Denne legendariske stigningen er langt fra den eldste i Tour de France historie, men er en av de mest prestisjefulle å vinne. ALPE D’HUEZ
Kallenavnet ”The dutch mountain” kommer av at det er Nederland som har flest etappeseire når det har vært målgang på toppen. Vi var der en uke før TdF og testet bakken. Det var allerede mange hundre bobiler, og de beste plassene var da allerede opptatt. Som ved alle store menneskeansamlinger snakkes det om store tall og intet unntak her. Det anslås at det er mellom 700.000 og 1.000.000 mennesker til stede på de siste 13.8 km til toppen. Hvor skal du bo? Bourg d’Oissans er en hyggelig liten by i bunnen av bakken. Det er noen hoteller her du kan bo på om du ikke ønsker å bo på toppen. Om du skal ta en tur under et TdF kan det
er det en annen og mer utfordrende vei opp til Alpe d’Huez. Fra Bourg d’Oissans sykler du vei D1091 mot Briancon i ca 12 km før du kommer til en stor demning som du krysser. Rett etter dem- ningen går vei D25, som er den andre veien du kan ta til Alpe d’Huez. Den er faktisk tøffere enn den berømte stigningen. Den er også lenger med sine 20 km. Jeg tok turen opp før koronaen, og det er en vei jeg anbefaler å sykle opp, og ikke ned. Til tider nokså dårlig asfalt kombinert med krappe svinger gjør at det er bedre å sykle opp, og heller ta den klassiske løypa ned til Bourg d’Oissans igjen. Autovern er fullstendig fraværende. En liten skrens om du kjører nedover, og fallskjerm er det eneste som kan hjelpe. Vi kjørte oppover og da har du ingen problemer – lykkelig hver gang du er over 10- 12 km/t. Veldig fin tur i flotte omgivelser. Andre alternativer Det er også stort downhill-miljø i Alpe d’Huez, og det er mange som leier ut sykler og utstyr. Det er mange mil med terrengsykkel-løyper i fjellet. I tillegg er det en del tekniske stier. På baksiden av fjellet fra Mizoën går det en liten vei nesten uten trafikk som også tar deg til Alpe d’Huez. Den er 20 kilometer og mer sjarmerende enn den tradsjonelle veien opp. Rytter på vei oppover og passerer skiltet som viser at det er 18 serpentiner igjen…
være lurt å bestille overnatting i god tid. Dette gjelder både nede ved foten av bakken, og på toppen. Om du bor i bunnen av bakken og ikke sykler kan du ta en buss opp i god tid før rytterne kommer. Men dette er dagen å sykle opp en av sykkelsportens mest berømte stigninger. Du kommer aldri til å få flere som heier på deg under en sykkeltur igjen… I 1952 var første TdF etappe hit og den italienske legenden Fausto Coppi ble den første som vant en etappe hit. Han rykket fra erkefienden Gino Bartali med seks km igjen. ”Jeg snudde meg ikke før den tunge pusten hans var helt borte,” sa Coppi etter målgang. Tiden hans var 45.22 min, som er under 8 mi- nutter etter Marco Pantani’s, rekord på 37.35 min. Ikke verst på grusveier på ikke akkurat verdens letteste karbonsykkel. Og han var vel heller ikke like heldig som Pantani med
frokosten den dagen… Bakken er 13,8 km lang med 7,9 % snittstig- ning. Det er 21 hårnålssvinger som hver er merket med tall og tidligere vinnere. Bakken starter tøft med en stigning på rundt 10% de første kilometerne. De første hårnålssvingene er over og når du kommer til det lille stedet La Garde slakker det litt ut, og det er mulig med en kaffestopp. Du tråkker videre i vei oppover i sykkelhis- torie. Du forstår det når du ser stjernenes navn som ivrige sykkeltilhengere gjennom årene har malt på asfalten. Etter en litt snillere strekning er det jevn stig- ning til toppen. Alternativ vei til toppen Er du først på jakt etter å få skikkelig vondt i beina, samt sjekke hvor store lungene kan bli,
# 42 GRUPPETTO SYKKELSPORT 41
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease