TEMA: FRITIDSAKTIVITETER
Ungdommer med autisme er mindre aktive enn sine jevnaldrende, men det finnes noen tydelige og viktige unntak. Det kommer frem i et nytt, norsk forskningsprosjekt. – Må finne sin arena
Tekst: Marie Kleve
D a stipendiat Ingrid Okkenhaug og førsteamanuensis Ingar Mehus ved NTNU begynte å forske på autisme og fysisk aktivitet, var det flere funn som overrasket dem. Hovedfunnet var riktignok både tydelig og forventet: Ungdommer med autismespekterdiagnoser (ASD) er mindre aktive enn sine jevnaldrende, også sammenlignet med ungdommer med ADHD. Når de først er aktive, velger de gjerne stillesittende og uorganiserte aktiviteter fremfor organisert idrett. De ser også ut til å like individuelle aktiviteter bedre enn lagidretter som fotball og håndball, sammenlignet med ungdommer generelt. På ett område fant forskerne derimot ingen forskjell.
– Friluftsliv skiller seg ut. Der er autistiske ungdommer like aktive eller til og med mer aktive enn ungdom generelt, forteller Okkenhaug. Funnene viser også at når ungdom med ASD først finner en aktivitet de liker, kan de bli svært engasjerte. – De som blir værende i organisert idrett, trener omtrent like mye som andre. De må bare få muligheten til å finne sin arena, forteller Mehus.
Ingen kjønnsforskjeller Prosjektet, som foreløpig har pågått i tre år, er Okkenhaugs
doktorgradsprosjekt. Hovedmålet er å finne ut hvor fysisk aktive ungdom med ASD er, hvilke arenaer de er aktive på og hva som kjennetegner de arenaene. Etter hvert vil de også se på
7
Made with FlippingBook Ebook Creator