5.3. Indre eksponering
og frykten var noe som kom og gikk. Men nå var Jørn forberedt på at dette skulle komme tilbake. Han hadde bestemt seg for å trosse frykten neste gang. Derfor låste han seg ikke inne i leiligheten. Han gikk ut, selv om han var inderlig overbevist om at noen skulle ta ham. Han var redd, men også så lei av å leve med denne frykten at han heller ville bli drept enn å være begrenset av den fryktelige paranoiaen. Etter å ha gått ute en stund ble han positivt overrasket. Det var ingen som tok ham. Det gjorde ham mindre redd og da han kom hjem satt han seg ned og mediterte. I meditasjonen tok han en reise gjennom sitt traume som faktisk så ut som om han hadde blitt dømt av kirken i et tidligere liv, for å ha gått i pakt med djevelen og drevet med hekseri. Kir- ken straffet han med den mest grusomme tortur man kan tenke seg for å få ham til å tilstå mot sin egen overbevisning. Han ble aldri overbe- vist, men holdt fast på det motsatte, at kirkens representanter var djevelens menn. Det kostet ham dyrt i form av torturens lidelser. Deretter ble han brent levende på offentlig plass til skrekk og advarsel for resten av befolkningen. Da Jørn kom tilbake fra den meditative reisen i traumet, var frykten for at noen skulle ta ham forsvunnet. Traumet var forløst. Her gjorde Jørn to eksponeringer: En ved å tros- se frykten for å gå ut, og etterpå trosse frykten for å gå lengre innover i seg selv og møte sin livs verste frykt for djevelskap. Å møte sin indre frykt på denne måten, kaller vi for indre eksponering. Jørn ble bare grensepsykotisk (drøm i våken tilstand/mister ikke bakkekontakten) denne gangen og tilstanden gikk gradvis over etter eksponeringen. Han måtte ta enda noen runder til etter dette med flere traumer. Men, han har takket være flere traumeforløsninger blitt 100% helbredet fra diagnosen paranoid schizofreni. Det er viktig å merke seg er at Jørn aldri lette et- ter traumer. Han visste ikke en gang at det var et traume, da dette skjedde. Han fikk opp traumet ved å møte sin egen frykt i stedet for å la frykten styre ham. Å møte frykten slik er nok den best mulige måten få til en helbredende traumefo- rløsning på.
Om man ikke møter djevelen i fysisk forstand, kan psykosen i seg selv betraktes som en dje- velsk tilstand. Så å eksponere seg for djevelen blir å stå i psykosen, og klare å ikke bli styrt og villedet av sin egen iboende frykt. Man må forsøke å møte frykten med åpenhet, nysgjer- righet og kjærlighet. Frykten kan ses på som et indre barn som roper etter din oppmerksomhet. Det er også slik at man kan oppleve å få ekstra- ordinær styrke i psykosen og om man kommer inn i en grandios psykose (se side 29), der man kan føle seg så mektig som en gud. Om man da unngår å forsøke å overbevise verden om at man er frelseren som skal redde verden, men i stedet bruker styrken til å stå igjennom tilstanden og visualisere at man inngår en avtale med Gud el- ler Skaperkraften eller Universet om at man skal slippe fri fra dette skrekkscenariet, vil alt bli så meget bedre. Skrekken kan også gå over i en for- ståelse om at man selv er djevelen og mørkets fyrste. Det er noe man egentlig vet at man ikke er og frykten består i at man kan bli beskyldt for å være dømt av samfunnet. Det er da viktig å for- stå at den egentlige fienden hverken er djevelen eller noen der ute, men ens egen frykt. De illusjo- nene frykten kan skape kan i praksis fortone seg like ille som om djevelen virkelig fantes.
Veldig mange havner i en fryktillusjon som forto- ner seg i et forfølgelsesvanvidd. Du kan lese mer om dette under paranoid psykose. Jørn var i sine psykoser overbevist om at han var beskyldt for å være Antikrist (en inkarnasjon av djevelen) og at de kristne var ute etter ham. De skulle fange ham for så å spikre ham levende, opp-ned på et kors, til evig tid. Han var derfor veldig redd for å gå ut av leiligheten fordi han var sikker på at noen var ute etter ham. Denne ideen
43
Made with FlippingBook Publishing Software