Autisme i dag 2-2024

2/2024 Medlemsblad for Autismeforeningen i Norge

Tema: FRITIDS- AKTIVITETER Inkluderende boksemiljø Trening for alle

– tilrettelagt treningsapp

Veiledningstelefon: 23 05 45 72

Autismeforeningens veilednings- telefon er normalt betjent på:

Mandag kl. 10.00–14.00

Onsdag kl. 10.00–14.00

Torsdag kl. 10.00–14.00

Sekretariatet: 23 05 45 70

Autismeforeningen kan nås på hverdager mellom kl. 9–15

AUTISME I DAG

E-post:

Utgiver: Autismeforeningen i Norge. Fire utgivelser per år.

post@autismeforeningen.no

Besøks- og postadresse:

Abonnement: Årsabonnement kr. 300,-. Medlemsbladet er gratis for Autismeforeningens medlemmer.

Wergelandsveien 1–3 0167 Oslo

Nettsidene våre:

Redaksjonen: Annette Drangsholt Cathrine Pettersen

På autismeforeningen.no finner du mer informasjon om foreningen, våre tilbud, våre ansatte, lokallag, likepersonstjenesten med mer.

Sonja Lillevik Ruth Gravdal Hege Nerstad Gundersen

Følg oss i andre medier:

Grafisk design: Strøk design

facebook.com/autismeforeningen instagram.com/autismeforeningen_i_norge

Forsidefoto: Marthe Moe

youtube.com/autismeforeningen tiktok.com/@autismeforeningen

Foto og illustrasjoner, når ikke annet er oppgitt: Autismeforeningen i Norge

Innhold

Hilsen fra Sentralstyret

– Må finne sin arena

Inkluderende boksemiljø

Karate på spekteret

– Vi har blitt en god gjeng

– Jeg er så glad jeg fant dette

Trening for alle – tilrettelagt treningsapp

Om tiden det tar

Autismeforeningen på Arendalsuka

Takk for en vellykket vårkonferanse

Lokallag i Autismeforeningen

Lokallagenes likepersoner

HILSEN FRA SENTRALSTYRET

Kjære leser av Autisme i dag! V i håper dere har hatt en fin vår og at dere ser frem til sommerdager, på tross av at det for en del av medlemmene våre kan være krevende med ferie. nok. Det er på tide at Norge fullt ut anerkjenner menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser på lik linje med alle andre.

Autismeforeningen i Norge forventer at regjeringen innfrir sine løfter, og at Stortinget behandler våre rettigheter med samme alvor som andre rettigheter. Dette bringer oss til temaet for denne utgaven av «Autisme i dag»: Fritidsaktiviteter for alle. Fysisk aktivitet har en dokumentert positiv effekt på psykisk helse, og det kan også være en verdifull arena for sosialt samvær. For Autismeforeningen er det viktig at alle skal få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter – barn, ungdom og voksne. Det finnes mange tilrettelagte tilbud rundt om i landet og det er heldigvis også idretter og klubber som er gode på inkludere, det vil dere lese om i dette bladet. På våre nettsider kan dere se hvilke aktiviteter lokallagene tilbyr. Vi vet at for mange av dere så er aktivitetene i lokallagene veldig

I begynnelsen av juni sendte vi høringssvar til Kultur- og likestillings departementet i forbindelse med utredningen om innlemming av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lovgivning. Autismeforeningen

støtter flertallet i utvalget som anbefaler å inkorporere CRPD i menneskerettighetsloven. Ved å

inkludere CRPD i denne loven, håper vi å redusere de store forskjellene mellom kommunene og sikre tilgang til de rettighetene som allerede eksisterer. Dette kan gi større gjennomslagskraft på kommunenivå og gjøre det enklere å gå til domstolene om nødvendig. Det er nå 18 år siden CRPD ble vedtatt i FN og 11 år siden Norge ratifiserte konvensjonen. Vi har ventet lenge

HILSEN FRA SENTRALSTYRET

viktige og kanskje også den eneste fritidsaktiviteten i hverdagen. Arrangementer i foreningen I juni ble det arrangert en ungdomssamling for deltakere mellom 15 og 26 år, med totalt 20 deltakere. Sentralstyret ønsker å fremme forslag til landsmøtet om å opprette et eget «Råd for ungdom» som kan fungere som et rådgivende organ for foreningen. For fjerde året på rad planlegger Autismeforeningen i Norge å delta på Arendalsuka, som i år vil finne sted fra 12. til 16. august. Vår tilstedeværelse på denne viktige arenaen har vært avgjørende for å belyse og løfte frem temaer av stor betydning for vår forening. Vi ser verdien av å knytte kontakter med politikere og beslutningstakere for å kunne påvirke i størst mulig grad. I år har vi planlagt vår største deltakelse noensinne. Vi vil arrangere to møter, hvorav det ene vil ta opp et generelt tema om «Ufrivillig skolefravær – en

samfunnsutfordring», mens det andre vil fokusere på: «Økt forekomst av autisme – økt behov for tilbud». Du kan lese mer om dette på side 23. Dersom du befinner deg i Arendalsområdet denne uken er du velkommen til å delta på møtene. For første gang skal vi også ha stand hele uken, og i år skal vi promotere Solsikkeprogrammet. Les mer på side 23. Sentralstyret og sekretariatet jobber med å ferdigstille programmet til medlemssamlingen som avholdes i september på Gol. Vi har et fullspekket program og gleder oss til å se mange av dere der. I tillegg planlegger vi Autisme foreningens landsmøte fra 8. til 10. november, samt en fagkonferanse som avholdes 8. november. Landsmøtet skal avholdes på Sola Strand Hotel, mens fagkonferansen finner sted på Solastranden Gård. Landsmøtet er foreningens øverste besluttende organ. Her deltar sentralstyret, representanter

HILSEN FRA SENTRALSTYRET

Øverst fra venstre: Sonja Lillevik, Rune Sandberg, Ruth Kjeldsen og Cathrine Pettersen Nederst fra venstre: Monica Samland Lund, Annette Drangsholt og Ruth Gravdal

fra Ressursgruppen for voksne med ASD, valgkomiteen, representanter fra hvert av lokallagsstyrene, representanter fra kontrollkomiteen og sekretariatsmedlemmer. Alle med gyldig medlemskap i AiN har møterett. På landsmøtet godkjennes årsmeldinger, regnskap og kontrollkomiteens rapport. Videre fastsettes kontingenten for de to neste kalenderårene, og strategiplanen bestemmes. Innkomne saker behandles, og vertskap for det kommende

landsmøtet velges. Avslutningsvis velges tillitsvalgte for neste landsmøteperiode. Det er med andre ord mye som skjer i foreningen. Vi oppdaterer både Facebook og våre nettsider fortløpende med arrangementer og nytt i foreningen. Sentralstyret ønsker alle en riktig god sommer.

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

Ungdommer med autisme er mindre aktive enn sine jevnaldrende, men det finnes noen tydelige og viktige unntak. Det kommer frem i et nytt, norsk forskningsprosjekt. – Må finne sin arena

Tekst: Marie Kleve

D a stipendiat Ingrid Okkenhaug og førsteamanuensis Ingar Mehus ved NTNU begynte å forske på autisme og fysisk aktivitet, var det flere funn som overrasket dem. Hovedfunnet var riktignok både tydelig og forventet: Ungdommer med autismespekterdiagnoser (ASD) er mindre aktive enn sine jevnaldrende, også sammenlignet med ungdommer med ADHD. Når de først er aktive, velger de gjerne stillesittende og uorganiserte aktiviteter fremfor organisert idrett. De ser også ut til å like individuelle aktiviteter bedre enn lagidretter som fotball og håndball, sammenlignet med ungdommer generelt. På ett område fant forskerne derimot ingen forskjell.

– Friluftsliv skiller seg ut. Der er autistiske ungdommer like aktive eller til og med mer aktive enn ungdom generelt, forteller Okkenhaug. Funnene viser også at når ungdom med ASD først finner en aktivitet de liker, kan de bli svært engasjerte. – De som blir værende i organisert idrett, trener omtrent like mye som andre. De må bare få muligheten til å finne sin arena, forteller Mehus.

Ingen kjønnsforskjeller Prosjektet, som foreløpig har pågått i tre år, er Okkenhaugs

doktorgradsprosjekt. Hovedmålet er å finne ut hvor fysisk aktive ungdom med ASD er, hvilke arenaer de er aktive på og hva som kjennetegner de arenaene. Etter hvert vil de også se på

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

Ingrid Okkenhaug. Foto: NTNU

Ingar Mehus. Foto: Therese Lee Støver

sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse. For å kartlegge det fysiske aktivitetsnivået blant norske barn, har de brukt data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, kalt HUNT-studien. Dette er en svært omfattende intervjustudie som har pågått helt siden 1984, med en uvanlig høy svarprosent. Hele 76 prosent av alle ungdommer i Nord-Trøndelag svarte på undersøkelsen i siste runde. Disse dataene har Okkenhaug og Mehus koblet til Pasientregisteret, for å kunne sammenligne svarene til ungdommer med og uten ASD. I tillegg har de sjekket

dataene opp mot tidligere forskning på feltet, både i Norge og internasjonalt. De har gjort flere overraskende funn, i tillegg til de som allerede er nevnt. For det første var det ingen kjønnsforskjeller i gruppa med ASD, i motsetning til befolkningen generelt. Vanligvis er gutter langt mer aktive innen idrett enn jenter, men slik var det ikke blant ungdom med ASD. Denne gruppa benyttet seg dessuten lite av treningssentre, sammenlignet med andre ungdommer. Det til tross for at treningssentrene egner seg godt for individuelt tilpassede aktiviteter.

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

Så hva er det som fungerer aller best for ungdom med ASD? – Det er stor forskjell på ungdommer med autisme, derfor er det også vanskelig å trekke én aktivitet opp av hatten og si at den passer, sier Okkenhaug. Hun kan likevel peke på flere rammefaktorer som ser ut til å være positive: • En god relasjon til treneren eller læreren • God tilrettelegging, struktur og forutsigbarhet • At de får følelsen av å mestre aktiviteten, oppleve glede og har mulighet til å bygge relasjoner med andre • Muligheten til å være med på å bestemme hva de skal gjøre og hvordan • God støtte fra foreldre, både når det gjelder transport og det å finne på ting sammen i familien Bekymret for kroppsøving – Hvis vi skal være bekymret for noe, er det kroppsøvingen. Ungdom med ASD er også mindre aktive i kroppsøving enn andre, sier Mehus, mens Okkenhaug utdyper:

– Den norske læreplanen legger i utgangspunktet godt til rette for å jobbe med inkludering og varierte aktiviteter. Men når du er én lærer med 30 elever, er det ikke så enkelt å bygge nære relasjoner og lage tilrettelagte opplegg. I kroppsøving sender man dessuten elevene gjennom garderoben, som er en arena uten trygge voksne. Det kan føre til at en del er ganske stressa når de kommer inn i gymsalen, og da er det vanskelig å få til god undervisning.

De understreker at de ikke har undersøkt hvilke effekter fysisk

aktivitet kan gi for ungdommer med ASD, for eksempel når det gjelder kjernesymptomer. At det er bra for oss alle å være i aktivitet, er det derimot ingen tvil om. – Fysisk aktivitet har jo en rekke helsemessige fordeler, samtidig som det er viktig for den motoriske utviklingen. Det er en måte både å utforske og styrke kroppen på, det kan bli en viktig mestringsarena og en arena for å bygge relasjoner. At det er noe annet enn hva de gjør i klasserommet, kan også være positivt for mange, sier Okkenhaug. Offentlig ansvar Forskerne tror nøkkelen til mer aktivitet er å gi ungdommene mulighet til å

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

«Fysisk aktivitet behøver heller ikke å være ensbetydende med den organiserte idretten. Kanskje må man ut av hallene og sentrene for å finne glede i det å være aktiv.»

utforske ulike aktiviteter. At man ikke finner seg til rette i organisert fotball betyr ikke at man ikke liker å være i fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet behøver heller ikke å være ensbetydende med den organiserte idretten. Kanskje må man ut av hallene og sentrene for å finne glede i det å være aktiv. At lærere og trenere har god kompetanse på ASD, er også viktig. Ikke bare for å kunne tilrettelegge og skape god struktur, men også for å hjelpe ungdommene til å føle seg inkludert. De er også positive til egne, tilrettelagte aktiviteter, som Autismeforeningen tilbyr flere steder i landet. – Det er jo med på å skape valgfrihet. Utfordringen er at det ikke er så lett å organisere egne aktivitetsgrupper for

ungdom med ASD overalt i et langstrakt land som Norge, så det er opplagt at slike ting ikke kan dekke hele behovet, sier Mehus. Å legge til rette for at alle kan delta, er et offentlig ansvar, påpeker Okkenhaug, og trekker frem ordninger som støttekontakt og personlig assistent. For mange er det en forutsetning å ha slike ting på plass for å kunne delta på ulike aktiviteter. – Vi vet at både det å få tilgang til denne tjenesten og å rekruttere støtte kontakter som kan være med på ting, kan være vanskelig for mange. Da blir det også en barriere, og det er en utfordring som også treffer mange på autismespekteret, sier hun.

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

Scott Drangsholt og Geir Salvesen er begge medlemmer av bokseklubben AIK Lund. Scott som relativ fersk bokser, mens Geir har over 40 år i ringen. De møtes hver onsdag i treningslokalet til klubben på Lund.

Tekst og foto: Marthe Moe Inkluderende boksemiljø

K om igjen nå, stå på! Nydelig» Boksetrener Geir Salvesen roper gjennom smellene fra boksehanskene som treffer boksesekkene i hurtig tempo. «Dette er ikke tungt. Bruk teknikken!». Treneren veksler mellom å pushe og oppmuntre, og Scott og de andre som tilbringer junikvelden i treningslokalet, gir alt de har.

I tre år har Scott og kameraten Morits trent med bokseklubben AIK Lund i Kristiansand. Begge to har autisme, og ingen av dem har vært særlig aktive i andre idretter tidligere. I bokseklubben har de blitt tatt godt imot og inkludert. De er en del av miljøet og fellesskapet på lik linje med de andre som trener der.

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

Det var litt tilfeldigheter som gjorde at de to havnet hos AIK Lund. Scott traff Geir Salvesen i et selskap og ble invitert på trening, og Scott inviterte med seg Morits. Nå er de begge fast inventar i klubblokalene omtrent hver onsdag ettermiddag. «Det viktigste jeg lærer på boksetreningen er koordinasjon, kommunikasjon og kondisjon» sier Scott. «Og så selvdisiplin, da. Det er jo det aller viktigste». Trener Geir er enig. I klubben er de opptatt av at det skal være trygt for alle å bokse. De har voksne, erfarne trenere, og de passer på at alle har det bra. Det handler ikke om å slå hardest, men å bruke teknikken. «I boksing må du ha fokus, balanse og styrke. Det er intenst, det er små detaljer vi terper på. Og så er jo boksing blod, svette og tårer. Det er mange følelser, men de må du kontrollere», forteller Geir. Han har drevet med boksing i over 40 år, først som aktiv utøver i ti år, deretter som trener og forbundsdommer. At han nå har fått to unge menn med autisme inn i klubben, gir han mye, sier han. «Jeg ser jo hvordan de vokser og utvikler seg. De er blitt sterkere både fysisk og psykisk.

De mestrer og får økt selvtillit. Det har gått fra en armheving på oppvarming til titalls. De er blitt rettere i ryggen, rett og slett». Når treningen avsluttes er alle gjennomvåte av svette, og du kan nesten kutte lufta i lokalet med kniv. Dette var siste trening i kjelleren før sommerferien, men neste onsdag skal hele klubben trene sammen i Baneheia. Alle velger hva de vil gjøre, om de vil gå, jogge eller løpe intervaller. «Jeg går», sier Geir og ler. «Alle skal med, også vi med dårlige knær!»

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

Fokus, fokus! Trener Geir Salvesen instruerer Scott mens de sparrer.

Treningen er intensiv, og Scott tar seg helt ut, men så er han ganske fornøyd når treningen er over. Bra innsats! får han beskjed om fra trener Geir.

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

Tekst: Marie Kleve. Foto: Sven Dårflot Karate på spekteret

Hos Nippon Karateklubb i Drammen har ungdom og voksne med ASD fått sitt eget parti. Der kan de som ønsker det trene sammen med andre med samme diagnose.

S om far til en jente med autismespekterdiagnose (ASD), la Sven Dårflot merke til at det manglet et tilbud blant alle fritidsaktivitetene for ungdom i Drammen. Ungdom med ASD hadde ikke noe eget aktivitetstilbud der de kunne møte andre med lignende erfaringer som dem selv. – Jeg tenkte: Hvorfor ikke lage noe selv? forteller Dårflot. Etter å ha vært karatetrener i over 25 år, trengte han ikke gruble så lenge på hva tilbudet skulle være. I september 2022 startet han «Karate på spekteret» hos Nippon Karateklubb. De begynte i det små med én gruppetrening i måneden, men økte raskt til én og

snart to dager i uka, etter ønske fra medlemmene. Nå vurderer klubben å tilby en ekstra treningsøkt av og til, hvor de som ønsker det kan få trene med kontakt. Et tilbud som manglet – Folk på spekteret kan være svært forskjellige. Likevel gir det trygghet å trene sammen med noen som har den samme diagnosen som en selv. Kanskje blir det enklere å komme seg på trening da, sier karatetreneren. Han mener at tilbud som dette er spesielt viktige for ungdom, som kan streve med å finne andre aktiviteter som passer. Derfor er treningene deres

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

SOSIALT: Hos Nippon Karateklubb i Drammen kan ungdom og voksne med ASD møtes og trene sammen to ganger i uka. Fra venstre: William, Benjamin, Charlie, Viktoria, Samuel og Sven.

rettet mot ungdom og voksne fra 13 år og oppover. – I norsk idrett er man veldig opptatt av inkludering, helt frem til barna kommer i konkurransealder. Da begynner mange å fokusere mer på resultater. Mitt inntrykk er at mange med diagnoser er med på aktiviteter som barn, men så skjer det noe etter at de begynner på ungdomsskolen, sier Dårflot. Han understreker at alle med ASD er velkomne til å trene i akkurat de gruppetimene de vil. De er ikke nødt til å velge Karate på spekteret. Dette

er kun et tilbud til de som har lyst til å trene sammen med andre med samme diagnose. Tilrettelegging Deltakerne i disse partiene går gjennom det samme karatepensumet som de andre partiene, men timene er noe tilrettelagt for å møte deltakernes ulike ønsker og behov.

For eksempel trener de uten nærkontakt.

– Vi trener teknikk og bruker ting vi kan slå og sparke litt på. Men vi vet at mange

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

på autismespekteret kan ha utfordringer med kontakt og kanskje ikke ønsker det, iallfall ikke i begynnelsen. Derfor har vi holdt det utenfor, sier Dårflot. Treningene foregår på et tidspunkt på dagen da det ikke er så mange andre i hallen. I tillegg lukkes dørene for å unngå støy. Det er lov å ta en time out og sette seg og se på en stund hvis man ønsker det. Karatedrakt er ikke påkrevd, du kan trene i hettegenser, sokker og solbriller om du vil. Graderingen, det vil si testen man må gjennom for å gå opp et nivå og få nytt belte, fungerer også litt annerledes. I stedet for å ha et stort arrangement med flere deltakere, gjennomføres graderingen fortløpende og individuelt

når en av deltakerne har trent i mange nok timer. Tilhørighet I tillegg er det lov å ha med ledsager til alle treninger, for de som ønsker det. Nye medlemmer får også mulighet til å komme og se på lokalene og hilse på treneren på et tidspunkt da det ikke er andre der, før de bestemmer seg for om de vil begynne. – For noen kan det oppleves voldsomt å møte opp til en aktivitet uten å ha sett lokalet før. På denne måten gjør vi det litt tryggere, forklarer Dårflot. Én dag i måneden er det «vaffeltrening», da spiser de vafler etter treningen. Det sosiale miljøet er

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

viktig, mener treneren. Her kan de finne tilhørighet i en gruppe, i tillegg til å trene styrke, koordinasjon, bevegelighet og hukommelse, for å nevne noe. – Vi lærer også japanske ord. Du kan fordype deg i karate på mange måter, dette er en idrett du kan nerde litt i, mener han.

Samuel, William og Viktoria på trening.

«Folk på spekteret kan være svært forskjellige. Likevel gir det trygghet å trene sammen med noen som har den samme diagnosen som en selv.»

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

– Vi har blitt en god gjeng På innsiden av underarmen, litt ovenfor håndleddet, har André Jung (21) tatovert tre små sammenbundne noter. Tatoveringen, hans aller første, fikk han i mai i fjor. Den symboliserer noe som har blitt en viktig del av livet hans.

Tekst: Marie Kleve

PÅ INNSPILLING: Bandet Ferske kneippbrød fotografert i forbindelse med innspilling av låta «The River» i Havnelageret studio. F.v. Jo Emil, Halvor, André, Jonas, Roar, Sverre, Øyvind og Trond. Foto: PRIVAT

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

S om tiåring ble han medlem av Autismeforeningen, tilfeldigvis på samme tid som lokallaget i Hordaland var i gang med å starte opp et nytt tilbud for ungdom: Et rockeband. – Jeg har alltid likt å synge og hadde vært med i kor, men ellers hadde jeg lite erfaring. Det var litt skummelt og uvant til å begynne med, men så ble det veldig gøy! forteller André. Store scener Spol frem til 1. juni 2024: André står på scenen på Rådhusplassen og roper inn i mikrofonen, sammen med en bandkompis:

Han har riktignok spilt på nesten like store scener flere ganger tidligere, under Mangfoldsfestivalen i Bergen. Men Dissimilis-festivalen var i en ny by, konserten ble filmet av TVBRA, og hele femti grupper var samlet for å underholde. – Det er gøy å se at folk har det kjekt når vi spiller. Hvis noen i publikum har det litt kjipt fra før av, kan det gi dem mye glede å være på konsert med oss. Allsang blir det ofte, sier han. Lager låter Bandet Ferske Kneippbrød teller pluss/ minus åtte personer, og halvparten har vært med helt fra starten. André er en av dem. Før han begynte i bandet, hadde han sunget litt i kor, ellers var han helt fersk. Nå kan spille både piano, trommer, gitar og bass når det trengs, i tillegg til å synge. – Jeg kan kanskje fire grep på gitar, så jeg bruker mest piano når jeg lager låter, innrømmer han. Musikken tar mye av fritida til 21-åringen, som til daglig jobber i medieavdelingen til Nordnes Verksteder i Bergen. I tillegg til å øve med bandet annenhver uke, lager han musikk på egenhånd under artistnavnet DJ Anday flere dager i uka. Han har utgitt

– Har dere det bra? – Jaaa! – Hørte ikke?! – Jaaaa!

Han er fast vokalist i bandet Ferske Kneippbrød og med på Dissimilis- festivalen for første gang. De spiller to egenkomponerte låter for et entusiastisk publikum, og når de drar til med Knutsen og Ludvigsens «Grevling i taket», bryter allsangen løs. – Dissimilis-festivalen må ha vært det største jeg har vært med på sammen med bandet. Det var skikkelig kult, forteller André.

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

«Det er gøy å se at folk har det kjekt når vi spiller. Hvis noen i publikum har det litt kjipt fra før av, kan det gi dem mye glede å være på konsert med oss.»

mange egne låter og jobber for tiden med sin sjette EP. Dessuten har han laget Ferske kneippbrøds første singel, «Koronatiden», og to andre låter – inkludert tittellåta. «Vi øver fra morgen til kveld / Vi stoler på oss selv / Gammalt kneippbrød det er boss / For ferske kneippbrød det er oss», synger han på låta, som var den aller første han laget. – En annen i bandet hadde laget en julesang, og jeg ble inspirert, så jeg gikk hjem og skrev tittellåta til bandet. Da var jeg bare 12 år, og den første versjonen var litt annerledes enn den vi har spilt inn som singel. Jeg har vokst mye på musikken siden den gangen, forteller han. Fellesskap Bandnavnet var det et av de andre medlemmene som kom opp med, da de

hadde brainstorming på én av de første øvingene. – Han hadde vel nettopp sett et kneippbrød på butikken, eller noe. Jeg synes det er et ganske unikt navn! sier André. Han har vært med i et annet band også, i skolesammenheng. Men ungdommene i Ferske kneippbrød har mye til felles, også utenom musikken. Alle i bandet har autisme. Det er ganske fint, synes han. – Det er koselig å spille sammen med noen som har litt av de samme erfaringene. De er veldig kjekke folk, og vi får et fellesskap. Vi har blitt en god gjeng, sier han. Musikken til både Ferske kneippbrød og DJ Anday er tilgjengelig på Spotify.

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

– Jeg er så glad jeg fant dette

Aylin Frog Yilmaz (16) slet lenge med å finne en fritidsaktivitet hun trivdes med. Hun har både autisme og ADHD, og syntes det var vanskelig å drive med lagsport. Så oppdaget hun ridning.

–

J eg er så glad jeg fant dette. Jeg var mye alene før, forteller hun i et e-postintervju med Autisme i dag. – Jeg prøvde andre aktiviteter, men følte ikke mestring. Dette har gjort meg trygg rundt mennesker, forklarer hun. Hver mandag, tirsdag og onsdag er Aylin i stallen til Hest og mestring i Hønefoss, som samarbeider med Autismeforeningen i Buskerud. Hun både rir, jobber som stalljente og hjelper yngre barn.

Gøy på rideleir Det blir mange timer i uka totalt, og i tillegg har hun flere ganger vært med på rideleir om sommeren. Nettopp rideleirene trekker hun fram som noe av det morsomste hun har vært med på. – Der har jeg hatt mye gøy. Både lek og moro, ridning og stalljobb, og jeg har sovet over på stallen, forteller hun. Aylin har drevet med ridning i fire år. Den første ridetimen som 12-åring var både morsom og litt skummel, innrømmer hun.

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

TRYGG: Aylin Yilmaz (16) har drevet med ridning i fire år, og har blitt tryggere både på hesteryggen og rundt andre mennesker. Foto: PRIVAT

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

«Jeg prøvde andre aktiviteter, men følte ikke mestring. Dette har gjort meg trygg rundt mennesker.»

– Alt var nytt, så jeg var litt redd. Men jeg ønsket å fortsette, og Hest og mestring har vært rett plass for meg, sier hun. Nå tar hun egne timer i sprangridning, og nylig begynte hun å øve på å hoppe over lave hindre. Hun tar ridetimer i grupper med flere andre barn og trives veldig godt med det. Å leie hestene mens de yngre barna rir er også noe hun liker godt. Mestringsfølelse Det sosiale miljøet i stallen er like viktig for henne som ridningen, forteller hun. – Jeg sliter sosialt, og på Hest og mestring blir jeg passet godt på. Her har jeg fått venner, fått jobbe med yngre

barn. Jeg har noe å gjøre, noe å glede meg til. Jeg har blitt tryggere rundt andre barn, og jeg er tryggere rundt hestene, sier hun. Når hun ikke driver med ridning, liker hun å være sammen med kjæresten sin eller spille dataspill sammen med to gode venner. Men uten hestene, ville mye vært vanskelig, tror hun. Mestringsfølelsen hun får av å sitte på hesteryggen har betydd mye for henne. – Jeg lærer fortsatt, det er spennende og kan fortsatt være skummelt når jeg prøver meg på nye ting. Men når jeg klarer det, blir jeg så stolt.

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

Trening for alle – tilrettelagt treningsapp

Tekst: Janicke Frostad-Mathisen

HILSEN: Flere kjente fjes sender deg hilsen etter hvert som du mår målene dine. En av dem er hekkeløper Karsten Warholm (t.v.), sammen med appens frontfigur Mats Sollid.

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

D a landet stengte ned i forbindelse med koronapandemien ble mange sendt på hjemmekontor. Dette gjaldt også den ene avdelingen i Empo, en bedrift som tilbyr tilrettelagt arbeid til yrkeshemmede som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Målet ble nå å sysselsette de ansatte på hjemmekontor, og det var da fysioterapeuten og spesialpedagog Monica Johannessen fikk en idé om en tilrettelagt treningsapp. Appen er utviklet med fokus på utviklingshemmede, men er åpen for alle som ønsker tilrettelegging for sin trening. – En av de ansatte, Mats Sollid, drev en treningsblogg fra sitt hjemmekontor under koronatiden, og gjorde dette som en del av sitt arbeid hos Empo. Dette ble starten på en idé om å lage en egen app - appen Bravo, med Mats Sollid som frontfigur - forteller Monica, som i dag drifter appen gjennom sitt eget selskap, BravoAktiv. Hun har selv jobbet med målgruppen i en årrekke, og har sett at behovet for en slik app er stort. Med appen ønsker laget bak Bravo å ta fatt på utfordringene som hindrer personer med utviklingshemming fra å være fysisk aktive. Gjennom tett samarbeid med

målgruppen og fageksperter har de utviklet en spesielt tilpasset app som er brukervennlig og motiverende - og som ikke minst gjør det gøy å trene! Bravo tilbyr tips for å komme i gang med trening, videoøvelser, og motiverende ord, i tillegg til konkurranser og belønninger i appen. Man kan også bruke appen sammen med andre brukere som en felles aktivitet. Det hele startet med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, hvor de fikk innvilget nok penger til å starte arbeidet. Det er mye ressurser og tid som går med på å utvikle en app. Dette har Monica og Mats dokumentert gjennom serien «Mats lager treningsapp», som er tilgjengelig på nfunorge.org og BravoAktivs egen Youtube-kanal. Serien følger hele reisen, fra idé til lansering. På denne måten ble også mediaavdelingen i Empo sysselsatt, samtidig som videoene gir brukerne mer eierskap til appen. Senere har Bravoaktiv mottatt støtte fra Stiftelsen Dam, og det er også inngått et samarbeid med Norsk forening for utviklingsforskning (NFU). – Målet med appen er å være så brukervennlig som mulig. Vi har hatt målgruppen i fokus hele veien,

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

og har utviklet appen i samarbeid med en fokusgruppe bestående av 7 representanter fra målgruppen. De har vært med på å bestemme utseende, innhold og testet appen, og har kommet med tilbakemeldinger før lansering, forteller Monica stolt.

abonnement. Det er viktig for alle å komme seg opp fra sofaen, og kanskje kan denne appen hjelpe deg med det? Her får du muligheten til å trene sammen med en kjendis! forteller Monica. Flere kjente fjes sender deg hilsener etter hvert som du når dine mål. Og det er ikke hvem som helst som er med – blant annet kan du få hilsener fra paraalpinist Jesper Saltvik Pedersen, motorsykkelsportsutøver Pål Anders Ullevålseter, friidrettsutøver Karsten Warholm og Katelyn Garbin («Kamilla» fra tv-serien Cammo).

Bravoaktiv er unik sammenlignet med andre apper. Den er svært

brukervennlig og bruker konkurranser og belønninger for å motivere brukerne. – Det er virkelig et stort behov for denne typen apper. I tillegg er den lett tilgjengelig, gratis og krever ikke

Stiftelsen Radarveien jobber for å gi brukerne økt livskvalitet gjennom å se den enkelte og gi et meningsfylt og stimulerende tilbud. Dette i tråd med våre verdier: kvalitet, samarbeid og trivsel.

Dagsenter

Bolig

Avlastning

Et godt sted å være

Stiftelsen Radarveien | www.radarveien.no | Radarveien 100, 1152 OSLO | 23 38 34 00

TEMA: FRITIDSAKTIVITETER

SOMMERKONKURRANSE

Appen er under stadig utvikling, og om ikke lenge vil man få mulighet til å bruke appen som skritteller. I sommer lanseres derfor en konkurranse for alle app-brukerne:

husk at du antagelig går mye mer enn det du tror! Dersom du er så heldig å kvalifisere for en Tusenfryd-billett vil du motta billetten i appen. Du trenger ikke å registrere en e-post eller annen informasjon. Teamet bak Bravo ser stort frem til sommerens konkurranse, og de håper flest mulig i målgruppen ønsker å delta. – Hvis du vinner, ta gjerne et bilde eller en video og tagg BravoAktiv. Ta kontakt, så kanskje vi kan møtes på Tusenfryd? smiler Monica Du kan lese mer om appen på deres hjemmesider eller følge den på Facebook og Instagram: bravoaktiv.no

– Vi har vært så heldige at vi har fått inngått et samarbeid

med Tusenfryd. I sommer, og ut sesongen til Tusenfryd, kan du delta i konkurransen om billetter til fornøyelsesparken. Tusenfryd har gitt 200 billetter som premier, og dersom flere enn 200 personer når målet, er det fortsatt mulighet for å vinne en billett til under halv pris. For å ha muligheten til å vinne må du gå 50 000 skritt i løpet av fem dager. – Å gå 10 000 skritt i løpet av en dag kan kanskje høres mye ut, men

FRA RESSURSGRUPPEN

Om tiden det tar

F ør jeg fikk Asperger-diagnosen, hadde jeg vært gjennom det som føltes som en endeløs oppvekst. Overgangen til voksenlivet begynte liksom aldri. Det var som om jeg ikke visste hvordan jeg skulle komme dit. Jeg ventet og ventet på den livsfasen hvor jeg ville klare å være mer selvsikker. Bli selvstendig. Dit følte jeg ikke at jeg kom, selv om årene gikk. Etter videregående satt jeg igjen med en ubrukt russedrakt og ellers stort sett tunge minner. Skoletiden hadde mest av alt vært en langdryg, stressende ensomhet. Nå skulle jeg begynne på en høyere utdanning, men jeg hadde ingen klare planer om hva jeg skulle bruke den til. Likevel håpet jeg at det ville bli enklere fra nå av. Jeg hadde hørt så mange historier om folk som sa at alt ble bedre når man flyttet hjemmefra. Da begynte endelig voksenlivet. Nye venner, og en frihet som var så totalt annerledes enn å bo hjemme og gå på skole.

Slik ble det ikke. Jeg stod alene på det overfylte universitetsområdet den dagen semesteret startet. Lydene fra de andre studentene som stod i flokker rundt meg var overveldende. Ansiktene deres virket så forventningsfulle, og var helt uten spor av den angsten jeg selv følte. Jeg ble stående en stund der, med en voksende følelse av panikk. Det var som første skoledag, men moren min var ikke her. Ingen kunne hjelpe meg. Jeg kom meg etter hvert tilbake til hybelen. Der ble jeg sittende og stirre på pensumbøkene jeg allerede hadde kjøpt. Både de og studiekatalogen hadde før hatt noe spennende over seg. Nå ble jeg uvel ved synet av dem. Alt som hadde med universitetet å gjøre virket bare truende. Hvordan skulle dette gå? Det gikk ikke. Etter å ha forsøkt å studere et halvt år kollapset jeg, men på en stille, nesten usynlig måte. På vei til universitetet en morgen snudde jeg. Kroppen ville ikke mer.

FRA RESSURSGRUPPEN

Etter noen uker klarte jeg å gå til lege. Der greide jeg å fortelle deler av livshistorien min, og fikk frem at det hadde blitt for mye. Jeg klarte ikke studiene. Legen foreslo samtaleterapi, og henviste meg til psykolog. Slik kom jeg i kontakt med psykiatrien, og der ble jeg pasient i mange år. Hjemme hadde jeg ikke vært vant til å snakke om hvordan jeg hadde det. Foreldrene mine fulgte med på det som nå skjedde, men på avstand, som om de ikke visste hva de skulle si. Angsten og uroen stabiliserte seg litt, og jeg klarte etter hvert å studere igjen. Jeg valgte fag som ikke hadde obligatorisk oppmøte, og slik greide jeg så vidt å studere meg frem til en grad. Men ubehaget forsvant ikke. Det var som om alle verktøyene jeg hadde lært i terapien ikke hjalp når jeg skulle bruke dem på egen hånd. Jeg ble gående rundt i mine egne problemer, uten å se noen vei ut av dem. Nå hadde jeg også fått flere diagnoser. Angst, sosial fobi, depresjon. Alle stemte litt, men ingen traff helt. Jeg skjønte ikke hvorfor. Da jeg til slutt greide å fullføre studiene, hadde jeg ikke blitt kjent med noen andre studenter.

Jeg fikk vitnemålet i posten. Hva nå? Jeg fortsatte å gå i terapi. Forsøkte meg i arbeidslivet, men det gikk heller ikke lenge av gangen. Etter noen uker på en ny arbeidsplass falt jeg sammen, utmattet. Etter hvert foreslo legen min uføretrygd. Jeg var da så utslitt av all motgangen at jeg så på dette forslaget som en lettelse, og søkte.

Søknaden ble innvilget.

Mange år etter satt jeg ved bordet i sommerhuset til foreldrene mine. De hadde vært borte lenge nå. Jeg var i midten av førti-årene, og hadde fått Asperger-diagnosen for ikke så lenge siden. Diagnosen var i og for seg en lettelse. Som så mange andre som får den i voksen alder merket jeg at det hjalp å få en forklaring på alt jeg hadde slitt med. Nå forstod jeg hvorfor verken studier eller arbeidsliv hadde fungert. Etter denne lettelsen kom likevel tomhetsfølelsen snikende igjen. Hva skulle jeg gjøre nå? I dette huset hadde foreldrene mine så mange ganger forsøkt å snakke med meg, få greie på hva som gjorde at jeg så ofte var nedstemt. Det ble nemlig alltid verre utover sommeren, når et nytt studieår nærmet seg. Jeg klarte ikke å svare dem, sårbarheten min

FRA RESSURSGRUPPEN

«Nå forstod jeg hvorfor verken studier eller arbeidsliv hadde fungert. Etter denne lettelsen kom likevel tomhetsfølelsen snikende igjen. Hva skulle jeg gjøre nå?»

kom i veien. Det hele endte med en litt trykkende taushet mellom oss. Da det nærmet seg studiestart ble angsten for å dra tilbake til universitetet sterkere og sterkere. Nå satt jeg alene her og kjente på stillheten i huset. På bordet lå et brev med tilbud om å være med på et treff for voksne med en autismediagnose. Konvolutten var blitt slitt etter alle gangene jeg hadde tatt brevet ut. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få være med da jeg søkte, og ble urolig da jeg fikk plass. Alle de gamle nederlags- spøkelsene begynte å herje i hodet mitt. Ville jeg virkelig klare dette? De siste dagene hadde tankene mine svingt mellom forventning og katastrofestemning. Men nå nærmet fristen seg, og jeg måtte svare. Tiden etter at jeg fikk diagnosen hadde ellers vært noe av et antiklimaks. Jeg oppdaget at det var lite hjelp å få. Å møte andre med diagnosen kunne derfor kanskje være en lettelse. Men

samtidig var jeg skeptisk. Reise så langt? Kanskje jeg ikke fant frem, eller ble fullstendig overveldet og utslitt underveis. Grublingen hadde vært intens. Jeg krysset av for at jeg ville delta, og la brevet inn i svar-konvolutten. Det hjalp å ha bestemt seg. I seinsommerkvelden gikk jeg med brevet til postkassen. For første gang på lenge følte jeg meg litt spent glad, selv på denne årstiden. Jeg klarte å reise, og treffet gikk bra. Jeg kom til et sted hvor det ble tatt hensyn til min autistiske sårbarhet. I så mange år hadde jeg forsøkt å tilpasse meg. På dette treffet var stemningen annerledes. Her ble autisme tatt på alvor, og vi fikk forklart at det var både nødvendig og riktig å ta mye hensyn til oss selv og hva vi trengte. Det var en merkelig, befriende følelse. Flere av deltakerne fortalte historier som lignet på det jeg selv hadde opplevd. Dette hjalp meg til å løsne litt opp i de fastlåste tankene mine. Jeg forstod at

FRA RESSURSGRUPPEN

det faktisk var mulig å gjøre noe. Alt var ikke for seint. Det at jeg torde å delta den gangen gjorde at jeg litt etter litt klarte å finne en ny retning i tilværelsen. Etter å ha vært nesten fullstendig isolert i så mange år oppdaget jeg heldigvis at jeg også hadde noe å bidra med. Som frivillig i Autismeforeningen har jeg forsøkt å bruke mine erfaringer på en måte som kan gi mening for andre. Underveis har jeg brukt lang tid på å klare å finne en balanse, slik at jeg ikke blir overanstrengt. De første årene som frivillig var det også vanskelig for meg å si ifra om hvilken tilrettelegging jeg trengte. Jeg var så vant til å maskere autismen. Fremdeles må jeg noen ganger ta mot til meg for å be om hjelp, fordi den gamle skammen hindrer meg i det, den som forteller meg at jeg må ta meg sammen. Stå i det. «Etter å ha vært nesten fullstendig isolert i så mange år oppdaget jeg heldigvis at jeg også hadde noe å bidra med.»

Vi som er på spekteret, trenger ofte mer tid enn andre på å finne ut hva som er det beste for oss. Det er en lettelse å innse at ting tar den tiden det tar, og at autistisk tid rett og slett er annerledes. Det demper stresset som ellers lett oppstår, særlig når man sammenligner seg med andre. Hver gang det skjer, kan det hjelpe å huske at ingen andre har hatt akkurat dine utfordringer, eller har stått i de samme kampene som deg. Men vi som er på spekteret deler likevel en egen sårbarhet, som vi lett kjenner igjen hos hverandre. Den sårbarheten trenger ikke å være til hinder for et bra liv. Det har jeg sett både hos meg selv og andre. Hvis vi tør å prøve oss frem kan vi få til mye mer enn vi tror. Opplever man mange nederlag gjennom livet kan verden til slutt virke fiendtlig og lukket. Likevel bør vi fortsette å gå ut i den, forsøke oss frem. Ikke noe sted i livet er bortkastet å starte denne utprøvingen fra. Selv de minste skritt er verdifulle når de går i riktig retning, og hele livet er jo egentlig en serie med forsøk. Denne vissheten har hjulpet meg de gangene jeg ikke vet om jeg skal tørre å prøve noe nytt. Jeg håper den kan hjelpe andre også.

ARENDALSUKA

Autismeforeningen på Arendalsuka For fjerde året på rad planlegger Autisme foreningen i Norge å delta på Arendalsuka, som i år vil finne sted fra 12. til 16. august. Vår tilstedeværelse på denne viktige arenaen har vært avgjørende for å belyse og løfte frem temaer av stor betydning for vår forening.

I år har vi planlagt vår største deltakelse noensinne. Vi vil arrangere to møter:

«Ufrivillig skolefravær – en samfunnsutfordring»

• mandag 12. august • kl. 20.30–21.30 • Samfunnsteltet

Ufrivillig skolefravær har blitt en kompleks samfunns utfordring, og mange barn og ungdommer med autisme går ikke på skolen. Hvordan kan vi sikre at alle elever har lik tilgang til en utdanning, uavhengig av bakgrunn eller livssituasjon?

TEMA: TITTEL

«Økt forekomst av autisme – økt behov for tilbud»

• tirsdag 13. august • kl. 10.00–11.00 • Frivillighetsteltet

Fra 2018 til 2022 har antallet jenter med autisme økt med over 70 prosent. Autismestudien viser at også andelen barn med autisme øker, og 7 av 1000 barn får en autismespekterdiagnose. Det er lange ventetider i hele landet både for utredning og diagnostisering, men også for habilitering. Enkelte steder i landet er det opp til 80 ukers ventetid på oppfølging og tiltak etter diagnosen er satt.

STAND

I tillegg vil Autismeforeningen ha stand på Arendalsuka i Strandgaten 156. Her vil vi blant annet promotere at Autismeforeningen har blitt en solsikkeorganisasjon! Dette innebærer at våre medlemmer kan bestille solsikkekort som nøkkelbånd og informasjonskort, for å signalisere behov for tilrettelegging. Du kan lese mer om Solsikkeprogrammet i neste utgave av Autisme i dag. Solsikkekortene kan bestilles hos ditt lokallag. Kom gjerne innom!

VÅRKONFERANSE

Takk for en vellykket vårkonferanse

Tekst: Janicke Frostad-Mathisen Foto: Olav Helland

Fredag 12. april arrangerte Autismeforeningen en vårkonferanse for fagpersoner, medlemmer og andre interesserte. I tillegg presenterte vi vår nye kunnskapsbase, autismekunnskap.no

Andre Berg-Sørli var den ene av to konferansierer som ledet oss gjennom dagen.

VÅRKONFERANSE

Ingeborg Marie Halvorsen fortalte om «VIMO, et digi- talt verktøy for å mestre sosiale ferdigheter».

Over: Prosjektleder i Autismestudien ved FHI og Lovisenberg sykehus, Alexandra Havdahl.

C harlotte Samland Lund og Andre Berg-Sørli ledet oss gjennom dagen og introduserte foredragsholderne. Alexandra Havdahl holdt foredrag om Nevrodivergens, autisme, gjenkjenning, utredning og diagnostisering og betydningen av interseksjonalitet. Hun avsluttet med å snakke om støtte og tilrettelegging for økt livstilfredshet, autonomi og helse. Havdahl er prosjektleder i Autismestudien ved

Folkehelseinstituttet og Lovisenberg sykehus. Ingeborg Marie Halvorsen fortalte om «VIMO, et digitalt verktøy for å mestre sosiale ferdigheter». Halvorsen er utdannet vernepleier med tilleggsutdanning i kognitiv terapi for barn og unge. Hun har 13 års erfaring som tjenesteyter i bolig for ungdom og unge voksne med en ASD, og 23 års

VÅRKONFERANSE

Charlotte Samland Lund ønsker velkommen.

Stian Orm har doktorgrad i psykologi, og holdt foredrag om autisme og stress.

Annette Drangshot og Cathrine Pettersen.

VÅRKONFERANSE

erfaring fra Habiliteringsavdelingen for barn og unge i Helse Fonna. Stian Orm, som nylig har tatt en doktorgrad i psykologi, holdt foredrag om autisme og stress. Orm er medlem av Autismeforeningen sitt faglig råd. Han forsker på psykisk helse og kognitiv utvikling hos barn og unge med fokus på nevroutviklingsforstyrrelser som autisme og ADHD, og jobber nå som førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet.

Dagen ble avsluttet med en presentasjon av autismekunnskap.no, en digital kunnskapsbase foreningen har laget med støtte fra Stiftelsen Dam. Tusen takk til alle deltakere og foredragsholdere, og ikke minst tusen takk til Charlotte Samland Lund og Andre Berg-Sørli.

Charlotte Samland Lund åpner offisielt autismekunnskap.no. Illustrasjonene på nettsiden er laget av Johanne Persson.

LOKALLAG

Lokallag i Autismeforeningen

LOKALLAG

NAVN

MOBIL

E-POST

Akershus

Kirsten Bergundhuagen

48050178 akershus@autismeforeningen.no

Aust-Agder

Kurt Holm Pedersen

92450885 aust-agder@autismeforeningen.no

Buskerud

Gro Iren Stenberg

92438171

buskerud@autismeforeningen.no

Finnmark

Lill Eli Johansen

93441727

finnmark@autismeforeningen.no

Hedemark

Marit Heide

48228273 hedmark@autismeforeningen.no

Hordaland

Mette Irene Fratini Flesland

47074836 hordaland@autismeforeningen.no

Møre og Romsdal Frank-Morten Jørgensen

40921931

mr@autismeforeningen.no

Nord-Trøndelag Ann-Kristin Breding Lersveen 91197485

nord-trondelag@autismeforeningen.no

Nordland

Tove Mette Mæland

97146212

nordland@autismeforeningen.no

Oppland

Mari Degvold

90638627 oppland@autismeforeningen.no

Oslo

Ketil Vestrum Einarsen

93668767 oslo@autismeforeningen.no

Rogaland

Tone Boland

95230626 rogaland@autismeforeningen.no

Sogn og Fjordane Bente Liabø Thorsen

91311107

sognogfjordane@autismeforeningen.no

Sør-Trøndelag

Evelyn Rødli

40170243 sor-trondelag@autismeforeningen.no

Telemark

Helene Kværnø

47237545

telemark@autismeforeningen.no

Troms

Silje Haavet Westhrin

93285099 troms@autismeforeningen.no

Vestfold

Lillian Gotteberg

90568966 vestfold@autismeforeningen.no

Vest-Agder

Anne Cecilie Ofstad

98026150 vest-agder@autismeforeningen.no

Østfold

Titti Aarnes

95167936

ostfold@autismeforeningen.no

autismeforeningen.no/lokallag

Dersom du har flyttet eller fått ny e-postadresse, send oss gjerne oppdatert informasjon til: post@autismeforeningen.no Har du ny adresse?

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40

Made with FlippingBook Ebook Creator