Vaksinefraskrivelse
V i er slitne av strenge smittetiltak. Isolasjonen tar på. Den sosiale omgangen er satt på vent. Kritikken mot uklare regler florerer. Vi ønsker oss muligheten til å ta et glass på byen sammen med gode venner, gi klemmer. Slik har vi hatt det i over ett år nå. Jeg har selv vært nødt til å ta meg selv i kraven og si: STOPP!!! V i har ingenting å klage på. Tenk på alle våre medlemmer som ble rammet av narkolepsi eller idiopatisk hypersomni etter pandemrix- vaksinen. Tenk på alle som sliter med å få hver- dagen til å gå rundt og som store deler av livet har hatt diagnoser som fører til utmattelse og fra- vær av muligheter for det vi definerer som et normalt liv. D e har levd i årevis i en slags Covid 19 - boble. Eksemplene er mange på sosial isola- sjon, problemer med å gjennomføre utdannelse og deltagelse i yrkeslivet. Lyset i tunnelen er langt sterkere for oss som kun må forholde oss til dagens smittevernregler og råd. J eg forstår bitterheten som jeg hører fra dem digheten og regjeringen når det er oppstått usik- kerhet rundt AstraZeneca-vaksinen. Vi så ikke samme handlekraft for ti år siden. Søvnfor- eningen har dokumentert og stilt spørsmål om Staten har fulgt opp sitt lovbestemte ansvar for alle som ble syke av pandemrix-vaksinen for ti år siden og årene som fulgte. Vi mener å kunne påvise en alvorlig systemsvikt med mangel på individuell oppfølging. Vi henvendte oss til Undersøkelseskommisjonen for helse og omsorg (Ukom) for å få en bred gjennomgang av disse forholdene, for å lære noe av det som skjedde og fortsatt skjer, og få fastslått om Staten har løpt fra sitt ansvar. V i fikk bekreftet det vi hele tiden har følt på kroppen: Søvnfeltet har fortsatt lav status i helseapparatet. Da myndighetene etter hvert for- sto alvoret og la de opp til en ambisiøs oppføl- som merker bivirkningene etter svineinfluensavaksi- nen, når de ser den kjappe reaksjonen fra helsemyn-
ging av dem som fikk bivirkninger. Men hva hjelper det når systemsvikten er åpenbar på flere områder. Erstatning fra Norsk Pasienterstatning (NPE) var ett av tiltakene hvor staten fikk bevi- sansvaret. I praksis har pasienten stått alene uten nødvendig veiledning og muligheter for fri retts- hjelp. Under en tredel alle som søkte om erstat- ning fikk medhold, de fleste etter avslag i første runde. Mange var fått avslag etter å ha anket avgjørelsen. NPEs avslag er basert på vurdering- er av eksperter som i mange tilfeller ikke har den nødvendige ekspertise på disse sjeldne diagno- sene. Meget alvorlig er det også at NPE tydelig- vis ikke har tillit til Statens egne, fremste eksperter på de aktuelle diagnosene. D et har vært for lite fokus på staten/helse- vesenets ansvar for oppfølging av de ram- mede. Svikten på dette området er etter Søvnforeningens mening systematisk. Den gene- relle helsefaglige hjelpen er svært varierende.
‘’ Søvnfeltet har fortsatt lav status i helseapparatet
Ikke minst når det gjelder diagnosti- sering. Vi mener det er svært alvorlig at det ikke er en systematisk etterle- velse av regelverket med hensyn til krav om kontaktlege og koordinator som er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter. S øvnforeningen har ikke normal drift i 2021 på grunn av pandemi- en. Det gir oss en mulighet til å prio-
ritere kampen for at Staten skal ta sitt ansvar. Vi setter vår lit til politikerne i helse- og omsorgsko- miteen på Stortinget. Kanskje får vi til en høring eller en konferanse hvor alle parter kan møtes og bli enige om veien videre. Hvis ikke, er det en utvei å stille Staten for retten. J eg er veldig glad for at vi har beholdt de fleste av våre medlemmer i en periode, uten fysiske arrangementer. Vi vil fremover arbeide aktivt for å rekruttere flere medlemmer. Jo flere medlem- mer, desto større innflytelse. La oss ta en skikke- lig dugnad for flere medlemmer! Vi trenger også støttemedlemmer og bidrag fra næringslivet.
Pål Stensaas, leder
35
SOMNUS NR 1 - 2021
Made with FlippingBook Publishing Software