HVOR KOMMER DET FRA? BIFANGST – spennende nye arter i storhusholdningssortimentet
Eivind Wang Importsjef
Stian Torsdal Kategori og Innkjøpssjef Fisk og Sjømat
Visste du at? I Norge er det forbudt å kaste ut fangst. All bifangst må fraktes til et fiskerimottak for registrering.
De fleste sverger til laks og torsk når ukas fiskemåltider skal fortæres. Men i garnet er det ofte en lang rekke med andre spennende og smakfulle fiskearter. Disse artene har Unil jobbet med siden 2020.
de aller fleste kunder si at de ikke er interessert, og kanskje spesielt de som driver med kantinedrift, hvor det er viktig at alle skal få like mye på tallerkenen. Men kokkene i Nordsjøen har tatt utfordringen på strak arm og kompetansehevingen har vært enorm», forteller Stian entusiastisk. Isgalt i front Det var med den litt vanskelige torskefisken isgalt at Unils arbeid med bifangst startet. En fisk som smaker fantastisk og litt skalldyr- aktig, men som må håndfilleteres, og derfor har vært lite i bruk og i stor grad har gått til ensilering (dyrefôr). «Isgalten er spesiell. I tillegg til at den er avansert å håndtere, er det slik at man gjerne får den når man fisker etter blåkveite, som det er fangst på i bare en kort periode av året», forklarer Stian.
Norge i årevis og samtidig bidra til mer verdiskapning i Norge. I storhusholdningssortimentet finnes nå også gråsteinbit, brei- flabb, lange, lysing, lyr og brosme. De aller fleste artene får man som bifangst i forbindelse med fiske etter klassikerne torsk, sei og hyse. En av årets nyheter er skate. En fisk som er for de viderekommende når det kommer til tilberedning, men som har fantastisk smak. «Tenk nå har Stian ti nye arter fra norske fjorder og havstrekker som ikke fantes i sortimentet for tre-fire år siden. Det er utrolig gøy. Vi ser også på muligheter for tydeligere merking i Unils kataloger, slik at kunden tydelig kan se at den kjøper bifangst.»
kundene ved at man kan tilby noe unikt, som kan gi en konkurranse- fordel. I dag har Unil to produsenter som leverer varer på den samme «spekken». Ønsket er å få flere samarbeidspartnere, men mange store mottak ser ikke nødvendigvis fordelen av prosjektet, og ønsker heller å sende fisken ut av landet. I så måte er arbeidet med bifangst et prosjekt som i større grad setter små og mellomstore produsenter i arbeid. Både Stian og Eivind er enige om at interessen for bifangst finnes i markedet. Særlig hos enkelte kantiner som har særlig søkelys på bærekraft og restauranter som vil tilby noe annet enn naboen. På sikt kan kanskje også bifangst være aktuelt hos dagligvarekjedene, men det krever omstilling hos forbrukerne.
«I dag ønsker jo de fleste at fisken sin skal se ut som en Salma-loin (det tykke, øverste ryggstykket på fileten). Vekten skal alltid være den samme, og fisken skal være mer eller mindre som et maskinlaget stykke. Dette kan man på ingen måte forvente av bifangst.» Det er Stian Torsdal (eller «fiske- Stian», om du er dus), som har ansvaret for alt av sjømat i stor- husholdning hos Unil som forteller. Han overtok hovedansvaret for bifangst-prosjektet fra Eivind Wang. Eivind, som opprinnelig er ansvarlig for kjøttimport, startet prosjektet i forbindelse med at han hadde ansvar for Unils offshore-kunder, og da spesielt Equinor. Eivind forteller at Equinor ønsket å bli utfordret på sjømat, og spesielt fiskearter som av ulike grunner var borte fra menyen. «Det motsatte av hva kunden vil ha» Stian og Eivind forteller at bifangst-prosjektet på mange
vis handler om å gjøre det stikk motsatte av det kundene egentlig vil ha. I 2020 ble det gjennomført flere møter med Equinor, som kom med en forespørsel om det fantes alternativer til laks og torsk som de kunne servere sine ansatte i Nord- sjøen. Mange av kokkene som jobber offshore har god peiling på fisk, men tilbudet på plattformene bestod i all hovedsak de to aller mest klassiske fiskeartene. Og med det var ideen født. I det videre arbeidet så man at det aller meste av fisk som ikke var laks eller torsk ble eksportert til utlandet. Etter en stund kom det i gang et samarbeid med leverandøren Finefish, som nylig hadde bygget en fabrikk, og som viste stor interesse for at mer av bifangsten kunne forbli i Norge. Leverandøren skisserte så tre nokså essensielle utfordringer: Man kan ikke garantere for fangst hele året, ikke et jevnt volum og heller ikke en fast størrelse.
Eivind fortsetter:
«Et annet element er jo at de tradisjonelle fiskeartene har blitt veldig dyre, mens bifangsten fortsatt er relativt rimelig.» Hva bringer fremtiden? Det at Unil har satset på bifangst er ikke bare spennende for de som jobber med det, men det merkes også at dette gir en fordel ut mot
Karene tenker videre:
Etter hvert har det kommet nye arter til sortimentet
«Vi må bli villige til å kjøpe skjeve gulrøtter, akseptere at epler ofte er flekkete og at fisk kommer i ulik størrelse og at ikke alle arter er tilgjengelig hele året. Det er kanskje en del av det som er å ha et bære- kraftperspektiv; at vi aksepterer naturen mer for hva den faktisk er.»
Visste du at? Isgalt tilhører skolestfamilien som igjen er en del av torskefiskene. Arten lever i stor grad i de kalde havstrekkene langs Norskekysten, Spitsbergen, Færøyene, Island og Grønland.
Hva er bifangst? Bifangst er fangst av andre arter enn det man egentlig fisker etter. Iblant er bifangsten verdifulle fiskearter, skalldyr eller annet som i andre land ofte anses som delikatesser, og potensielt kan gi betydelig ekstrainntekt, men som i Norge ofte har gått rett til dyrefôr.
også. Unils ansvar- lige er glade for at
de får hente arter frem som har vært
«Hvis det er utgangspunktet, vil jo
glemt av de fleste i
Side 20
Side 21
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Made with FlippingBook Ebook Creator