OTTAV IO BOTTECCHI A
å ha et bad til ham når han kom tilbake rundt tre den ettermiddagen. Han var også den andre personen i distriktet som eide en bil. Han ble også i stand til å etablere en tren- ingsbase i de franske Alpene. Han kunne nok fransk til å bestille kaffe, og det var alt. En fransk sykkeljournalist var ikke like imponert og beskrev hans ankomst, «sol- brun hud som en gammel skinnsadel og furer i ansiktet dype nok til å være arr.» Klærne hans var fillete og skoene hans hadde for lengst mistet formen.
opp etter 3 kilometer. Nå var Bottecchia alene teten, og han satt ny rekord på Aubisque-stigningen med 37.40. På toppen hadde han 2.30 på sine nærmeste konkurrenter. På toppen av Tourmalet hadde forspranget vokst til 10.52. På Aspin , 16 minutter. På toppen av Peyresourde hadde han 18.27. Og i mål i Luchon vant han med hele 25.58. Lagkameraten hans Buysse ble nummer to, mens en annen favoritt, Nicolas Frantz fra Luxembourg, var den fjerde rytteren inn i Luchon, ytterligere 16 minutter etter. Da han senere krysset målstreken i Paris ble han Tourens første italienske vinner, og han var hele 35 minutter foran toeren. Han vant første etappe og hadde den gule trøya under hele rittet. Året etter økte han seiersmarginen til 54 minutter. Historien forteller at han etter sin første seier hadde på seg den gule trøya på toget hele veien tilbake til Milano mens han reiste på tredje klasse for å spare penger. Bottecchia vant Tour de France igjen neste år, da med hjelp av Lucien Buysse , som fungerte som den første dedikerte hjelperytteren i Tour-historien. Anklaget av noen for å ha vunnet uten å vært kaptein året før, viste Bottecchia sin styrke ved å vinne den første, sjette, syvende og siste etappe av Touren 1925. Treningsturen i varmen Det var midt på dagen nå, den varmeste delen av dagen. Det hadde så langt vært en fin tur, så han stoppet for en kald øl i landsbyen Cornino før han igjen dro nordover. Han likte den kjøligere luften når han kjørte langs den brede piktoreske Tagliamento-elven, og økte farten til han var i landsbyen Peonis. Han følte seg bra,
sveitsiske duoer. Automoto var et fransk motorsykkelselskap som også solgte sine produkter i Italia. Etter at lagledelsen forsto at ikke bare kunne de vinne Tour de France, men en italiensk rytter ville bidra til å øke salget ytterligere i Italia. De lyttet til Pélissiers anbefaling, og signerte Bottecchia. Han ble nummer to i sin første Tour de France i 1923, og også året etter skulle han være hjelperytter for den regjerende vinneren og Automoto-lagkameraten Henri Pélis- sier . Mesteren fant ikke rytmen i rittet, men
«For å være forberedt på opptil 40 mils etapper syklet jeg ofte 12 timers treningsturer.»
Tour de France I 1923 ble Bottecchia nummer fem i Giro d'Italia, den den beste plasseringen noensinne for en «enslig» rytter (en rytter uten lag). Med det strålende resultatet i sitt første store etapperitt vakte det opp- merksomhet hos Frankrikes ledende rytter på den tiden, Henri Pélissier, som oppmuntret ham til å bli med i sitt Auto- moto-Hutchinson -lag. Pélissier hadde nettopp forlatt JB Louvet- teamet etter en intern konflikt og tok med seg lagkameraten Honoré Barthélemy. Han avsluttet 1923-sesongen med fjerde- plass på Lombardiet Rundt og åpnet 1924- sesongen med femteplass på Milano-San Remo . En anerkjennelse av hans store fremganger fikk han da han fikk kjøre på tomannslag med supermesteren Girardengo i Giro della Provincia Milano, en tomanns-tempo. Et på landeveien og et på velodromen, de vant foran belgiske og
Bottecchia var derimot i toppslag, og vant etappe etter etappe og satt nye rekorder i de lange stigningene. Avgjørelsen i Touren 1924 Tour-rytternes ofte umenneskelige for- hold plaget ikke Bottecchia like mye som lagkapteinen. Han hadde hatt det langt verre i første verdenskrig. Han satt i tetgruppen ved foten av Pyreneene, hvor han hadde planlagt å gå til angrep på den ekstremt tøffe 326 kilometer lange etappen fra Bayonne til Luchon . Den gikk over fjellovergangene Aubisque, Tourmalet, Aspin og Peyresourde . Fra lederbilen fulgte en ek- statisk rittleder og grunnlegger av Tour de France, Desgrange, Bottecchias vold- somme rykk. Fra de første stigningene i Aubisque gikk Bottecchia som om han hadde motor, ut- talte Desgrange etter målgang. Omer Huyse , prøvde å følge ham, men måtte gi
# 42 GRUPPETTO SYKKELSPORT 51
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease