Se kategorien samlet i stedet for hvert produkt hver for seg Når han skal nevne en produkt- kategori han er spesielt fornøyd med, nevner Einar rengjøring, hvor Unil var tidlig ute med å utvikle en bedre ytre emballasje enn merkevaren hadde. Her tok man for seg en hel serie av produkter samtidig og gjorde forbedringer, ikke bare ett og ett produkt. Einar tror dette er veien å gå fremover, og at også forbrukerne i mye større grad ser resultatet i hylla når man jobber slik. Motstridende krav og ønsker Einar er tydelig på at det ofte er utfordrende å forbedre kvaliteten på emballasjen på en måte som gagner både butikk og varelager. «ASKO skal ha en emballasje som kan tåle å bli håndtert gjennom deres lagre, enten det er snakk om manuelle eller automatiske lagre. Samtidig vil butikken ha embal- lasje som er superlett å åpne og putte i hyllene, og som ser fint ut. Om man utvikler en emballasje som fungerer veldig godt i butikk, kan den potensielt ha en svakhet som kan straffe seg i leddet i foran.»
ekstra synlig om emballasjen ikke er god nok. Det kan være en ganske omsten- delig prosess å endre emballasjen på eksisterende produkter. Iblant har man for eksempel et stort restlager med emballasje som må brukes opp før man kan gjøre endringer. I tillegg finnes det naturligvis et regelverk som må følges, og endringer på emballasjen fører til at man må bytte artikkelnummer, lage nytt design og visse tilfeller gjøre om på innholdet. Mange bestanddeler som til sammen tar lang tid. Med korte tidsfrister og mange varer som lanseres i hvert lanseringsvindu er det ikke alltid lett å fange opp alle detaljer når nye produkter skal ut på markedet. Her jobber man aktivt med å teste produktene på ASKO og Kiwi før de lanseres. Arbeidet med salgsklar emballasje startet i 2012 Salgsklar emballasje-prosjektet gikk i gang to år etter at leve- randørene selv sluttet å plassere varene sine i hyllene i butikkene. Første case ble pastaserien fra First Price. At Unil fortsatt, etter to år, ikke er fornøyd med emballa- sjen på serien, illustrerer på hvor utfordrende og tidkrevende det kan være å jobbe med salgsklar emballasje. «Iblant velger leverandøren for eksempel en ny kartongleverandør uten at vi blir informert, og så er man plutselig tilbake til start. Selv om den har blitt bedre er vi fortsatt ikke helt fornøyd med pastaserien», sier Einar.
Alle er enige om at emballasjen i mange tilfeller har forbedringspotensial. Men veien dit er ikke alltid like enkel når fremskrittet skal gagne både Unil, Asko og Kiwi. SaLGSKLar eMbaLLaSJe
Kristian Olsen Sandvik Driftskonsulent, Kiwi servicekontor
KIWI: «Når tapetkniven må frem, er ikke emballasjen god nok»
Kristian Olsen Sandvik jobber som driftskonsulent på Kiwis servicekontor i Lier. Blant hans viktigste oppgaver er ansvar for varebestillingssystemet (NGFLYT), kildesortering og emballasje. Han har vært to år i sin nåværende stilling, og hele 13 år i Kiwi totalt, blant annet som butikksjef. Han kjenner med andre ord behovene i kjeden svært godt. Kristian forteller at de i samarbeid med Unil har gjort en kart- legging i regi av ressurser fra Kiwis servicekontor og trainees fra butikk. De har vurdert ulike parametere ved emballasjen på en skala fra 1 til 4. Her vurderes alt fra om produktet er lett å åpne, om det er enkelt å plassere i hylla, enkelt for kunden å identifi - sere og om det er enkelt å resirkulere emballasjen. «Med hjelp av kartleggingen har vi funnet forbedringsmuligheter ved de ulike produktene. Her har vi identifisert alt fra behov for små forbedringer, til store feil som kan gi betydelige merkost- nader for butikk», forteller Kristian. Viktig å få justert nye produkter, før det er for sent Kristian sier at Unil er i en utfordrende posisjon som mellom- ledd mellom leverandørene og butikkene. Mye godt arbeid er gjort, men han er opptatt av at utviklingen må fortsette i positiv retning. Et viktig aspekt er å følge opp eksisterende produkter, og at man sørger for at kvaliteten opprettholdes, også etter at emballasjen har blitt endret. «Vi har fått til en del sammen med Unil, men jeg skulle nok ønske at vi hadde fått til mer.» Kristian understreker at så fort tapetkniven må frem for å åpne emballasjen, er det rom for forbedring. Da blir effektiviteten dårlige, og faren for at produktet kan bli ødelagt øker. Han forteller at man er avhengig av at hver enkelt butikk rapporterer feil for at emballasjen skal bli bedre. Samtidig må Unil være flinke på å prioritere salgsklar emballasje i møte med leverandørene.
Einar Storeide Senior Fagsjef Bærekraftig Emballasje.
Tidene med grå, anonyme esker med ukjent produktinnhold er i ferd med å ebbe ut. Den ytre emballasjen som omgir enkelt- produktene, skal være solid, enkel å håndtere og gjenkjennbar, både for automatiserte og manuelle lagre. I butikk er det blant annet viktig at emballasjen ikke er for tung, at den er lett å åpne for de ansatte, at man kjenner igjen hva som er på innsiden av esken og at emballasjen ser fin ut i hylla eller ASKO: «Hvis varen blir ødelagt her, kommer den heller ikke ut i butikk» Hos lagermedarbeider Trine Thorvaldsen hos ASKOs sentrallager for kjølevarer i Vestby, er det stabile forpakninger som gjelder. På arbeidsplassen hennes, hvor hun har ansvar for grunndata og sikring av god drift, går 70 % av alle varer gjennom lageret med hjelp av mekaniske roboter, uten å bli rørt av menneskehender. Varene kan stables opp til 36 meter i høyden.
på pall. Med andre ord ei solid smørbrødliste, hvor det ikke alltid er like lett å få krysset av alle punkter. Nye og eksisterende produkter Einar Aassved Storeide har tittelen Senior Fagsjef Bære- kraftig Emballasje. Han forteller at siden Unil er en av de største leverandørene til NorgesGruppen og såpass sterkt til stede både i butikk og på varelagre, blir det Lageret, med 220 ansatte, driftes så å si 24 timer i døgnet, syv dager i uken og mottar mellom 3500 og 4000 paller om dagen. «Om en pakke ikke er stabil, eller har for dårlig kvalitet på pappen eller limet, kan det gi store konse- kvenser. Varene kan bli ødelagt og anlegget kan stoppe opp.» Trine har forståelse for at butikkene ønsker perforeringer som er enkle å åpne, men på lageret ser man at disse fort blir ødelagt. Det er den gylne, men
Einar opplever solid engasjement hos både ASKO og Kiwi.
«Dette påvirker dem veldig direkte i hverdagen, og det er ikke akkurat vanskelig å se om emballasjen funker eller ikke når varene er på plass på lager eller i butikk.»
utfordrende middelvei som gjelder når det kommer til hvor solid emballasjen skal være. Trine understreker at hvis varen blir ødelagt hos ASKO kommer den heller aldri ut i butikk. Unil har et forbedringspotensial Trine synes Unil har blitt bedre på involvering, men at det fortsatt finnes et stort forbedrings- potensial. For som hun sier; de som arbeider hos ASKO vet best hvilken emballasje som ikke egner seg på
lager og fort kan bli skadet. «Vi har egne parametere for hvordan emballasjen oppfører seg i anlegget. Hver eneste DP (detaljistpakning) blir målt. Hvis den plutselig har blitt to centimeter høyere, har fått en ny type papp eller lim uten at vi har blitt varslet, påvirker det prosessene flere ledd inn i anlegget.»
Vi jobber egentlig i to ulike løp: Med eksisterende produkter og med nyheter. Det er mye enklere å ta tak i emballasjen i en utviklingsprosess med nye produkter, enn å endre produkter som allerede er ute i butikk.
Einar Storeide Senior Manager Sustainable Packaging
«Sammen blir vi gode. Heldigvis har vi god kultur i KIWI for å si ifra, både når noe er bra og når det trengs forbedring.»
Side 16
Side 17
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Made with FlippingBook Ebook Creator