Gruppeeffekten skal vi heller ikke glemme. Kom- mer man inn i et miljø der man løfter hverandre med vinnertenkning vil det ha langt større påvir- kningseffekt enn om man tenker tanker alene. Her kan det også være motsatt; om man kom- mer inn i et miljø som er destruktivt undertryk- kende og som forteller deg at du er ubrukelig blir det til slutt vanskelig å leve opp til noe annet, med mindre man er svært bevisst på hva som påvirker en selv og tar styring over tankene selv. Så hva skjer med en person som får beskjed om at man har en hjernefeil eller en biologisk feil som kun kan korrigeres med medisinering og at hva du tenker ikke spiller noen rolle? Jo, om man tror på en slik hypotese blir man avmektig ovenfor tilstanden. “Det er ikke noen annet jeg kan gjøre enn å prøve medikamenter og vente passivt på at medikamentene skal virke.” Men er det sant at enkelte diagnoser kommer av biologiske hjernefeil? Det foreligger ingen forskningsresultater som bekrefter at dette er sant. Så da sitter vi igjen med kun hypoteser. Og er hypotesen riktig? Neppe. Det er mye tyder på at den er feil. Det er derfor det blir så alvorlig å presentere en slik oppfatning til folk som sliter psykisk. Man låser pasientene i problemene i stedet for å hjelpe dem ut av det. Derfor er hypotesen om biologisk hjernefeil et svært dårlig utgangspunkt for å starte en tilfriskningsprosess. Ideen om at man har en hjernefeil skaper ikke en hjernefeil, men det kan skape en illusjon om at man har det og frarøver folk muligheten å jobbe med selv. I så måte går oppfatningen over i en slags selvoppfyllelse. For hvem vil bruke energi på å jobbe med sine tanker når det uansett ikke nytter? Du kan ikke tenke deg frisk fra en hjerne- feil. Ingen vil jo forsøke på noe man tror er like umulig som å grave tunneler i fjell med spade. Heldigvis er det mange som har opplevd at det nytter å jobbe med sin tankegang. Det er faktisk mulig å overføre metodene fra idrettspsykologi- en til å jobbe seg ut av psykiske helseproblemer. Man må bare tilpasse metodene til situasjonen
man skal jobbe med. Noen ganger har tankene røtter i traumer som ligger i underbevisstheten, da må det en traumeforløsning til før man kan snu tankemønsteret. De fleste av oss har den samme forståelsen av begrepet hygiene. Det dreier seg om renslighet og kontroll av bakteriemengde og bakterieflora. Vi snakker om personlig hygiene, mathygiene, kroppshygiene osv. De færreste av oss er imidler- tid klar over en annen viktig type hygiene, nem- lig tankehygienen vår. Her snakker vi ikke om bakterier, men mer om tankene våre har positivt eller negativt innhold. Er den indre samtalen vår positivt eller negativt dominert? Ja, dette har faktisk en stor påvirkning på din allmenntilstand, enten du tror det eller ei. Ofte dreier det seg om uvaner, men dette kan også forbedres og trenes! Det finnes en rekke strategier som kan bidra til å endre på destruktiv tankegang og undertrykkel- se. Det er dessverre noen av oss som har vært så uheldig å bli oppdratt med janteloven og tror at man ikke er noe verdt. Da er det forsøket verdt å endre på tankegangen slik at man får en bedre selvfølelse. Tanker som går igjen er: «Jeg er ubrukelig», «alle ser ned på meg», «ingen liker meg», «at det går an å være så dum som meg», “jeg er ikke verdt noe”, “jeg er maktesløs” osv. Noen går og sier dette til seg selv flere timer hver dag. Det kan også være at man ser for seg en masse episoder av det man frykter som stygge og ubehagelige bilder. Jo mer du får kontroll over dine følelser og tan- ker, jo mer kan du kanalisere dem ut i noe godt for deg selv og andre.
46
Made with FlippingBook Publishing Software