RITT I 140 ÅR Damer på to hjul 2
I del 1 så jeg på de første rene kvinnerittene som ble arrangert så tidlig som 1868, og fram til første verdenskrig. Etter et naturlig opphold under krigen er det i Italia vi finner den mest oppsiktsvekkende historien.
TEKST: VIDAR PETTERSON
For å få på plass de 90 rytterne de trengte, åpnet de for enkeltpersoner å delta, selv om de var uten til- knytning til et stort lag. Hvem kunne si nei til fri losji og overfylte middagsbord den gangen? Giro d’Italia 1924 gikk i 12 etapper. Så mange etapper hadde ikke vært kjørt siden 1911. Løpet gikk helt sør til Taranto, i bunnen av den italienske støvelen. Løpet var på 3.613 kilometer, og en gjennomsnitts etappelengde på hele 302 kilometer. Blant de påmeldte som fikk lov til å starte var det en ukjent Alfosin Strada som fikk startnummer 72. Alfonsin Strada, var ikke helt somde andre rytterne i feltet. Nummer 72 var ingen ringere enn Alfonsina Morini Strada. Ja, første kvinne i et etapperitt. Hun kom fra en gård i Castelfranco i Emilia. "Djevelen i kjole" ble hun kalt da hun ofte ble sett syklende raskere enn de fleste i området. Foreldrene syntes ikke syk- ling var det riktige å bedrive tiden med for en ung kvinne, så de gjorde alt de kunne for at hun skulle komme på bedre tanker. Et giftemål økte håpet deres for at hun skulle roe ned syklingen, men ektemannen var like sykkelfrelst og ble i stedet trener. For sikkerhets skyld var bryllupspresangen hans til henne en skikkelig racer med bukkehornstyre.
ALFONSINA STRADA 1891 – 1959
A lfonsina Strada er sannsyn- ligvis en dame du ikke har hørt om. Sykling var ikke det kvinner for hundre år siden be- drev, og spesielt ikke tøffe ritt som Giro d'Italia – for menn! Milano 1924 Som vanlig var det et felt med sterke ryttere på start i Milano. Toppryttere som Bartolomeo Aymo, Federico Gay og Giuseppe Enrici var blant favorittene - og de var menn som resten av feltet - nesten… Pengene var for fullt på vei inn i sporten og blant annet Ottavio Bottecchia, Giovanni Brunero og Gaetano Belloni forlangte penger av Giro-arrangøren for å stille til start. Rytterne hadde begynt å forlange lønn fra laget, og ikke bare pris- penger når de vant. Økonomien var i de fleste lagene ikke helt på topp, og lagene måtte derfor kreve startpenger for å delta. Giro- arrangøren, som ønsket å stoppe dette før det ble for dyrt å få ryttere til start, var bestemte og sa nei til kravet om startpenger. Noen av de største stjernene nektet da å starte.
Konkurranser på rulle har blitt arrangert i mange år, og mang en slukøret mannlig rytter måtte rusle hjemmed bøyd nakke etter å ha blitt slått av Alfonsina Strada. (under): 1923. Rytteren til venstre er Giovanni Gerbi (kallenavnet "The Red Devil" ), den største italienske rytteren som aldri har vunnet Giroen.
54 GRUPPETTO SYKKELSPORT # 42
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease