KVINNERITT I 140 ÅR
mannen hennes, Patrice Ciprelli som også var treneren hennes, ble funnet skyldig i import av erytropoietin (EPO) ble det igjen snakket heftig om Jeannie Longos karriere. Hun har imidlertid aldri blitt tatt for ytterligere bruk, etter utallige tester. Jeannie har noen betraktninger når hun ser tilbake på sin karriere; «Da jeg først begynte å kjøre ritt, hadde vi for det meste regionale løp som ofte var rundt 10 km bakkeritt, og selvfølgelig na- sjonale mesterskap. Bortsett fra verdens- mesterskapet på slutten av året, var det ingen andre internasjonale løp.» «Alt endret seg på 1980-tallet med Tour de France og de olympiske leker i 1984 (Los Angeles). Jeg kunne ikke kjøre den første Tour de France da jeg dro til OL i stedet, hvor jeg ble nummer seks i landeveisløpet bak vinneren, Connie Carpenter. «Da jeg deltok i Tour de France for kvinner, var det stor interesse, spesielt da jeg hadde den gule trøya. Da vi syklet over fjellovergangene var det tusenvis av tils- kuere – flere enn det er nå.
Jeannie Longo konkurrerer fortsatt i Mas- ters-rittene og deltar i lokale løp for å holde seg i form og være i miljøet. Selv i fjor, i en alder av 61, vant hun et regionalt mesterskap i tempo i Provence, og endte over ett minutt foran sin nærmeste rival, en kvinne som var 40 år yngre. I min alder må jeg håndtere trening og re- stitusjon nøye. Min mangeårige erfaring er halve styrken nå. Jeg liker å holde meg i form, og går jevnlig på fjelltur med mannen min, så det hjelper også.' Jeg kjører løpene like mye for det som skjer etterpå som under dem. Det er alltid hyggelig å møte opp og prate med ryttere jeg har kjent i mange år, og det er fint å kunne dele mine erfaringer med de unge rytterne. "Så egentlig, med det sosiale aspektet og helse- og treningsfordelene ved syklingen min, kommer jeg ikke til å slutte med racing med det første!" avslutter Jeannie Longo. GS
I tempodrakt på vei mot et nytt gull.
T.v. Det siste franske mesterskapet i 2011, 32 år etter det første.
2012, men det franske forbundet gjorde alt for å stoppe meg fra å bli valgt. De ville ikke ha meg med på laget lenger. Jeg var for gammel (hun ville ha vært 54), så de ødela sjansene mine, sier hun. «Jeg ville virkelig til London. Jeg gjorde en rekonisering av tempoløypa i 2011, men ble ekskludert fra alt og jeg følte meg undervurdert som om all erfaringen jeg hadde tilegnet meg ikke var verdt noe for dem. «Alle innovasjonene i dag, med øre- propper og instruksjoner fra sports- direktørene, har endret sykkelsporten. Det har drept spontaniteten blant rytterne. Skal folk være interessert i følge sporten må vi ha syklister som kan be- stemme seg for å angripe, men rytterne kjører ikke lenger på instinkt.
– Det var flott å komme inn på Champs- Elysees i den gule trøya. Jeg husker at jeg syklet en runde i 1988 med Stephen Roche, vinneren av herrerittet. «Sammen med mannen min planla vi all trening og løp, og jeg var så heldig å ha en velodrom å trene på i Grenoble der jeg bodde. Det hjalp meg med å forbedre spurtene og prestasjonene mine på banen.» Hun forteller at hun ønsket å avslutte sin profesjonelle karriere ved OL i London
58 GRUPPETTO SYKKELSPORT # 42
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease