Innblikk 08 2024

Sommer 2024 Nr. 08

Et inspirasjonsmagasin fra Unil merkevarehus

– med hele verden som toll- og importområde SPEDISJON «Hvis andelen kjøtt i en ferdigrett er under 20 % vil tollsatsen bli lavere enn om andelen

er over 20 %. Da har du grunnlag for et rimeligere produkt til kunden.»

Nina Stokke Transport & Forwarding Manager

Side 3

HVOR KOMMER DET FRA? BIFANGST

Side 20

ULTRA- PROSSESERT MAT Side 26

LES OGSÅ

En hjørnestensbedrift i fjellregionen - Staur Fjellbakeri

Salgsklar emballasje

Er prisveksten i Norge importert?

Innhold

Leder

Ultraprosessert mat har brått blitt et høyaktuelt tema. Det har fått et høyt fokus hos både forbruker og media. Det betyr at også vi må sette det på agendaen. Hva er ultraprosessert mat? Hvordan påvirker det negative fokuset oss? I denne utgaven kan du lese om temaet og hvordan Unil forholder seg til problematikken. Jeg pleier å si at Unil eier ingen produksjons- maskiner, så Unils viktigste ressurs er våre ansatte.

Med Innblikk ønsker vi å vise frem alle våre fagområder, hvordan vi jobber, suksesser, innovasjoner og prosjekter. Her får du muligheten til å bli kjent med spedisjonsavdelingen vår på Våler, og hvordan de bidrar til å skape konkurransekraft.

God sommer og god lesning!

Odd Ture Wang Adm. Direktør

Side 20

Innhold

HVOR KOMMER DET FRA? BIFANGST – spennende nye arter i storhusholdningssortimentet

3 Spedisjon

– med hele verden som toll- og importområde

8 Trender i tiden 10 En hjørnestensbedrift i fjellregionen - Staur Fjellbakeri 13 Å skape konkurransekraft ligger i Unils DNA 16 Salgsklar emballasje

Selv om det ikke finnes noe trendy, nyskapende ord for hva spedisjonsavdelingen på Våler driver med, betyr det på ingen måte at det ikke er spennende. Og veldig viktig for Unil. SPEDISJON – med hele verden som toll- og importområde

18 Siste nytt fra merkevarehuset 20 Hvor kommer det fra? - Bifangst 22 De kom kjøkkenveien 26 Ultraprosessert mat 30 Er prisveksten i Norge importert?

Nina Stokke Transport & Forwarding Manager

Side 26

Redaksjon: Julie Haugli Aarnæs (for tiden I permisjon) , Einar Aassved Storeide (I Julies fravær) , Nina Brendsrud-Andersen, Stefan Krogh, Anette Riise-Hanssen, Ingvild Wessel Lund, Hanne K.Aa. Fjeldstad, Jon Sæter og Creative Heads.

«Spør du et menneske under 30 år hva spedisjon er, kommer de bare til å svare «hæ?», men det er nå en gang det norske ordet for det vi driver med da», sier Nina Stokke, Transport & Forwarding Manager i Unil. Parallelt med at Unil var i stadig vekst, så man behovet for en egen spedisjons- avdeling, som kunne følge opp og ta ansvar for fortolling og import, i stedet for å benytte eksterne aktører.

område og med Nina som første ansatte. Siden den gang har avdelingen vokst til ni personer med stadig flere oppgaver. En todelt avdeling Unils spedisjonsavdeling er grovt sett delt inn i to fagområder; toll og transport. Alle varer som kommer fra utlandet må fortolles, uansett om det er en liten vareprøve eller en container full av vin. Tollvesenet må vite hvilke varer som ankommer landet, og alle pålagte avgifter skal betales. Unil har et eget tollsystem som er knyttet opp mot tollvesenet. Når en trailer passerer grensen

Spedisjon

Spedisjon er å organisere og gjennomføre godstransport, forsendelse eller mottagelse av varer for en annens regning, men i eget navn, mot en godtgjøring. Spedisjon omfatter også det å ekspedere, fortolle, lagre, omlaste og videresende gods. Spedisjon omfatter videre det å ha kontroll og tilsyn med all dokumenta- sjon tilknyttet oppdraget.

Ansvarlig redaktør: Hanne K. Aa. Fjeldstad

Side 8

DE KOM

Foto: Unil, Adobe Stock, Stefan Borup, Kjetil Barane.

(Kilde: Store norske leksikon).

Trykk: Printing Utgiver: Unil Utgitt: 2024

Side 22

I 2012 ble avdelingen etablert med spedisjonsrelaterte oppgaver som ansvars-

Side 2

Side 3

Unil merkevarehus

registreres ordren i tollsystemet. Unil mottar en kvittering fra Tollvesenet når fortollingen er godkjent. Hver eneste vare som importeres, uansett hvor den kommer fra i verden, skal klassi- fiseres med en åttesifret kode. Oppgir man for eksempel koden 44152000 vet alle at det er en trepall det er snakk om. «Hver gang en kategorisjef i Unil tar frem en ny vare, så må de spørre oss om vi kan klassifisere denne varen etter Tollvesenets regelverk. Til dette benytter vi oppslags- verket Tolltariffen. Frem til 2015 var dette en murstein av en fysisk bok, men nå er den heldigvis elektronisk. Da er vår jobb å finne ut hvilken kode varen skal ha basert på type vare og innhold», forklarer Nina. Hun forteller videre at de fleste varer er enkle å klassifisere, men matvarer er ofte vanske - ligere, og her spiller blant annet det faktum at Norge ønsker å beskytte sitt eget landbruk en viktig rolle. Nina trekker frem ribbe som eksempel.

slett svindyrt å importere. Men skulle det bli utsolgt for ribbe til jul, kan det åpnes for import ved at tollsatsene settes ned for en periode.» Tidlig inne i prosessene i Unil Riktig produktspesifikasjon er essensielt for å skape marginer. Matvarer som produseres helt eller delvis i Norge kan være pålagt betydelige avgifter. Ønsker man derimot å tilby en vare som ikke produseres i Norge, er det som regel avgiftsfritt. Korrekt produktspesifikasjon kan gi mye lavere tollsatser og igjen skape stor konkurransekraft for kjedene. «La oss si at vi hadde lagt inn tre kroner per kilo i toll for et produkt. Så oppdager vi at varen var oppført med feil tolltariffnummer, og at tollsatsen egentlig skulle vært ti øre.» Om spedisjonsavdelingen inkluderes i prosessen på et tidlig tidspunkt, kan de regne ut toll og frakt på varen, og slik sett avgjøre om det er noe poeng i å gå videre med produktutviklingen. Små endringer i hva en vare inneholder kan gi store utslag.

«Myndighetene legger opp til at vi skal spise norsk svinekjøtt, og da er det rett og

Hele verden som importområde Unil importerer fra hele verden, og inngår fraktavtaler med transportører. Ved å eie frakten har man kontroll på fraktkostnadene og ikke minst på at nasjonalt og inter- nasjonalt regelverk overholdes. «Det finnes en rekke krav til yrkestrans - port, som for eksempel kjøre- og hviletider, bruk av fartsskriver og tilgang på kjetting på vinterstid. At transportøren overholder regelverket kontrolleres gjennom revisjoner», understreker spedisjonsavdelingens lengst ansatte.

så velges beste aktør basert på en rekke kvalifikasjoner. Optimalisering av transporten Såkalt optimalisering av transporten er også en prioritert oppgave. Det handler om å frakte minst mulig luft per container. «Vi hadde et eksempel hvor det alltid ble booket 33 paller av en vare. Vi sjekket vekt på varen og fikk bekreftet at varen kunne stables. Dette medførte at vi kunne laste 66 paller i stedet for 33. La oss si du bestilte denne varen én gang i uken, da trenger du bare bestille to ganger i måneden i stedet for fire ganger i måneden. Da sparer vi mye penger.»

Er det tomt for First Price- brødposer i butikken går kanskje kunden til konkurrenten i stedet.

Unil sender ut tender, som kan sammen- lignes med anbud, til aktuelle transportører,

Hvis andelen kjøtt i en ferdigrett er under 20 % vil tollsatsen bli lavere enn om andelen er over 20 %. Da har du grunnlag for et rimeligere produkt til kunden.

Side 4

Side 5

Unil merkevarehus

Optimaliseringen gjøres ikke bare for å øke effektiviteten, men også for å etterlate et så lite miljøavtrykk som mulig. Derfor ønsker Unil å transportere mest mulig til sjøs, og i 2023 ble mye transport flyttet fra lastebil til skip. Corona-pandemien ble en øyeåpner Når Nina får spørsmål om hvordan spedi- sjonsavdelingen forholder seg til urolige tider i verden, forklarer hun at det er et før og et etter Corona. Som for de aller fleste slo pandemien ned som en bombe i Unil. For de som driver med toll og transport ble det fullstendig kaotisk. «Vi måtte kjempe om å få varer ut fra Østen», forteller Nina. Over natten ble det som man tilsynelatende hadde full kontroll på en vanskelig kamp. Markedet hadde riktignok alltid hatt sving- ninger, men dette var noe helt nytt. «Ledelsen i Unil bestemte at varene våre skulle til Norge, koste hva det koste ville. Da måtte vi være kreative. Vi begynte å bruke tog for å få varer ut fra Kina. Der vi tidligere kanskje hadde betalt 25 000,- for å få en container hjem, måtte vi nå ut med 125 000‚-. Mais fra USA ble fraktet ut via havner i Canada, hvor det var mindre utbrudd av pandemien. Marginene ble rett og slett sekundære, fordi vi måtte ta vare på kundene og ha varer tilgjengelig også i de aller mest nedstengte periodene.»

viktigheten av å ha en plan B dersom plan A bryter sammen. Siden den gang har Unil fått flere leverandører å spille på, og selskapet har vært bedre rustet i forbindelse med både krigen i Ukraina og konflikten i Rødehavet. «Vi forventet samme tilstander som under pandemien, men det har det ikke blitt. Det vi har merket mest i forbindelse med hendel- sene i Rødehavet er en økning i det vi kaller transportledetid. Nå må alle skip seile rundt Afrikas horn i stedet for gjennom Rødehavet, så vi må legge på ca. tre uker ekstra før varene er på plass.» En stolt aktør på Våler At lageret og spedisjonsavdelingen i sin tid ble etablert i den lille Østfold-kommunen Våler er ikke tilfeldig. Kommunen var svært positive til etableringen, og plasseringen er praktisk på flere vis. Fra Våler er det bare ti minutters kjøring fra Moss havn, som har en svært gunstig innseiling rett inn i Oslofjorden fra Nordsjøen. Veien er det dessuten kort ut på E6 og til ASKO i Vestby, samt ASKO Oslo - fjord rett over fjorden. Kjøreturen fra kontoret i Karenslyst Allé er på godt under en time. Nina og kollegaene hennes har et ønske om at spedisjonsavdelingen skal bli enda bedre kjent for alle i Unil. «Vi har i veldig mange år vært litt anonyme, kanskje, og folk har ikke visst helt hva vi driver med borti Våler. Men de siste årene har vi jobbet for å bli mer synlige i systemet, for vi kan – og vil – bidra med mye, og vi har kompetanse inn i et veldig sært område og regelverk.»

SMKEN AV NYSTEKTE CROISSNTER EN SØNDAG MORGEN KN IKKE BESK®IVES

Nina forklarer at spedisjonsavdelingen lærte utrolig mye av pandemien, særlig om

MÅ SMKES

UTVALGTE

Side 6

Unil merkevarehus

ULTRAPROSESSERT ER UT Flere matprofiler rapporterer om økende interesse for å lage maten fra grunnen av. Folk ønsker enkle og gode ideer til hva de kan lage av de ingrediensene de allerede har i kjøleskapet, og hvordan de kan bruke rimelige og gode råvarer til mange forskjellige retter.

BØNNER ER INN Ulike typer bønner blir mer og mer populært - coco de Paimpol, flageolets, cannellini, borlotti... Luksuriøst og godt tilberedt som smørbønner med smakfull spansk pølse, italienske kikerter med pasta eller hestebønner servert med spirer, bruschetta, kremost og posjert egg.

RESTAURANT TIL DETALJHANDEL Etter hvert som restauranter ser etter ekstra inntektsstrømmer utover bare å servere middag, opplever man spesielt i England at stadig flere restaurant-merkede krydder og sauser komme på markedet. I England tilbyr Bao flasker med plomme pickle ketchup og Gymkhana har lansert sine Michelin-nivå karrisauser i Whole Foods Market. Her i Norge har Døgnvill og Peppes lansert sine egne sortiment for dagligvare.

Side 8

Side 9

Unil merkevarehus

på å gi området en distinkt smak av lokalmat og entreprenørskap. «Vi synes vi holder til i en fantastisk flott region med nydelig fjellandskap, og Forollhogna nasjonalpark som nærmeste nabo. Klimaet er tørt, kaldt og veldig egnet for et industribakeri. Så vi trives utrolig godt her». Med plasseringen bakeriet har, er det naturlig for Staur å ha rene og lokale råvarer høyt på agendaen, og bruke lokale innsatsfaktorer så langt det lar seg gjøre. «Vi ønsker jo å bidra til lokal og regional verdiskaping og sikre norske arbeidsplasser og norsk matproduksjon. Det er det store fordeler med, også i et bære- kraftperspektiv», forklarer Dagfinn. Lønnsom og bærekraftig Det er liten tvil om at bærekraft blir stadig viktigere satsingsområde for mange næringsmiddelaktører, og da nye lokaler skulle bygges var det naturlig å se på mest mulig energi- og kostnadseffektive løsninger. «Vi har et viktig samfunns- ansvar, men vi er ikke større og sterkere enn at vi er nødt til å tenke lønnsomhet oppi det hele. Men når vi er lokalisert i en sånn fantastisk region med så flott natur, er det naturlig for oss å prøve å produsere mest mulig bærekraftig.» Under planleggingsfasen av nye lokaler var energibesparelse i søkelyset. Det ble bygget en

brønnpark med ti brønner for å utnytte bergvarmen. Brønnparken, med tilhørende varmepumpe, brukes både til oppvarming av produksjonslokalet i den kalde årstiden og til oppvarming av vann, men også til kjøling av produksjonslokalet på varme dager. Brønnparken, god isolering, skreddersydd ventilasjon og gjenbruk av varme fra ovner og produksjonslokalet, gjorde at Staur Fjellbakeri i første halvår 2023 reduserte strømforbruket med mer enn 45 % sammenlignet med første halvår 2021. Dette til tross for investering i mer produksjons- utstyr og økt produksjon. På taket er det nylig montert solcellepaneler, og det skal investeres i nytt produksjonsutstyr for å få ned forbruket av plast og kartong. Et viktig satsingsområde nå er å få ned forbruket av embal- lasje og ta i bruk mer miljøvennlig plast. «For ti år siden hadde vi ikke hatt muligheten til å gjøre disse tiltakene. Nå har vi gradvis bygget opp en mer solid balanse, som gjør at vi nå kan gjennomføre disse investeringene. Jeg må også trekke frem samarbeidet vårt med Innovasjon Norge, Tolga kommune og den lokale sparebanken for å få til dette». En viktig lokal hjørnestensbedrift Tolga er en liten kommune med i overkant av 1500 innbyggere. Med sine 40 ansatte er Staur Fjellbakeri

•STAUR FJELLBAKERI• hjøRNestens- bedriFT i fjELlREgionen EN

Med en snart 20 år lang historie, 40 ansatte og lokal forankring øverst i Østerdalen, har Staur Fjellbakeri kommet for å bli en av Tolgas viktigste bedrifter.

Vi søker et verdiskapende samspill mellom kunder, leverandører, medarbeidere og lokalsamfunnet. Vi er fokuserte på at vi har et medansvar for samfunnet rundt oss. Å ivareta samfunnsansvar, fellesskap og arbeidsmiljø er derfor viktig for vår virksomhetsstyring. Staur Fjellbakeri

Østerdøl med røtter i Trondheim

forteller leder for økonomi og administrasjon i Staur Fjellbakeri, Dagfinn Tangvik. «Vi har opp- arbeidet oss en stabil og lojal arbeidsstokk over lang tid, og det er utrolig viktig i en bedrift av vår størrelse i vår bransje. Tolga kan kanskje virke veldig perifert på mange, men vi ligger jo rett ved Riksvei 3, som er hovedfartsåren mellom nord og sør, og vi har aldri fått negative kommentarer på distribusjonen av produktene våre». En region med stolte mattradisjoner Fjellregionen er et område av Norge med stolt mattradisjon og med betydelig næringsmiddel- industri. På Røros finner man blant annet Rørosmeieret, Røroskjøtt og Røros Slakteri, Nortura holder til på Tynset, Synnøve Finden ligger i Alvdal. Mindre aktører som Eggen gårdsysteri i Vingelen og Galå- volden Gård på Røros er også med

Tar du av fra Riksvei 3 i Østerdalen ved Tynset og kjører nordøstover i retning Røros kommer du etter ca. 20 minutter til Staur Fjellbakeris moderne lokaler rett utenfor Tolga sentrum, med Glomma som nærmeste nabo. Opprinnelig ble bakeriet etablert i Trondheim tilbake i 2005, men da et næringsbygg i Tolga søkte leietakere flyttet bedriften til Fjellregionen (en samlebetegnelse på Østerdals-kommunene Alvdal, Tynset, Os, Tolga, Røros, Folldalen og Rendalen) i 2009. Da leiekon- trakten nærmet seg utgangen ble det besluttet at Staur Fjellbakeri skulle bygge sine egne lokaler og forbli på Tolga. I desember 2021 stod de nye lokalene klare. Mer om det senere.

Visste du at?

Staur Fjellbakeri leverer både stekeklare pizzabunner og ferdigpizzaer?

«Det var flere årsaker til at vi etablerte oss og forble på Tolga»,

Side 10

Side 11

Unil merkevarehus

Hamsterhjulet går bare raskere og raskere, og du vet aldri hva dagen bringer. Det er det som er så artig og givende med å jobbe i denne bransjen. Staur Fjellbakeri

KONKURRANSE- KRAFT Å SKAPE LIGGER I UNILS DNA Unils overordnede målsetning og mandat er å skape konkurransekraft for kundene sine. Hver dag året rundt jobber vi for å finne nye og gode løsninger som skaper økt konkurransekraft. Her får dere se tre av disse løsningene, som er resultater av godt samarbeid mellom ulike deler av organisasjonen vår.

en viktig arbeidsplass. Totalt syv nasjoner er representert i arbeids- stokken. «Vi er veldig fornøyde med våre ansatte. Mange har vært med oss lenge, og flere behersker ulike roller i produksjonen. Vi har et nokså lite lager. Ordrene kommer hver uke og varene skal leveres uka etter. Det er derfor nokså kort planleggingshorisont og periodevis kan det være veldig mye å gjøre. Under bygge- og flytteperioden stod folk på dag og natt. Det skal de ha all mulig honnør for», sier en stolt Dagfinn. 10 års samarbeid med Unil Samarbeidet med Unil går ti år tilbake. Første leveranse til stor- husholdning ble gjort i mars 2014, og under ett år senere leverte Staur Fjellbakeri pitabrød til butikk i Eldorado-serien. Siden fulgte både pizzabunner og nanbrød inn i sortimentet. «Samarbeidet med Unil har vært utrolig viktig for oss, og vi synes det har vært et godt samarbeid. Vi har truffet veldig mange fine ansatte i Unil, hvor noen også har vært og besøkt oss i bakeriet. Det synes vi er givende og vi er veldig opptatt av god kundekontakt», forteller Dagfinn engasjert.

norsk dagligvare, men han understreker at det må være en kontinuitet i etterspørselen for at leverandørene skal kunne drive optimalt og bærekraftig. «Jeg tror både vi på leverandør- siden og dagligvareaktørene vil dra fordel om man har en tankegang med litt lengre horisont». Aktuelle til alle måltider gjennom dagen Noe av det Dagfinn er mest stolt av Staur Fjellbakeri har fått til er at de kan levere produkter til alle måltider gjennom dagen, både til hverdags og til helgekosen. «Vi har rundstykker til frokosten. Vi leverer pizzabunner, ferske pizzaer, pitabrød og tortillabrød som alle passer til middag, men også til lunsj, mellommåltid og til tapas. Pizzabunnene kan til og med brukes til dessertpizzaer, for de som har prøvd seg på det.» En dag hos Staur Fjellbakeri er aldri lik den forrige, og det gjelder stadig å komme opp med nye varianter av produkter og nye smaker. Dette kan være utfordrende for en liten organisasjon, men bakeriet satser på styrke seg på flere områder, ikke minst innen produktutvikling. Dette er noe de må lykkes med for å være med i den fremtidige kampen om kundene.

Staur Fjellbakeris utsendte forteller at bakeriet generelt har et veldig godt forhold til

Har du prøvd... Eldorados pizzabunner til dessert? Fyll pizzaen med det søte fyllet du liker og stek den i ovnen på vanlig vis.

Side 12

Side 13

Unil merkevarehus

I front hos Kiwi Et av Kiwis viktigste mål som lavprisaktør er å bli oppfattet som billigst. For kunden starter handelen i det man krysser dørterskelen i butikken og kommer inn i inngangspartiet. Tradisjonelt sett har dette i mange butikker vært et stort tomrom eller preget av en rotete samling av varer. Det var dette området som var i søkelyset da Kiwi kom til Unil med ønske om hjelp til å utvikle et nytt konsept: Hvordan kan man utnytte inngangspartiet bedre til salg? Gjengen som jobber i Unils pakkeri på Våler tok opp hansken og snudde om på tanken med displayer. Ved å ha dem ved inngangspartiet og inne i selve butikken, var ønsket å bygge prisprofil tidlig i kjøpsstigen hos kunden. Ved hjelp av godt design og tydelig prising av varene i displayene skal det være opplagt for kunden at Kiwi presser prisene og er billigste aktør i lavprisseg- mentet. Dette kalles Klar for salg-displayer. Forespørselen fra Kiwi resulterte i et prøve- prosjekt som først ble rullet ut i tre butikker, hvor den største av dem var Kiwi på Sofiemyr i Nordre Follo kommune.

Statistikken viser økt salg av produkter som promoteres i Klar for salg-displayene. Kiwi har også benyttet en AI-løsning som har sett på om kundene har brukt mer tid i inngangspartiet i forbindelse med utrullingen av prosjektet. Et annet psykologisk aspekt ved prosjektet er at kunden i større grad blir tvunget til å vurdere å ta med seg handlevogn inn i butikken. Her finnes det med andre ord potensiale for mersalg. Hjemmeluksus som er framme i skoene Et spennende og særegent vareutvalg er noe av det viktigste for å skape konkurransekraft for supermarkedkjedene Meny og Spar. Her spiller Jacobs Utvalgte en helt essensiell rolle. Totalt finnes det omtrent 230 produkter i produktserien, som har historie tilbake til 2009. I utviklingene av nye produkter er det viktig å følge med på hva forbrukerne ønsker seg, og hvilke trender og behov som er gjeldende i markedet. Kundene som handler Jacobs Utvalgte, har gjerne mer kunnskap og interesse for mat enn den jevne forbruker.

Inspirasjonen til nye produkter hentes gjerne fra kulinariske opplevelser man har fått på reise i utlandet. Her, som i alle produkter fra Jacobs Utvalgte, vektlegges autentiske smaker og gode råvarer. Ved å utvikle produkter med andre smaker og eksotiske råvarer bidrar Unil med å dra kunder til Meny og Spar som kanskje ellers hadde tatt dagens måltid på restaurant eller lagt handelen til en delikatesse- forretning. Fast food per definisjon? Pizza på 3 minutter! I 2023 inngikk Unil+ sammen med Bakehuset en avtale med Deli de Luca om leveranse av alt av brød og bakevarer. Deli de Luca drifter Deli de Luca profi - lerte utsalgssteder samt ESSO og Tiger butikker. Dette har gjort

at samarbeidet med Deli de Luca har blitt mye tettere, og har gitt mulighet til å komme med ideer utover de produktene som lå inne i anbudet. Målet er hele veien å øke brutto fortjeneste i butikk og samtidig gi kunden en god opplevelse. Unil+ har utviklet en løsning som gjør at de kan benytte ovnene som allerede finnes i butikk til å steke ferske pizzaer. Bunner som er håndstrukket og stekt i vedfyrt ovn i Italia, toppes med fyll og er ferdige etter tre minutter i ovnen. På den måten får man et ferskt og smakfullt produkt til en god pris, hvor samtlige bestanddeler leveres av Unil. Produktet er enkelt å tilberede for de ansatte i butikk, gir en meget god brutto, og gjør at ESSO & Deli de Luca skiller seg ut i møte med konkurrentene.

For mange er ESSO & Deli de Luca redningen når man er i farta og trenger et kjapt måltid. Selv med dårlig tid, er det alltid et ønske fra kunde at produktene skal være så ferske som mulig. Unil+ sitt nye pizza-prosjekt, som rulles ut denne våren på ESSO stasjoner, treffer blink når det kommer til både tid og ferskhet.

Særlig resultatene fra Kiwi på Sofiemyr, som hadde lagt ned stor innsats for å bygge opp et fint torg ved inngangspartiene, gjorde at prosjektet ble videreført til hele kjeden fra høsten 2023. Til høsten i år vil man sannsynligvis beslutte om prosjektet blir gjort til en permanent løsning i Kiwi.

I første kvartal 2023 lanserte Jacobs Utvalgte to nye produkter med inspirasjon fra Sørøst-Asia: Gua Bao Kit og Money bag. Gua Bao er en type dampet brød fylt med krydret ribbekjøtt og teriyaki- saus. Serveres med syltede grønnsaker, koriander og hakkede peanøtter. Gua Bao har sin opprinnelse fra det kinesiske kjøkken.

Money bag er en variant av dumplings, populære i det asiatiske kjøkkenet. Jacobs Utvalgte Money bag er fylt med reker, koriander og chili. Etter 12 minutter i ovnen blir de sprø og

gyllenbrune. Serveres med soya- og ingefærsaus og asiatisk mangosalat.

Side 14

Side 15

Unil merkevarehus

Se kategorien samlet i stedet for hvert produkt hver for seg Når han skal nevne en produkt- kategori han er spesielt fornøyd med, nevner Einar rengjøring, hvor Unil var tidlig ute med å utvikle en bedre ytre emballasje enn merkevaren hadde. Her tok man for seg en hel serie av produkter samtidig og gjorde forbedringer, ikke bare ett og ett produkt. Einar tror dette er veien å gå fremover, og at også forbrukerne i mye større grad ser resultatet i hylla når man jobber slik. Motstridende krav og ønsker Einar er tydelig på at det ofte er utfordrende å forbedre kvaliteten på emballasjen på en måte som gagner både butikk og varelager. «ASKO skal ha en emballasje som kan tåle å bli håndtert gjennom deres lagre, enten det er snakk om manuelle eller automatiske lagre. Samtidig vil butikken ha embal- lasje som er superlett å åpne og putte i hyllene, og som ser fint ut. Om man utvikler en emballasje som fungerer veldig godt i butikk, kan den potensielt ha en svakhet som kan straffe seg i leddet i foran.»

ekstra synlig om emballasjen ikke er god nok. Det kan være en ganske omsten- delig prosess å endre emballasjen på eksisterende produkter. Iblant har man for eksempel et stort restlager med emballasje som må brukes opp før man kan gjøre endringer. I tillegg finnes det naturligvis et regelverk som må følges, og endringer på emballasjen fører til at man må bytte artikkelnummer, lage nytt design og visse tilfeller gjøre om på innholdet. Mange bestanddeler som til sammen tar lang tid. Med korte tidsfrister og mange varer som lanseres i hvert lanseringsvindu er det ikke alltid lett å fange opp alle detaljer når nye produkter skal ut på markedet. Her jobber man aktivt med å teste produktene på ASKO og Kiwi før de lanseres. Arbeidet med salgsklar emballasje startet i 2012 Salgsklar emballasje-prosjektet gikk i gang to år etter at leve- randørene selv sluttet å plassere varene sine i hyllene i butikkene. Første case ble pastaserien fra First Price. At Unil fortsatt, etter to år, ikke er fornøyd med emballa- sjen på serien, illustrerer på hvor utfordrende og tidkrevende det kan være å jobbe med salgsklar emballasje. «Iblant velger leverandøren for eksempel en ny kartongleverandør uten at vi blir informert, og så er man plutselig tilbake til start. Selv om den har blitt bedre er vi fortsatt ikke helt fornøyd med pastaserien», sier Einar.

Alle er enige om at emballasjen i mange tilfeller har forbedringspotensial. Men veien dit er ikke alltid like enkel når fremskrittet skal gagne både Unil, Asko og Kiwi. SaLGSKLar eMbaLLaSJe

Kristian Olsen Sandvik Driftskonsulent, Kiwi servicekontor

KIWI: «Når tapetkniven må frem, er ikke emballasjen god nok»

Kristian Olsen Sandvik jobber som driftskonsulent på Kiwis servicekontor i Lier. Blant hans viktigste oppgaver er ansvar for varebestillingssystemet (NGFLYT), kildesortering og emballasje. Han har vært to år i sin nåværende stilling, og hele 13 år i Kiwi totalt, blant annet som butikksjef. Han kjenner med andre ord behovene i kjeden svært godt. Kristian forteller at de i samarbeid med Unil har gjort en kart- legging i regi av ressurser fra Kiwis servicekontor og trainees fra butikk. De har vurdert ulike parametere ved emballasjen på en skala fra 1 til 4. Her vurderes alt fra om produktet er lett å åpne, om det er enkelt å plassere i hylla, enkelt for kunden å identifi - sere og om det er enkelt å resirkulere emballasjen. «Med hjelp av kartleggingen har vi funnet forbedringsmuligheter ved de ulike produktene. Her har vi identifisert alt fra behov for små forbedringer, til store feil som kan gi betydelige merkost- nader for butikk», forteller Kristian. Viktig å få justert nye produkter, før det er for sent Kristian sier at Unil er i en utfordrende posisjon som mellom- ledd mellom leverandørene og butikkene. Mye godt arbeid er gjort, men han er opptatt av at utviklingen må fortsette i positiv retning. Et viktig aspekt er å følge opp eksisterende produkter, og at man sørger for at kvaliteten opprettholdes, også etter at emballasjen har blitt endret. «Vi har fått til en del sammen med Unil, men jeg skulle nok ønske at vi hadde fått til mer.» Kristian understreker at så fort tapetkniven må frem for å åpne emballasjen, er det rom for forbedring. Da blir effektiviteten dårlige, og faren for at produktet kan bli ødelagt øker. Han forteller at man er avhengig av at hver enkelt butikk rapporterer feil for at emballasjen skal bli bedre. Samtidig må Unil være flinke på å prioritere salgsklar emballasje i møte med leverandørene.

Einar Storeide Senior Fagsjef Bærekraftig Emballasje.

Tidene med grå, anonyme esker med ukjent produktinnhold er i ferd med å ebbe ut. Den ytre emballasjen som omgir enkelt- produktene, skal være solid, enkel å håndtere og gjenkjennbar, både for automatiserte og manuelle lagre. I butikk er det blant annet viktig at emballasjen ikke er for tung, at den er lett å åpne for de ansatte, at man kjenner igjen hva som er på innsiden av esken og at emballasjen ser fin ut i hylla eller ASKO: «Hvis varen blir ødelagt her, kommer den heller ikke ut i butikk» Hos lagermedarbeider Trine Thorvaldsen hos ASKOs sentrallager for kjølevarer i Vestby, er det stabile forpakninger som gjelder. På arbeidsplassen hennes, hvor hun har ansvar for grunndata og sikring av god drift, går 70 % av alle varer gjennom lageret med hjelp av mekaniske roboter, uten å bli rørt av menneskehender. Varene kan stables opp til 36 meter i høyden.

på pall. Med andre ord ei solid smørbrødliste, hvor det ikke alltid er like lett å få krysset av alle punkter. Nye og eksisterende produkter Einar Aassved Storeide har tittelen Senior Fagsjef Bære- kraftig Emballasje. Han forteller at siden Unil er en av de største leverandørene til NorgesGruppen og såpass sterkt til stede både i butikk og på varelagre, blir det Lageret, med 220 ansatte, driftes så å si 24 timer i døgnet, syv dager i uken og mottar mellom 3500 og 4000 paller om dagen. «Om en pakke ikke er stabil, eller har for dårlig kvalitet på pappen eller limet, kan det gi store konse- kvenser. Varene kan bli ødelagt og anlegget kan stoppe opp.» Trine har forståelse for at butikkene ønsker perforeringer som er enkle å åpne, men på lageret ser man at disse fort blir ødelagt. Det er den gylne, men

Einar opplever solid engasjement hos både ASKO og Kiwi.

«Dette påvirker dem veldig direkte i hverdagen, og det er ikke akkurat vanskelig å se om emballasjen funker eller ikke når varene er på plass på lager eller i butikk.»

utfordrende middelvei som gjelder når det kommer til hvor solid emballasjen skal være. Trine understreker at hvis varen blir ødelagt hos ASKO kommer den heller aldri ut i butikk. Unil har et forbedringspotensial Trine synes Unil har blitt bedre på involvering, men at det fortsatt finnes et stort forbedrings- potensial. For som hun sier; de som arbeider hos ASKO vet best hvilken emballasje som ikke egner seg på

lager og fort kan bli skadet. «Vi har egne parametere for hvordan emballasjen oppfører seg i anlegget. Hver eneste DP (detaljistpakning) blir målt. Hvis den plutselig har blitt to centimeter høyere, har fått en ny type papp eller lim uten at vi har blitt varslet, påvirker det prosessene flere ledd inn i anlegget.»

Vi jobber egentlig i to ulike løp: Med eksisterende produkter og med nyheter. Det er mye enklere å ta tak i emballasjen i en utviklingsprosess med nye produkter, enn å endre produkter som allerede er ute i butikk.

Einar Storeide Senior Manager Sustainable Packaging

«Sammen blir vi gode. Heldigvis har vi god kultur i KIWI for å si ifra, både når noe er bra og når det trengs forbedring.»

Side 16

Side 17

Unil merkevarehus

Jacobs Utvalgte lanserer ny merkevarebyggende kampanje – Må smakes.

Ny undertøyserie Under er en serie med mykt og behagelig undertøy. Plaggene er laget av bambusviskose som er skånsom mot huden og fører fukt bort fra kroppen.

Vi ønsker å øke opplevelsen av god smak og kvalitet gjennom kommunikasjon som både er informativ og underholdende. Budskapet går ut på at Jacobs Utvalgte produktene Må smakes for å forstå hvor fantastiske de er. Verken de beste matbildene eller de mest fengende tekstene klarer å formidle den unike smaken. Smak må rett og slett oppleves. Vårt konsept oppfordrer til dette. Kampanjen går ut bredt i kanaler som gir høy oppmerk- somhet, dvs. du kan se filmen på Youtube, VGTV, digitale bannere på nettaviser, Facebook, Instagram og på utendørs boards i de store byene.

Side 18

Side 19

Unil merkevarehus

HVOR KOMMER DET FRA? BIFANGST – spennende nye arter i storhusholdningssortimentet

Eivind Wang Importsjef

Stian Torsdal Kategori og Innkjøpssjef Fisk og Sjømat

Visste du at? I Norge er det forbudt å kaste ut fangst. All bifangst må fraktes til et fiskerimottak for registrering.

De fleste sverger til laks og torsk når ukas fiskemåltider skal fortæres. Men i garnet er det ofte en lang rekke med andre spennende og smakfulle fiskearter. Disse artene har Unil jobbet med siden 2020.

de aller fleste kunder si at de ikke er interessert, og kanskje spesielt de som driver med kantinedrift, hvor det er viktig at alle skal få like mye på tallerkenen. Men kokkene i Nordsjøen har tatt utfordringen på strak arm og kompetansehevingen har vært enorm», forteller Stian entusiastisk. Isgalt i front Det var med den litt vanskelige torskefisken isgalt at Unils arbeid med bifangst startet. En fisk som smaker fantastisk og litt skalldyr- aktig, men som må håndfilleteres, og derfor har vært lite i bruk og i stor grad har gått til ensilering (dyrefôr). «Isgalten er spesiell. I tillegg til at den er avansert å håndtere, er det slik at man gjerne får den når man fisker etter blåkveite, som det er fangst på i bare en kort periode av året», forklarer Stian.

Norge i årevis og samtidig bidra til mer verdiskapning i Norge. I storhusholdningssortimentet finnes nå også gråsteinbit, brei- flabb, lange, lysing, lyr og brosme. De aller fleste artene får man som bifangst i forbindelse med fiske etter klassikerne torsk, sei og hyse. En av årets nyheter er skate. En fisk som er for de viderekommende når det kommer til tilberedning, men som har fantastisk smak. «Tenk nå har Stian ti nye arter fra norske fjorder og havstrekker som ikke fantes i sortimentet for tre-fire år siden. Det er utrolig gøy. Vi ser også på muligheter for tydeligere merking i Unils kataloger, slik at kunden tydelig kan se at den kjøper bifangst.»

kundene ved at man kan tilby noe unikt, som kan gi en konkurranse- fordel. I dag har Unil to produsenter som leverer varer på den samme «spekken». Ønsket er å få flere samarbeidspartnere, men mange store mottak ser ikke nødvendigvis fordelen av prosjektet, og ønsker heller å sende fisken ut av landet. I så måte er arbeidet med bifangst et prosjekt som i større grad setter små og mellomstore produsenter i arbeid. Både Stian og Eivind er enige om at interessen for bifangst finnes i markedet. Særlig hos enkelte kantiner som har særlig søkelys på bærekraft og restauranter som vil tilby noe annet enn naboen. På sikt kan kanskje også bifangst være aktuelt hos dagligvarekjedene, men det krever omstilling hos forbrukerne.

«I dag ønsker jo de fleste at fisken sin skal se ut som en Salma-loin (det tykke, øverste ryggstykket på fileten). Vekten skal alltid være den samme, og fisken skal være mer eller mindre som et maskinlaget stykke. Dette kan man på ingen måte forvente av bifangst.» Det er Stian Torsdal (eller «fiske- Stian», om du er dus), som har ansvaret for alt av sjømat i stor- husholdning hos Unil som forteller. Han overtok hovedansvaret for bifangst-prosjektet fra Eivind Wang. Eivind, som opprinnelig er ansvarlig for kjøttimport, startet prosjektet i forbindelse med at han hadde ansvar for Unils offshore-kunder, og da spesielt Equinor. Eivind forteller at Equinor ønsket å bli utfordret på sjømat, og spesielt fiskearter som av ulike grunner var borte fra menyen. «Det motsatte av hva kunden vil ha» Stian og Eivind forteller at bifangst-prosjektet på mange

vis handler om å gjøre det stikk motsatte av det kundene egentlig vil ha. I 2020 ble det gjennomført flere møter med Equinor, som kom med en forespørsel om det fantes alternativer til laks og torsk som de kunne servere sine ansatte i Nord- sjøen. Mange av kokkene som jobber offshore har god peiling på fisk, men tilbudet på plattformene bestod i all hovedsak de to aller mest klassiske fiskeartene. Og med det var ideen født. I det videre arbeidet så man at det aller meste av fisk som ikke var laks eller torsk ble eksportert til utlandet. Etter en stund kom det i gang et samarbeid med leverandøren Finefish, som nylig hadde bygget en fabrikk, og som viste stor interesse for at mer av bifangsten kunne forbli i Norge. Leverandøren skisserte så tre nokså essensielle utfordringer: Man kan ikke garantere for fangst hele året, ikke et jevnt volum og heller ikke en fast størrelse.

Eivind fortsetter:

«Et annet element er jo at de tradisjonelle fiskeartene har blitt veldig dyre, mens bifangsten fortsatt er relativt rimelig.» Hva bringer fremtiden? Det at Unil har satset på bifangst er ikke bare spennende for de som jobber med det, men det merkes også at dette gir en fordel ut mot

Karene tenker videre:

Etter hvert har det kommet nye arter til sortimentet

«Vi må bli villige til å kjøpe skjeve gulrøtter, akseptere at epler ofte er flekkete og at fisk kommer i ulik størrelse og at ikke alle arter er tilgjengelig hele året. Det er kanskje en del av det som er å ha et bære- kraftperspektiv; at vi aksepterer naturen mer for hva den faktisk er.»

Visste du at? Isgalt tilhører skolestfamilien som igjen er en del av torskefiskene. Arten lever i stor grad i de kalde havstrekkene langs Norskekysten, Spitsbergen, Færøyene, Island og Grønland.

Hva er bifangst? Bifangst er fangst av andre arter enn det man egentlig fisker etter. Iblant er bifangsten verdifulle fiskearter, skalldyr eller annet som i andre land ofte anses som delikatesser, og potensielt kan gi betydelig ekstrainntekt, men som i Norge ofte har gått rett til dyrefôr.

også. Unils ansvar- lige er glade for at

de får hente arter frem som har vært

«Hvis det er utgangspunktet, vil jo

glemt av de fleste i

Side 20

Side 21

Unil merkevarehus

DE KOM

Det er litt kult å gå til kunden å si at de kan nøye seg med én leverandør om de velger oss. Vi kan levere hundre prosent av det som trengs til middagsbordet, og har alt fra servietter til lys til kjøtt og is. Peter Hansen

Med ca. 1 500 kunder med varierende behov, fra Bømlo i nordvest til Lillesand i sørøst, hjelper det godt med lang og variert erfaring. Det har virkelig danske Peter Hansen, som har jobbet som selger hos Unil siden 2016.

Seilende pølsemaker fra Jylland «Jeg kan jo ikke lyve meg fra at jeg er dansk», humrer jyden Peter Hansen. I Unil har han vært siden 2016, og før den tid jobbet han i Orkla og etter hvert for et agentur - firma som Unil hadde avtale med. Da kontrakten med agenturfirmaet ikke ble fornyet, ble Peter rett og slett med over til Unil. Når han skal oppsummere hva han har gjort før den tid, kan Peter fortelle om alt fra arbeid i fengselsvesenet, noen år som soussjef på Radisson Blu Atlantic Hotel i Stavanger, samt en periode som kjøkkensjef på Børsen Spiseri i Svolvær. Før han gjorde «fjellape» av seg, var han dessuten åtte år til sjøs som stuert (den som har hovedansvaret for forpleiningen om bord på båter).

Peters hjemby er det lille ferie- stedet Blokhus, på nordvestkysten av Jylland. Det var også i vårt flate naboland at han tok utdanning som slakter/pølsemaker og senere til kokk. Får bruk for bakgrunnen sin nesten hver dag Peter har det som må sies å være en solid kundeportefølje på Sør- og Sør-Vestlandet, og i alt regner han seg frem til at han har ca. 1500 små og store kunder. Dette dreier seg om alt fra hoteller og kantiner, til anleggsplasser og fengsler. «Litt av alt», som Peter sier. På spørsmål om han får brukt bakgrunnen sin i jobben som selger kommer det kontant «Ja».

«Det er veldig kjekt å ha den bakgrunnen jeg har. Jeg kan

Peter Hansen Selger

Side 22

Side 23

Unil merkevarehus

Som seg hør og bør ser Peter mot hjemlandet når han skal anbefale en god og sommerlig fiskemiddag. Det kan være dejlig å være dansk i Norge også Ingredienser: Rødspette med nypotet og persillesaus Oppskrift

Iblant får jeg forespørsler fra hoteller og restauranter om jeg kan holde kurs for kokkeelever om kjøttsortering. Da har vi for eksempel et par timer hvor jeg viser dem hvordan man skal skjære opp en skinke. Det synes jeg er gøy, og det bidrar til at forholdet til kunden blir enda tettere Peter Hansen

4 stk.

rødspette nypoteter

500 gram

3 håndfuller

bredbladet persille

0,5 liter

kremfløte

2 stk.

sitroner

75 gram 1 teskje 150 gram

smør

maisstivelse

fortelle at å bruke et kjøttstykke i stedet for et annet kan gi betydelig bedre varekostnad og samtidig bevare kvaliteten på det man serverer», forteller han. Sterk motivasjon for jobben En viktig motivasjon for Peter er å kunne hjelpe kundene med å spare penger og gjøre bedriftene mest mulig motstandsdyktig mot prisstigning og annet som påvirker driften. Med sin bakgrunn som kokk er han også veldig glad i å lage sesongbaserte menyer. I samarbeid med kunden setter Peter opp kalkyler for hver rett. «Det er som jeg sier til kundene: Hvis du går konkurs i morgen har jeg én mindre kunde å besøke neste gang. En sunn økonomi er essensielt for både dem og meg.» En hjelpende hånd i julebordstria 2020 var et spesielt år for de fleste, og naturligvis også for de som har stor inntjening i julebord- sesongen. Én ting var de mange julebordene som ble avlyst, men noe kanskje like prekært var mangelen på arbeidskraft i for- bindelse med de julebordene som faktisk ble arrangert. Peter var i denne perioden i kontakt med et stort Choice-hotell (nå Strawberry) som han ønsket å selge vin til. I utgangspunktet sa de at de hadde avtale med en annen

leverandør, men da det viste seg at de manglet kokker til avviklingen av julebord fikk pipen en annen lyd. «Hotellet arrangerer store jule- bordshow med 700-800 gjester. Da jeg skjønte at de manglet kokk, sa jeg at vi kunne gjøre en byttehandel: Hvis dere kjøper vin av meg, kan jeg være kokk hos dere.» julebordkvelder, og i dag kjøper hotellet vin for over en halv million kroner av Unil årlig. Et behov for å møte kunden ansikt til ansikt Peter foretrekker å møte kundene sine ansikt til ansikt, og han tror det skaper en ekstra lojalitet og følelsen av at man hjelper hverandre. Det hele endte med at Peter figurerte som kokk på seks «Når de ser at jeg orker å komme ut til dem, hjelpe til med menyer og gi det lille ekstra, har de også lettere for å hjelpe meg. På den måten blir det ti ganger lettere å få hjelp hvis jeg har overskuddsvare eller noe som er på vei ut på dato.

hvetemel Salt Nykvernet pepper

Kok poteter i lettsaltet vann i ca. 15-20 minutter. Tilsett en klatt smør og en håndfull hakket persille rett før serve- ring

Gi fløten et raskt oppkok. Rør ut maisstivelse i litt vann og jevn fløten med dette.

Ha to håndfuller skylte og plukkede persilleblader, salt, pepper og saften av en sitron i en blender, hell fløten i blenderen og kjør i ca. 5 minutter, til sausen har en fin, lysegrønn farge.

Snu rødspetten i hvetemel, smak til med salt og nykvernet pepper. Stek rødspetten i rikelig med smør i ca. 3-4 minutter, på hver side, avhengig av størrelse. Server med sitron, persille, poteter og saus.

Side 24

Side 25

Unil merkevarehus

NOVA-klassifiseringen For å få et grep om hva ultraprosessert mat er, viser Joanna til

NOVA-klassifiseringen. Klassifiseringen ble introdusert i 2009 av professor i ernæring ved Universitet i São Paulo, Carlos Monteiro. Han var leder for et forskningsarbeid som så på sammenhengen mellom ultraprosessert mat og helse.

ULTRA- PROSESSERT MAT De siste årene har diskusjonen om sunn mat i stadig større grad blitt preget av debatten rundt ultraprosessert mat. Men hva vil det egentlig si at noe er ultraprosessert, og hvordan jobber Unil med dette?

NOVA-klassifiseringen deler mat inn i fire hovedgrupper

Ubehandlet eller minimalt prosessert mat. Det er råvarer som kjøtt, egg, frukt og grønt, men også mat som er gjort mer lettspiselig gjennom tørking, mosing, koking eller nedfrysing, eller som har blitt utsatt for andre prosesser som ikke tilfører salt, olje eller fett. Prosesserte ingredienser som er basert på råvarer i gruppe 1. Dette er ingredienser som er vanlig å bruke i mindre mengder i matlaging, slik som salt, sukker, sirup og smør. Prosessert mat, basert på en kombinasjon av matvarer fra gruppe 1 og 2. Maten i gruppe 3 har ikke så mange ingredienser. Hjemme- bakt brød, ost, hermetiserte og syltede varer, eller saltede nøtter er eksempler på prosessert mat. Ultraprosessert mat. Denne maten er industrielt fremstilt med flere ingredienser som ikke er vanlige på kjøkkenet hjemme, og råvarene kan ofte være omfattende bearbeidet. Eksempler på slik mat kan være margarin, brus, pølser og kjeks. Ultraprosessert mat blir gjerne mer aggressivt markedsført.

Joanna Bjørndal Produkt- og Varestrømskoordinator

Mette Almsbakken Senior Fagsjef Produktkvalitet og Ernæring

Det er ingen hemmelighet at både kunnskapen og engasje- mentet for sunt kosthold er stor i Unil. Nylig ble en liten uhøytidelig undersøkelse om temaet sendt ut internt. Den viste at av de 51 som besvarte undersøkelsen var 19 veldig opptatt av temaet, og bruker en del tid på å følge debatten og på å tenke over hva de spiser. 32 av respondentene følger med i debatten, mens det var ingen av de som deltok som ikke kjenner til begrepet ultraprosessert mat. Selv om hun ikke jobber direkte med ernæring, er Joanna Bjørndal svært oppdatert på temaet ultraprosessert mat og har fulgt forskningen på feltet i flere år. I det daglige jobber hun i storhushold- ning som Produkt- og Varestrøms- koordinator, men før hun begynte i Unil studerte hun ernæring ved Oslo Metropolitan University (OsloMet), hvor hun tok en mastergrad i samfunnsernæring. Joanna forteller at mye tyder på at inntak av for mye ultraprosessert

mat kan være skadelig. Man har lenge hatt søkelys på salt, sukker og fett, men flere studier tyder på at også andre faktorer som spiller inn. Den ekstra prosesseringen som gjør maten ultraprosessert ser ut til å påvirke matens kvalitet på en måte som er negativ for oss. Her er det fortsatt en del man ikke vet, men denne påvirkning handler om andre faktorer enn selve næringssammensetningen. Gjennom prosesseringstrinn, spesielt noen typer varmebe- handling, kan det dannes skadelige stoffer (for eksempel akrylamid). Matens struktur kan også endres, og dette kan påvirke fordøyelsen og kanskje også mikro- organismene i tarmen. Noen tilsetningsstoffer som utelukkende brukes i ultraprosesserte produkter ser dessuten ut til å påvirke tarmen på en negativ måte. Ultraprosessert mat er ofte lett å spise, i tillegg til at den er designet for å være lett å like. Man vet at et ultraprosessert kosthold gjør at man må spise mer for å bli mett,

og her kan konsistensen spille en rolle. Mye av den ultraprosesserte maten er myk, noe som kan føre til at man spiser mer på kortere tid. Dette kan være med på å forklare hvorfor sult- og metthetsregule- ringen påvirkes på en måte som gjør at man lettere overspiser med et kosthold med mange ultra- prosesserte produkter. Det er totalen som teller Selv om meningene er delte, viser stadig mer av forskningen at for mye ultraprosessert mat i kostholdet kan gi dårligere helse, hyppigere utslag av hjerte- og karsykdommer, diabetes, over- vekt og depresjon. Tidligere har summen av næringsstoffer; protein, fett og vitaminer bestemt oppfatningen om maten er sunn eller ikke. Nå ser man i større grad på kvaliteten som helhet og hvordan den påvirker kroppen, ikke bare hvilke næringsstoffer produktet inneholder.

seg opp i enkeltvarer, men at man ser at vi totalt sett spiser for mye ultraprosessert. Kostholdet burde i hovedsak bestå av råvarer, og vi vet fortsatt for lite om hvor store mengder av ultraprosessert mat som skal til før det gir helse- messige utslag», sier Joanna. I undersøkelser foretatt for cirka 10 år siden kom det frem at omtrent 60 % av det nordmenn tyder på den prosenten har økt de siste årene, spesielt i enkelte matvaregrupper, slik som brus og potetbaserte produkter. Hva gjør Unil? «Vi følger veldig nøye med på hva som skjer på feltet, selv om vi ikke jobber så veldig konkret med ultraprosessert mat ennå», sier Senior Fagsjef Produktkvalitet og Ernæring, Mette Almsbakken. handler i butikken er ultra- prosessert. Det er mye som

publisert. Disse danner grunn- laget for Helsedirektoratets nye kostholdsråd. Til tross for sammen- hengen mellom ultraprosessert mat og ulike helseutfordringer, er det ikke gitt noen spesifikke anbefalinger om ultraprosessert mat i NNR-rapporten. I stedet blir det gitt mer generelle råd som å begrense inntaket av snacks, godteri og brus, samt annen mat og drikke som inneholder mye salt, sukker og mettet fett. Når disse ordene skrives, er formuleringen av kostrådene fra Helsedirektoratet nettopp sendt ut på høring. Heller ikke her nevnes temaet ultraprosessert eksplisitt. Noen råd har blitt oppdatert, men hovedlinjene fra de gamle kost- rådene gjelder fortsatt. Søkelyset ligger på å begrense salt, sukker og mettet fett, og øke inntaket av fisk, grovt korn og grønnsaker. Det er også dette Unil har jobbet mest med de siste årene, og kommer til å fortsette med.

Det er mye enklere å drikke én liter eplejus, enn å spise ni epler som er mengden epler som skal til for å lage jusen. Det er også studier som viser at et daglig inntak av fruktjus er forbundet med vektøkning. Denne sammenhengen er ikke funnet ved inntak hel frukt

Tomat og basilikum

Joanna Bjørndal

Salt

Margarin

Hjemmebakt brød

I 2023 ble de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR)

«Poenget er kanskje ikke å henge

Side 26

Side 27

Unil merkevarehus

Page 1 Page 2-3 Page 4-5 Page 6-7 Page 8-9 Page 10-11 Page 12-13 Page 14-15 Page 16-17 Page 18-19 Page 20-21 Page 22-23 Page 24-25 Page 26-27 Page 28-29 Page 30-31 Page 32

Made with FlippingBook Ebook Creator