sin sjel til djevelen og er fortapt. Det handler om at man er et dårlig menneske og ikke fortjener å ha det bra; evig straff og fortapelse. Så hvordan skal man klare å stå igjennom noe sånt? Jo, ved å få veiledning av noen som har opplevd tilsvarende selv og kjent på kroppen hvordan dette opptrer. Bare det å få en tro på at dette er forbigående og at andre har hatt det slik før, er en lettelse og fryktdempende. Vår erfaring er at de som har håndtert dette i et spirituelt perspektiv er de det har gått best med. Det paradoksale er at selv om man egentlig aldri har trodd på tradisjonell religion, dommedag og for- tapelse, kan traumet handle om nettopp dette. Innenfor psykologien anser man ofte ikke dette som traumer, men kaller det i mange tilfeller for en eksistensiell angst. Psykologen Didrik Hegg- dal har utviklet en metode mot dette som han kaller for basal eksponeringsterapi [27] . Vi er av den oppfatning av at eksponering er løsningen for veldig mange. Utfordringen er bare å forstå hva man skal eksponere seg for og hvordan man skal få gjennomført denne eksponering. Så hvor- dan eksponerer man seg for dommedagstrau- mer og frykt for evig fortapelse? Avtale et møte med djevelen? Det er nok ikke uten grunn at det finnes et ordtak som sier. ”Religion er for de som frykter helvetet, spiritualitet er for de som har vært der.”
Det er faktisk flere veier til dette målet. I de tilfel- lene det er mulig så kan de som føler seg psyko- sedisponible eller har opplevd psykose tidligere, bevisstgjøres eller forberede seg. Det første er en generell bevisstgjøring på hva angst og frykt gjør med oss. Hvordan møte og eksponere seg for angsten for å få ufarliggjort den? Man bør starte med å jobbe med hverdagsproblemer som er litt mer håndgripelig, slik Jørn gjorde med hjelp av metodene fra idrettspsykologen. Gjennom denne fremgangsmåten kan man bli tryggere på egenterapi og/eller få en lettere traumeforløs- ning før man går på det mer dyptliggende. Dette er langt mer skremmende enn de situasjoner hvor man opplever mer alminnelig prestasjons- angst. Dypereliggende traumer er vanskeligere å forstå på overflaten og heller ikke noe alle kan grave og lete etter. For noen fungerer det å ta utgangspunkt i triggere og så bearbeide følel- sene som kommer opp. For andre er det ved å sette seg mål og jobbe mot målene at traumene kommer opp i dagen. Som nevnt opplevde Jørn at han ofte ble psyko- tisk rett før han skulle få et gjennombrudd med eksamen, kjæreste eller yrkeskarriere. Slik kan
[27] Heggdal, (2005)
42
Made with FlippingBook Publishing Software