EKSTREME SYKKELTURER
Postmannen, Nuno Aguar må vi også hilse på. Luis forteller oss at han ikke bare har bragt posten til øya, men det var også han som tok med seg syklingen hit. Han kom fra Sao Miguel for noen år siden og begynte å rydde gamle stier i den tette viltvoksende vegetasjonen med spett og spade for å kunne dyrke sin lidenskap for utfor- og stisykling. Syklister kan takke han for de fine stiene, selv nå mange år etter hans arbeid, selv om Nuno selv ikke lenger har mye tid til verken å sykle på, eller å vedlikeholde stiene han ryddet. Heldigvis har andre syklister fortsatt å vedlikeholde dem. Posten skal frem og Nuno må rusle videre på dagens rute. Det var interessant å høre hvordan løypene vi snart skal prøve ble til - vi kan nesten ikke vente på å komme igang.
Utsikt til havet er det over alt på disse øyene, spesielt på Santa Maria.
kjøreturen før vi er fremme på hotellet, så vi har ikke mye tid til å lure på dette. Av- standene er behagelig korte den lille øya. Vi monterer syklene og går den korte veien til en liten, men folksom bar for å spise frokost. Vi gjør vår første, typiske turist-tabbe og bestiller Cappuccino. Den kommer ikke fra en blankpolert kaffemaskinen bak disken, men fra en pose. Vi må bestille "pingado," en espresso med en liten skvett melk, sier Andre. Vi tar en bit av sandwichene med ost fra et lite ysteri på den andre siden av gaten. Luis er spent på hva vi synes om den veldig lokale osten.
selv om det er en liten øy. Han kan fortelle oss at Pico Alto er det høyeste punktet med 587 m.o.h. Han sier også at vi sann- synligvis ikke vil rekke å se alt. Jenny og jeg ser overrasket på hverandre. Skal det ikke være nok tid med to dager for å se det mest av et område som kun dekker 97 km²? Det er ikke lange
# 42 GRUPPETTO SYKKELSPORT 69
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease