og oppstart av behandling i en del tilfeller må skje veldig raskt på grunn av veldig aggressiv kreftutvikling. I en del tilfeller kan det gå få dager fra pasienten er symptomfri til hen er alvorlig syk. Dette krever et relativt stort apparat for å håndtere godt. – Vi benytter i stor grad ulike varianter av cellegift, kombinert med immunterapi og målrettet behandling. Vi har på Radiumhospitalet også rundt 50 årlige behandlinger med HMAS (høydosebehandling med autolog stamcellestøtte). Dette benyttes både ved Hodgkins og Non-Hodgkins lymfom. Nye behandlingsmetoder Lymfomgruppen samarbeider tett med kollegaer i Sverige, Finland og Danmark gjennom Nordisk lymfomgruppe med spesielt forskerinitierte studier. Vi har også et godt samarbeid med andre europeiske lymfomorganisasjoner. – Helse Sør-Øst behandler mange av landets lymfompasienter. Det er også lokalsykehus som tar imot pasienter, men mange kommer til oss. For Riise er det viktig å være en leder som sørger for at avdelingen er oppdatert på alt det nye som skjer på fagfeltet til enhver tid. – Det er så mye spennende som skjer innen lymfom, og vi må sørge for å implementere de nye behandlingsmetodene på en så god og sikker måte som mulig.
godkjent i Beslutningsforum i fjor høst. CAR-T er en revolusjonerende behandling som kan gi god behandlingsrespons hos rundt 40 prosent av pasienter med tilbakefall etter HMAS av diffust storcellet B-celle lymfom. Uten CAR- T-behandlingen vil disse hatt veldig dårlige prognoser. Metoden går ut på at man høster T-celler fra pasienten ved hjelp av en maskin som ligner på en dialysemaskin. Blodårene kobles til maskinen som klarer å skille ut de ulike cellene - og dermed sitter man igjen med et konsentrat av T-celler som igjen kan modifiseres til å bedre angripe kreftcellene i kroppen. – CAR-T er det nye store, og er et paradigmeskifte om hvordan man tenker rundt behandling av lymfom. Det er en dyr og krevende behandling, men nå er vi i full gang etter å ha startet i desember i fjor. Dette er en revolusjon i fagmiljøet, og svært bra for de pasientene det egner seg for, sier han. CAR-T innebærer et komplekst behandlingsløp, og mange prosedyrer må være på plass. Derfor samarbeider onkologene med nevrologer, intensivleger, anestesileger og andre involverte. – I det behandlingspanoramaet CAR-T byr på, må vi jobbe mye på tvers. Hele sykehuset er klargjort for å håndtere CAR-T pasienter og vi er nå i full gang. Vi startet opp like før jul i fjor og har det siste halvåret videreutviklet prosedyrene og fokusert på å optimalisere pasientforløpet. Bispesifikke antistoffer Bispesifikke antistoffer er det andre store på lymfomfronten, og er noe det forskes mye på
om dagen. Bispesifikke T-celle-aktivatorer eller BiTE (Bispecific T-cell Engager)-molekyler er spesiallaget slik at pasientens eget immunforsvar skal ødelegge kreftcellene. Dette gjøres ved at T-celler kobler seg til kreftcellene og ødelegger dem. Dette legemiddelet binder seg både til lymfekreftcellene og til T-cellene slik at disse immuncellene dreper kreftcellene effektivt. Dette er «hyllevare» i forhold til CAR-T, som må lages av pasientens egne celler. – Det at dette kan produseres raskt, og leveres i store kvanta til apotekene, gjør at det har åpenbare fordeler. De pasientene som det går dårlig med, og som har hatt tilbakefall av aggressiv lymfekreft, kan ikke vente på behandling. Det kan være utfordrende å holde sykdommen under kontroll til man får produsert CAR-T-cellene og få de tilbake i beinmargen. Det vil ta et par måneder før effekten er god, og for noen er det for lenge å vente. Da vil bispesifikke antistoffer være et godt alternativ, sier onkologen. Med bispesifikke antistoffer utnyttes cellene pasienten allerede har i blodet, de tvinges til å komme nærmere kreftcellene. – Dette er et effektivt og spennende prinsipp, og vi på Radiumhospitalet er i gang med tre studier på effekten dette kan ha på follikulært lymfom og diffust storcellet B-celle lymfom, sier Riise som ser frem til videre arbeid med lymfompasientene.
– Som kreftlege ved Ullevål og Radiumhospitalet har jeg møtt et stort spekter av pasienter, både unge og gamle. Å få lov til å være en del av en svært krevende periode i livet til mange pasienter opplever jeg som veldig meningsfull. Lymfomfeltet syns jeg var spesielt spennende fordi det er en kreftform hvor vi heldigvis har mange gode behandlingsmuligheter. Mange former for lymfekreft er svært alvorlige hvis de ikke behandles raskt. Samtidig er oppsiden at vi kan kurere veldig mange, og det er oppløftende. Jeg føler vi gjør en forskjell i jobben, sier han. Kan være akutt Samtidig innrømmer onkologen at det kan være slitsomme dager, og det er tungt i de tilfellene der det ikke går bra med pasienten. Det kan være et stort arbeidstrykk og lymfom skiller seg fra mange andre kreftformer hvor utredning Jon Riise deltok på foreningens landskonferanse i mai for første gang, der han delte Radiumhospitalet sine erfaringer med CAR-T-behandling.
– CAR-T har jo vært det største på mange år, og etter lang tid ble behandlingen endelig
20 Lymfekreftbladet 2/2023
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online