6. Noen verktøy
6.1. Sette segmål
Det er mulig å overleve uten å planlegge livet, men da havner man lett i en situasjon man ikke har ønsket seg. Uten planer og målsetting er sannsynligheten for å få et liv slik man ønsker seg som å vinne i lotteri. Mange erfarer at å sette seg mål er viktig. Noen har klare mål for livet, an- dre har ingen tydelig målsetting. Det er også de som ikke har satt sine mål selv og lever livet slik man tror andre ønsker det. Det er viktig at måle- ne er dine og at du har satt dine mål med hjertet, og ikke slik andre forventer av deg. Samtidig er det bra å leve her og nå. Ikke vente med å ha det bra til man har nådd ditt og datt eller nådd et eller annet karrieremessig mål. Kunsten med å få til å virkelig leve er å nyte øyeblikket og samtidig ha bestemt seg for hvilken retning man vil beve- ge seg i livet. Livet leves hverken i fortiden eller fremtiden. Livet kan kun leves øyeblikket. Derfor, setter du deg mål kan du tenke på det noen mi- nutter hver dag og sjekke livets kompassnål for å se at du er på riktig kurs. En bevisstgjøring hver dag setter deg på autopilot og du kan da leve i nuet på veien resten av tiden. Hvite Ørns styreleder Jan-Magnes livsmotto er som følger: «Det er bedre å mislykkes enn å angre på at man aldri våget å forsøke, da vil jeg uansett lykkes for forsøket i seg selv er å lykkes.» Altså lykkes med å forsøke. Vi mennesker er forskjellige og det med god grunn. Hvis alle var så like at vi måtte bli snekker alle sammen ville jo samfunnet sluttet å fungere. Likevel er det sånn at noen ferdigheter belønnes mer enn andre. Dette kan man merke allerede i barnehagen. På skolen har vi nok alle sett at teori teller mer enn praksis. Er du god i håndverk eller kroppsøving belønnes ikke det like godt som om du er god i matematikk og rettskrivning.
Dette gjør ofte at talenter og egenskaper blir oversett og undertrykket. Lydighet er ofte langt mer verdsatt enn kreativitet og evne til å tenke selv. Og hva med spiritualitet? Mange har jo til og med blitt sykeliggjort når de åpner seg om sin spiritualitet. Hans hadde funnet opp sin egen matematikk. Han hevdet at det blir feil å påstå at 2+2=4 er en absolutt sannhet. Han argumenterte slik: En bonde har fire kuer, som står sammen to og to. Til sammen har kuene sine hver sin haug med kumøkk. Bonden kommer og skuffer hver haug oppi en trillebåre og tipper den bak låven. Bak låven er det bare én haug med møkk. På den måten ble to hauger med møkk pluss to hauger med møkk til kun én haug med møkk bak låven. Dermed har han bevist at 2+2=1 og ingen abso- lutt sannhet. Hans fikk dessverre ingen Abelpris for den oppdagelsen, men ble i stedet gjort til latter. På skolen skal alle tenke likt og opptre lydig til lærebok og pensum. Det kunne jo vært motsatt.
44
Made with FlippingBook Publishing Software