Mye å velge mellom Alpes Maritimes er navnet på fjellene som egentlig er avslutningen på de velkjente Alpene. Esterel Nasjonalpark har en kystlinje som er en av de flotteste du kan sykle. Fra Nice i retning Monaco, kan du velge Basse Corniche, veien som går langs kysten videre mot Menton og så videre mot grensen til Italia. Vil du klatre litt velger du Grand Corniche som går i høyden, eller Moyenne Corniche som går midt i åssiden. Disse veiene er noen av grunnene til at turen med fordel kan legges til Nice. Du ser flere skilter som viser vei opp mot Eze. Alle veier opp til Col d’Eze er fine, men det er
Tour de France, Col de la Madone. Den ble kjent som bakken hvor Armstrong testet formen, eller i ettertid hvordan dagens EPO- injeksjon fungerte… Oppover åssiden slynger veien seg gjennom skogen med 7-8% stigning og utsikten mot Middelhavet blir bedre og bedre etter hvert som vi nærmer oss den pittoreske byen, Sainte-Agnès. Om ikke veien allerede var smal opp hit, blir den enda mindre oppover mot dagens høydepunkt, Col de la Madone. Etter å ha beseiret de 925 m.o.h. er det bare å kose seg de 12,6 km tilbake til La Turbie og så videre nedover til Nice. Ikke la deg lure av at turen ”bare” er 80 kilometer. Den er kupert og mer enn lang nok for de fleste. Den ”røde” veien Et blinkende blått hav betyr ingen vind og at det da kan være fint å trille en tur langs sjøen syd-vestover. Vi sykler av gårde og skiltene forteller oss at vi er på vei mot Antibes, Cannes og Saint-Raphaël. Steder som i seg selv er verdt et besøk. Trafikken er noe mer hektisk her, og de minste og beste sykkelveiene er de vi finner nærmest sjøen. Etter 42 kilometer sykling fra Nice kommer vi til Corniche de l'Esterel. En veistrekning som skapt for sykling. Du blir inspirert, farten og innsatsen øker uten at du tenker over det. Det spesielle røde fjellet som omkranser veibanen beriker opplevelsen. Du kan også velge veien gjennom Esterel Nasjonalpark. Etter 20 km langs sjøen svinger vi inn i landet. Parken vi da sykler inn i byr på 33 kuperte kilometer småveier som tar oss til- bake til La Napoule. Da er vi på kystveien til- bake mot Nice. 138 kilometer, to kaffestopp og et lunsjstopp senere er vi tilbake i Nice. Rivieraen er absolutt ikke forbeholdt posører, jålete mennesker og shopoholics. Her finner du fantastiske sykkelmuligheter i alle ret- ninger og typer terreng. Overnattingsutvalget er så stort at det går greit å få bra priser hele året. I Nice finner du museer, konserthus og gallerier. I Antibes finner du blant annet et Pi- cassomusum. Mer enn nok å finne på også for de som ikke sykler, og jeg har ikke nevnt de kilometerlange badestrendene med blått varmt Middelhav.
Over passerer vi Monaco på veien ned fra La Turbie. En fin runde er å starte turen med klat- ringen fra Nice over Eze, og La Turbie. Følg kysten tilbake til Nice igjen.
Du kan få noen fantastiske turer langs Rivieraen.
har eget sykkelfelt og er det perfekte stedet for å få i gang bena. Sydover langs kysten forbi flyplassen kan du sykle innom Cannes og Antibes, og sykler du nordover er du ikke langt fra Monaco og videre finner du grensen til Italia. Skal du prøve deg på litt mer kuperte veier, eller skikkelige klatringer kan du trille av gårde mot Quai des Etats Unis, den gamle havnen som er i nordenden av promenaden. Vi ruller ut fra hotellet som ligger midt på promenaden, passerer berømte Hotel Negresco før vi runder odden og passerer en av de mange lystbåthavnene ikke båte så mange båterr, men skip. Den første lille kneika som skal ta oss mot Monaco kommer med en gang vi er ute av Nice. Villefrance- sur-Mer, bukta hvor cruiseskipene ligger passeres og vi tar en sving utom på småveiene til Saint-Jean-Cap-Ferrat, som er et av verdens mest fasjonable bolig- områder – gøy å ta noen runder for å kikke. Når du kommer til Monaco er det viktig å velge riktig vei til sentrum, som ikke er stort. Kommer du feil ut kan du fort surre deg inn i et lite virvar av lite sykkelvennlige tuneller. Vi prøvde det, og lyden av illsinte Ferrari’er i tunellene var mer enn nok til å skremme oss til å legge inn et kjapt tempodrag for å komme ut. Det er også tydelig at de vil ha orden her – det er flere politikonstabler å se enn sivile, og singlets er ikke noe menn bør ikle seg – der heller. Du blir faktisk bedt om å få på deg noe mer. Nyrike russere som hadde begge hendene langt ned i statskassen under Peristroikan har tatt grovt for seg av godene her. På skilt står det stort sett skrevet på engelsk og russisk, i tillegg til fransk. Selv om dette er veien langs kysten er den kupert nok til å få opp pulsen.
veien opp fra sentrum av Nice som kjøres i Paris-Nice hvert år, som er den fineste. Du forventer kanskje ikke å finne en real klat- ring rett fra Rivieraen, men Col d’Eze er så absolutt det. De første kilomterene er bratte og det tar litt tid før bena er skikkelig i gang. Etter få minutter får man fin utsikt over Nice. På toppen ved Col d’Eze fortsetter stigningen mot neste topp som er La Turbie. Kaféen på La Turbie er et perfekt sted for en liten caffe macchiato, eller noisette som franskmennene kaller det. Ofte kan du treffe proffer her på kaféen. Ned mot kysten og Menton er det en be- hagelig nedoverkjøring på perfekt asfalt. Fra Menton kan du prøve deg på den mest omtalte stigningen som ikke har vært brukt i
# 42 GRUPPETTO SYKKELSPORT 39
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease